Den såkalte delingsøkonomien utfordrer nasjonale regler for skatt, konkurransevilkår, arbeidstakerforhold og forbrukerrettigheter.
EU landene har håndtert disse utfordringene ulikt. Dette har lagt press på EU om å komme med retningslinjer om hvordan medlemslandene skal forholde seg til de nye forretningsmodellene. I dokumentet A European agenda for the collaborative economy understreker EU-kommisjonen at de nye forretningsmodellene kan skape muligheter for forbrukere og entreprenører.
Dette kan igjen bidra til nye jobber og vekst i EU. Målet med retningslinjene er å harmonisere regelverket på tvers av EU-landene.
Les mer om medlemslandenes ulike tilnærminger her:
EUs retningslinjer tar utgangspunkt i følgende spørsmål: Er virksomhetene i delingsøkonomien ansvarlig hvis det oppstår problemer? Hvilke skatteregler gjelder? Hvordan beskytter EUs lover forbrukerne? Hvilke regler for markedsadgang kan eventuelt innføres? Og hva avgjør om det er et arbeidstakerforhold?
Arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende?
Er en Uber-sjåfør en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende? Dersom Uber-sjåføren betraktes som en selvstendig næringsdrivende vil sjåføren ikke ha de samme rettighetene som følger av et arbeidstakerforhold, slik som sykepenger, feriepenger, trygd og forsikringer.
Virksomheter i delingsøkonomien som involverer en form for arbeidsoppdrag, slik som Uber og Upwork, anser seg ikke som arbeidsgivere, men som formidlere av arbeidsoppgaver som «kunder» eller selvstendig næringsdrivende velger å utføre.
EU-kommisjonen vektlegger at det er en risiko for at gråsoner, mellom det å være arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, utnyttes. Skillet må først og fremst avgjøres i medlemslandene. Det er dermed de nasjonale reguleringene og domstolene (både nasjonalt og på EU-nivå) som avgjør om det er snakk om et arbeidstakerforhold eller om de som tilbyr tjenester er selvstendig næringsdrivende.
EU oppfordrer medlemslandene til å:
- Vurdere om dagens regelverk er tilfredsstillende for å imøtekomme behovene til de som utfører arbeid i delingsøkonomien.
- Utarbeide veiledning om bruk av regelverket i lys av delingsøkonomien.
Skillet mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende bør avgjøres fra sak til sak, etter tre kriterier:
- Virksomhetene i delingsøkonomien sin styringsrett (for eksempel om plattformen bestemmer hvordan og når arbeidet skal utføres),
- Arbeidets art (for eksempel omfang og om det snakk om regelmessig arbeid), og
- Om arbeidet er betalt eller ikke (skille mellom frivillighet og arbeid).
Disse kriteriene for et arbeidstakerforhold ligner de vi finner i Norge og i andre medlemsland.
Spørsmålet om virksomhetene bør anses som arbeidsgivere står derfor ubesvart fra EU-kommisjonen sin side. Implikasjonene for arbeidslivet er ikke gitt stor oppmerksomhet fra EU-kommisjonen.
Hva med skatt, forbrukerrettigheter, ansvar og markedsadgang?
EU-kommisjonen er tydelig i skattespørsmålet; virksomheter og tjenestetilbydere i delingsøkonomien må betale skatt. Samtidig blir medlemslandene oppfordret til å forenkle dagens skatteregler i lys av delingsøkonomien. Kommisjonen oppfordrer virksomheter til å dele data og informasjon for skatteformål, altså på frivillig basis.
Videre oppfordrer EU medlemslandene om å sikre forbrukerrettigheter, og at privatpersoner som tilbyr tjenester ikke pålegges urimelige forpliktelser.
Hvem er ansvarlige hvis noe går galt? Virksomhetene i delingsøkonomien er ikke nødvendigvis erstatningsansvarlige for informasjonen som blir lagret på deres sider, men de er ansvarlige for de tjenester de tilbyr, slik som for eksempel betalingstjenesten til Uber. Kommisjonen oppfordrer virksomhetene i delingsøkonomien til å sørge for at innholdet på sidene deres er lovlig og fremmer tillit.
Det norske offentlige utvalget for delingsøkonomi, som skal være ferdig med sin utredning i februar 2017, skal også se på virkningene av delingsøkonomien for arbeidslivet. Utvalget vil trolig vurdere retningslinjene fra EU.
LO sier følgende om EUs retningslinjer i sitt notat om «samhandlingsøkonomien»: «Det er derimot ingen tvil om at EU kommer til å være opptatt av å fremme næringsinteressene i dette spørsmålet, med fokus på økt sysselsetting. Fagbevegelsen må derfor følge denne prosessen nøye i tiden framover».
