Det finnes ulike måter å utføre arbeid og å skaffe seg inntekt, både med og uten en arbeidsgiver. Forskjellene kan likevel være store på hvilke rettigheter og forpliktelser du har.
TRE VEIER TIL KRONER: Hvordan man arbeider og skaffer seg inntekt kan skje på flere formelle måter. Selv om inntekten kan være den samme, er det viktig å være obs på at tilknyttingsformen vil kunne gi helt ulike plikter og rettigheter.
Når det gjelder rettigheter i arbeidsmarkedet, deles sysselsatte ofte inn i tre hovedtyper av tilknytningsformer.
Disse er:
Kategoriseringen bygger på ulike vurderinger som gjøres etter ulikt regelverk, hvor både arbeidsrett, trygde- og skatterett spiller inn.
Det er ikke nødvendigvis alltid disse kategoriene, slik de kommer fram i arbeidsmarkedsstatistikken, reflekterer de juridiske begrepene.
Den første gruppen, arbeidstakere, er i et ansettelsesforhold, enten fast eller midlertidig ansatt, og har rett på for eksempel ferie-, syke- og dagpenger.
Arbeidstakere er også beskyttet av arbeidsmiljøloven som dekker store deler av arbeidslivet, og som er ambisiøs i sitt formål.
Formålet til Arbeidsmiljøloven (2005)
|
En ikke-ansatt lønnstaker mottar lønn (honorar) og skattes som lønnstaker.
Skillet mellom ikke-ansatte lønnstakere (frilansere) og lønnstakere med et ansettelsesforhold er viktig. Et ansettelsesforhold utløser nemlig en rekke rettigheter og plikter for arbeidstaker og arbeidsgiver.
Ikke-ansatte lønnstakere mangler en del rettigheter som ansatte har, både når det gjelder økonomi – for eksempel får man ikke feriepenger – og når det gjelder beskyttelse i henhold til arbeidsmiljøloven.
Arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift og trekker skatt for ikke-ansatte lønnstakere og arbeidstakere.
Skiftende begreperI dagligtale brukes ofte «frilanser» som en samlebetegnelse for arbeidstakere eller oppdragstakere som utfører avgrensede oppdrag uavhengig av tilknytning. Begrepene frilanser og oppdragstaker brukes gjerne om hverandre. |
Selvstendig næringsdrivende har eget selskap og skattes etter egne regler.
Selvstendig næringsdrivende driver for egen regning og risiko og kan velge mellom ulike selskapsformer, deriblant enkeltpersonforetak (ENK) og aksjeselskap (AS).
I sistnevnte tilfelle er det mulig å ansette seg selv i aksjeselskapet samtidig som eier tar utbytte.
Selvstendig næringsdrivende faller utenom en god del av folketrygden sine ordninger og må dermed ordne med blant annet forsikringer og pensjonssparing selv.
De viktigste forskjellene mellom ansatte, ikke-ansatte lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er vist i tabellen nedenfor:
Oversikt over rettigheter og plikter
|
||||
|
|
|
|
|
1. Arbeidstaker: «enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste» (aml § 1-8) |
||||
Omfattes | Betalt lønn og krav på feriepenger |
Arbeidsgiver trekker og betaler |
100 % dekning | Ja |
2. Frilanser / ikke-ansatt lønnsmottaker: en som mottar honorar for enkeltstående oppdrag uten å være ansatt |
||||
Omfattes i hovedsak ikke |
Honorar for hvert enkelt oppdrag. Ikke rett på feriepenger | Arbeidsgiver trekker og betaler | Ingen dekning første 16 dager, men 100 % dekning f.o.m. 17. dag | Ja |
3. Selvstendig næringsdrivende: en som driver for egen regning og risiko |
||||
Omfattes ikke | Betaling for hvert enkelt oppdrag/salg | Selv ansvarlig for dette |
Ingen dekning første 16 dager. 75 % dekning f.o.m. 17. dag |
Som hoved- regel ikke |
* Arbeidsmiljøloven ** ved arbeidsledighet
Kilder: Altinn og Nergaard & Øistad 2016
En utfordring både for midlertid ansatte (arbeidstakere med tidsavgrenset stilling), ikke-ansatte lønnstakere (frilansere) og selvstendig næringsdrivende er pensjonsrettigheter og da særlig tjenestepensjon.
Lønnstakere med kortvarige arbeidsforhold vil ha problemer med å opparbeide seg gode pensjonsrettigheter.
Selvstendig næringsdrivende og ikke-ansatte lønnstakere har ikke krav på tjenestepensjon, og er avhengig av egen pensjonssparing.
For noen grupper har også pensjonsspørsmålet vært trukket inn i kollektive forhandlinger.
Endringer i vente?De pågående endringene i pensjonssystemet (november, 2019) – blant annet at det skal innføres en individuell pensjonskonto – kan gjøre det lettere å holde oversikt for dem som ofte skifter arbeidsgiver. Det samme gjelder når kravet om minst 12 måneders ansettelse for opptjening av pensjon, oppheves. |
* * *
Artikkelen er hentet fra en oversikt i Fafo-rapporten «Kunst og kultur – organisasjoner i endring?» skrevet av Kristin Jesnes og Kristine Nergaard.
For en mer detaljert gjennomgang over ulike former å jobbe, les Fafo-rapporten Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv (2018)
For spørsmål knyttet til inn- og utleie av arbeidskraft, se vår temaside om dette. For spørsmål knyttet til deltidsarbeid, se vårt tema om arbeidstid. Spørsmål om midlertidige stillinger og ansettelsesvern – se vårt tema om Stillingsvern.
Relevante Fafo-rapporterDette er et lite utvalg av Fafos ferskeste forskning innen spørsmål som omhandler tilknyttingsformer til arbeid – ansettelse, frilans, selvstendig næringsdrivende eller lignende spørsmål knyttet til den såkalte plattformøkonomien. For en mer fullstendig oversikt, også over eldre rapporter, andre publikasjoner og vitenskapelige artikler, se Fafos forskningstema Ansettelsesformer. |
|
Kristine Nergaard: Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv. SluttrapportFafo-rapport 2018:38 |
|
Kristin Jesnes Approaches to atypical and precarious workFafo-paper 2018:21 |
|
Marianne Jenum Hotvedt and Natalie Videbæk Munkholm Labour law in the future of workFafo-paper 2019:06 |
|
Kristin Alsos, Kristin Jesnes, Beate Sletvold Øistad og Torstein Nesheim Når sjefen er en appFafo-rapport 2017:41 |
|
|