I en ny rapport om arbeidsinnvandrere og bolig, som er laget i samarbeid mellom Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Fafo, ser vi blant annet på hva slags hindringer arbeidsinnvandrerne støter på i det norske boligmarkedet.
Arbeidstakere som kommer fra europeiske land omfattet av EØS-avtalen, skal som hovedregel klare seg selv i boligmarkedet. Det stilles ingen krav til bolig for EØS-borgere. Unntaket er når arbeidsgiver stiller bolig til disposisjon.
Leiemarkedet er viktig
Leiemarkedet er viktigere for arbeidsinnvandrere enn for befolkningen generelt, ikke minst fordi mange ikke vet hvor lenge de skal bli i landet.
En typisk boligkarriere for arbeidsinnvandrere er at de går fra midlertidige og lite tilfredsstillende boforhold til mer stabile og ordentlige boliger etter hvert.
I starten er det mange som får bolig via arbeidsgiver, bor hos venner i bofellesskap, hybel, brakker eller til og med i campingvogner og telt. Kjøp av egen bolig skjer som regel i forbindelse med at familien flytter til Norge. Men dette varierer.
Noen fortsetter å jobbe i turnuser og pendler til hjemlandet i mange år.
Sårbart med bolig gjennom arbeidsgiver
Bolig gjennom arbeidsgiver kan noen ganger gjøre arbeidstakerne sårbare, fordi man ikke vil klage på arbeidsforhold i frykt for å miste bostedet. Leiesøkende arbeidsinnvandrere støter på språkproblemer og manglende kunnskap om norske lover og regler.
Den økonomiske situasjonen er dessuten avgjørende for hva man klarer å få tak i.
Det kan også være vanskelig å få lån i banken, enten fordi man ikke har fast ansettelse, at familien har for lav inntekt eller mangler egenkapital.
I rapporten ser vi også nærmere på situasjonen i fire ulike kommuner – Oslo, Bergen, Haram og Sarpsborg.
Les hele rapporten: Møte mellom internasjonalt arbeidsmarked og nasjonalt boligmarked
