Den første, som ble gjennomført i 2006, viste at rundt 20 prosent av bedriftene i bygg og anlegg hadde brukt arbeidskraft fra de nye medlemslandene. I 2009 hadde andelen bedrifter økt til over 30 prosent.
Det har altså blitt svært vanlig for norske bedrifter å ha østeuropeisk arbeidskraft på arbeidsplassene, selv om tallene ikke sier noe om hvor mange som er på den enkelte arbeidsplass.
Svært mange av bedriftslederne som er omfattet av undersøkelsen fra 2009, sier at de også i framtida vil satse på å bruke østeuropeisk arbeidskraft.
Du finner mer om dette i Fafo-rapporten: Norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraft.
Hva er forskjellen på arbeidsinnvandring og tjenesteinnvandring?
Det er flere måter å komme til Norge for å jobbe.
En arbeidstaker fra eksempelvis Polen kan være med sin polske arbeidsgiver på et oppdrag her i landet. Det regnes som en tjeneste og kommer inn under regelverket om fri flyt av tjenester i EU/EØS. Disse arbeidstakerne kommer derfor ikke med i statistikken over arbeidsinnvandrere, men kalles for utsendte arbeidstakere.
Det samme regelverket gjelder for en som er ansatt i et utenlandsk bemanningsselskap (vikarbyrå). Selvstendige næringsdrivende er også en del av den frie tjenesteflyten.
Siden 2004 har det vært mange som har kommet på såkalte tjenesteoppdrag (utsendte arbeidstakere). Fra 2006 til 2011 var det mellom 16 000 og 23 000 registrert per år.
Disse arbeidstakerne skal registreres hos skatteetaten (Sentralskattekontoret for utenlandssaker). Her har det vært problemer med mørketall – altså mistanke om at mange oppdrag ikke har blitt registrert.
Det kan derfor ha vært flere som har jobbet i Norge på tjenesteoppdrag i løpet av disse årene enn det tallene viser.
