En viktig målsetting med AAP, som ble innført i 2010, var å begrense overgangen til uførepensjon. Flere skulle bort fra trygd og over i arbeid. Dette er lettere sagt enn gjort, viser en ny Fafo-rapport. Om lag halvparten av de som mottar AAP ender opp med uføretrygd.
Den største gruppen AAP-mottakere er mellom 30 og 49 år, til sammen over 100.000 personer i 2012. 66 prosent av disse mottar arbeidsavklaringspenger i tre år eller lenger.
Arbeidsavklaringspenger skal gi personer som på grunn av sykdom og skade ikke er i jobb eller har inntekt til livsopphold. Formålet er å «avklare for arbeid». Dette betyr at man skal finne ut om personen kan fungere i vanlig arbeidsliv, og eventuelt hvor mye den enkelte kan jobbe.
AAP er en midlertidig helserelatert ytelse som kan gis i inntil fire år, men som kan forlenges ytterligere. Kravet er nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. Men det finnes ingen statistikk oversikt over hvilke diagnoser eller helseutfordringer disse personene har.
Ordningen med arbeidsavklaringspenger erstatter tre tidligere ordninger: yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
Lange stønadsperioder
I rapporten ser vi på hva slags tilknytning til arbeidsmarkedet personer hadde før de ble mottakere av AAP. Flertallet var i jobb før de mottok AAP. For de som er over 30 år, hadde nesten 80 prosent av mottakerne vært i jobb. Flertallet har allerede vært sykemeldte et helt år før de får arbeidsavklaringspenger.
Mange av mottakerne har svært lange stønadsforløp. Ikke minst personer i 30- og 40 årene, som også er den mest tallrike gruppen av AAP-mottakere.
Hvordan er så veien tilbake? Det å ha hatt jobb tidligere øker sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid. Samtidig er det slik at de som går lenge på stønad har en økt risiko for å ende opp med uførepensjon. Det vil si at mange mottakere av arbeidsavklaringspenger står et godt stykke unna arbeidslivet.
Én av fem unge forblir «uavklart»
Utfordringene med å bli integrert i arbeidsmarkedet er gjerne knyttet til utdanning og yrkeserfaring, som igjen ofte varierer med alder.
Blant de unge mottakerne (18-29 år) var det naturlig nok færre som hadde hatt jobb tidligere. Mange kom fra en eller annen form for utdanning. Samtidig var det over 70 prosent av disse som kun hadde grunnskoleutdanning. Det vil si at de ikke hadde fullført videregående opplæring. Lavt eller avbrutt utdanningsløp, kombinert med helseproblemer og liten eller ingen yrkeserfaring, gjør det svært vanskelig å komme ut i arbeid. Så mange som én av fem unge ender i en «uavklart» situasjon etter at de ikke lenger mottar AAP. Det vil si at de hverken er i jobb, utdanning eller mottar uførepensjon. Mange havner tilbake hos NAV på sosialhjelp. Mye tyder derfor på at ordningen med AAP ikke er den rette for mange i den yngste aldersgruppen.
Kvinner og personer med lav utdanning
Selv om alle kan oppleve å bli syke i løpet av yrkeslivet er det ikke tilfeldig hvem som blir mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det er som nevnt flest i alderen 30-49 år, og det er overvekt kvinner. Av alle mottakerne av AAP var 54 prosent kvinner. Blant personer i 30- og 40 årene var det 61 prosent kvinner. De har også gjennomgående lav utdanning, og da særlig de yngste mottakerne.
| Fafo-rapporten «Veier inn i, gjennom og ut av arbeidsavklaringspenger» er basert på registerdata over mottakere av arbeidsavklaringspenger, eller en av de tre tidligere helserelaterte ytelsene, for perioden 2004-2012. Rapporten dekker altså årene før AAP ble innført og to år etter at AAP ble innført |
