Før sommeren fikk LOs tillitsvalgtpanel en rekke spørsmål om IA-avtalen. Arbeidsplassene er nemlig utpekt til den viktigste arenaen for et inkluderende arbeidsliv. Resultatene er avhengige av et godt samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud. Så hvordan står det egentlig til?
Litt lunkent
Det kan virke som om stemningen er litt lunken. Det er bare 26 prosent som er helt enige i en påstand om at ledelsen og tillitsvalgte samarbeider godt om IA-arbeidet. 24 prosent er delvis enige, så til sammen er det halvparten som svarer at samarbeidet fungerer.
Under halvparten (45 prosent) svarer at de tillitsvalgte ofte blir involvert i IA-arbeidet. Det er en betydelig andel – over 30 prosent – mener at de i liten grad blir involvert. I tillegg er det slik at bare drøyt 40 prosent av de tillitsvalgte mener at avtalen fungerer som et verktøy for å oppnå virksomhetens målsettinger.
Samtidig er det over 60 prosent av de tillitsvalgte som svarer at ledelsen er opptatt av IA-arbeidet. Det er også rundt halvparten som sier seg helt eller delvis enige i at ledelsen er opptatt av det forebyggende arbeidsmiljøet.
Figuren nedenfor viser hele svarfordelingen. Trykk på bildet for å se figuren i en større versjon.
Hindre at folk faller ut av arbeidslivet
Formålet med IA-avtalen er å opprettholde en høy aktivitet i arbeidsstyrken ved å hindre at personer av ulike grunner faller ut av – eller aldri kommer seg inn i – arbeidsmarkedet. Vekst og fall i sykefraværet har likevel vært det mest omdiskuterte målet på om avtalen virker.
Les mer: Inkluderende arbeidsliv: Kampen mot mistrivsel og sykefravær (arbeidslivet.no, mars 2014).
|
Avtalen om et inkluderende samarbeid (IA-avtalen) runder 15 år i høst. I oktober 2001 undertegnet Stoltenberg I-regjeringen og partene i arbeidslivet den første intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA). Siden har avtalen blitt revidert og fornyet hvert fjerde år. Siste gang var i mars 2014, og da ble avtalen fornyet med virkning ut 2018. Les avtalen her |
SINTEF har evaluert IA-avtalen. Ifølge rapporten fra 2013 er 60 prosent av norsk arbeidstakere omfattet av IA-avtalen. Forskerne konkluderer med at det er et godt partssamarbeid rundt denne avtalen, med god forankring hos partene.
Likevel er mange misfornøyd med hva IA-avtalen har ført til, som for eksempel et strengt og lite effektivt system når det gjelder oppfølging av sykmeldte og begrenset oppfyllelse av IA-avtalens delmål.
I 2014 ble det gjort endringer i reglene for oppfølging av sykmeldte. Arbeidsgivers rapporteringsplikt etter ni ukers sykefravær falt bort. I tillegg ble NAVs muligheter til å iverksette sanksjoner for arbeidsgivere som ikke sender inn oppfølgingsplaner eller møter i dialogmøter fjernet.
Få med flere med nedsatt funksjonsevne
En av målsettingene med IA-avtalen er å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Vi spurte de LO-tillitsvalgte om deres erfaring. De tok standpunkt til følgende påstand: «Min virksomhet er opptatt av å inkludere personer som står utenfor arbeidslivet». Det var bare 15 prosent som sa seg helt enig i denne påstanden. 18 prosent var delvis enig. Til sammen var det altså én av tre som mente dette (mer informasjon i figuren).
82 prosent av de tillitsvalgte i vårt panel, og som fungerer ute på en arbeidsplass, er i en virksomhet med IA-avtale. I offentlig sektor oppgir nesten alle (97 prosent) at de jobber i en IA-virksomhet. IA-avtale. Den laveste andelen er i privat tjenestesektor, der 63 prosent svarer at deres bedrift har en IA-avtale. Det var bare tillitsvalgte omfattet av avtalen som fikk oppfølgingsspørsmål om sine erfaringer.
Når det gjelder tillitsvalgtes opplæring i IA-arbeidet, så kom det fram følgende:
- Nesten 70 prosent av de tillitsvalgte har fått opplæring i IA-arbeidet.
- Flertallet har fått opplæring av arbeidsgiver (58 prosent). Men det er også mange som har blitt skolert i regi av NAV (46 prosent) eller i eget fagforbund (32 prosent). Som svarandelene viser, så er det mange som har fått opplæring flere steder.
