|
Artikkelen er ett av ni portretter hentet fra Fafo-rapporten Kvinner i fagbevegelsen 2013, utgitt i anledning av hundreårsjubileet for allmenn stemmerett for kvinner. |
Dette sa daværende LO-sekretær Liv Buck til Aftenposten i 1985. Kjønnskvotering har vært et stridsspørsmål innad i LO i mange tiår og er det fremdeles.
Selv fikk Liv Buck plass i LO-ledelsen i 1971 uten noen form for kvotering og etter en hard kamp mot hele makteliten. I LOs historie kan man lese at:
«Det kunne synes ganske opplagt og ukontroversielt at LO i 1971, på bakgrunn av kvinnenes sterke frammarsj i arbeidslivet og med en stadig økende andel av LOs medlemmer skulle få en kvinne inn i toppledelsen. Men slik var det slett ikke.»
Liv Buck var den første kvinnen i LOs ledelse. Hun ble valgt av representantskapet fordi den kongressvalgte Thorleif Andreassen skulle gå av. Liv Buck vant med 61 mot 56 stemmer etter at LOs kvinnenemnd hadde kjempet hardt for å få en kvinne inn i ledelsen. På denne tiden var drøyt 20 prosent av LOs medlemmer kvinner. Valget trosset innstillingen fra en samlet valgkomité, som ville ha Odd Isaksen fra Bygningsarbeiderforbundet. Det var bygningsbransjens tur – kvinnerepresentasjon ble sett på som irrelevant i motsetning til sektor. Den mektige LO-lederen Tor Aspengren var også imot at Liv Buck skulle velges.
Hennes eget forbund, Handel og Kontor, var lojalt mot byggesektorens interesser. Men en mannlig representant for «kvinneforbundet» Bekledning sa: «Når vi nå kan velge en dyktig kandidat, som også er kvinne, hvorfor skal vi ikke da gjøre det?» Kanskje det ble tungen på vektskålen for den historiske hendelsen.
Allerede to år etter valget til LO ble det i forbindelse med stortingsvalget spekulert i om Liv Buck kom til å bli sosialminister i Trygve Brattelis regjering. Men det skjedde ikke, og hun ble værende i LO i hele 18 år.
Før hun ble valgt inn i LOs ledelse, hadde Liv Buck siden 1969 hatt jobben som LOs kvinnesekretær. I årene som kvinnesekretær var hun blant annet engasjert i opplæring av hjemmeværende kvinner.
Disse yrkesskoleringskursene foregikk på en rekke steder i landet, og det største hinderet for kvinners deltakelse var plassering av barna mens kursene pågikk.
Liv Bucks drøm var at det kunne arrangeres kurs hvor hele familien kunne delta, og hvor det ble ordnet med barnepass. Dette er noe som fremdeles bare er en drøm i de aller fleste tilfeller.
Kilder: Diverse avisartikler og LOs historie 1969–2009, bind 3 (Trond Bergh 2009)
Les hele rapporten her:
|
|
| Kristine Nergaard, Mona Bråten og Anne Mette Ødegård: | |
|---|---|
 |
Kvinner i fagbevegelsen 2013 – representasjon i LO og forbundene(Fafo-rapport 2013:10) Oppdragsgiver: LO |
- Fra Oslo
- Jobbet i forsikringsbransjen
- Forbundsstyremedlem i Handel og Kontor fra 1960
- Ansatt som kvinnesekretær i LO i 1969
- Valgt som LO-sekretær i 1971
- Førstesekretær i LO fra 1977 til 1989
- Styremedlem i Industrifondet, Distriktenes utbyggingsfond og i Garanti-instituttet for eksportkreditt
- Døde i 2012, 83 år gammel
