Bygg og anlegg:
Kortere kjeder – mindre sosial dumping?
Flere byggherrer stiller nå krav om færre ledd i kontraktkjeden. Det vi si at en hovedentreprenør for eksempel ikke kan ha flere enn to underentreprenører i et bygge- eller anleggsprosjekt. I den nye strategien mot arbeidslivskriminalitet åpner nå regjeringen for kjedebegrensning.
Kjedebegrensninger har på kort tid seilt opp som et tiltak for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminialitet. Gjennom egne kontraktklausuler kan det stilles krav om slike begrensninger. Fafo-forskerne Line Eldring og Rolf Andersen har samlet foreløpige erfaringer med og synspunkter på dette tiltaket i bygg og anlegg.
- Les mer i Fafo-notatet: Kortere kjeder – mindre sosial dumping?
Poenget med færre ledd i kjeden er at det blir enklere å ha kontroll med at underleverandørene opptrer seriøst. Arbeidstilsynets erfaringer er at ulovlige lønns- og arbeidsbetingelser oftest forekommer hos utenlandske virksomheter nederst i en leverandørkjede. Skatteetaten har påvist storstilt fiktiv fakturering, med uttaksledd langt ned i kjeden, som en stor utfordring i byggenæringen.
Hva har blitt gjort?
Statens vegvesen, Statsbygg, Jernbaneverket og Forsvarsbygg har nå innført krav om begrensninger i antall underleverandører. Det vanligste er maksimalt tre ledd (det vil si to ledd under hovedleverandør). Her er noe av det som har blitt gjort:
- Statens vegvesen bestemte i 2013 at det maksimalt skal være tre ledd i deres leverandørkjeder. Altså to ledd under hovedentreprenør.
- Statsbygg har bestemt at det skal være maksimalt to ledd under hovedentreprenør (også fra 2013)
- Oslo kommune innførte i juni 2014 at det skal være maksimalt to ledd under hovedentreprenør. Eventuelle unntak skal forhåndsgodkjennes av kommunen.
- Skien kommune vedtok i september 2014 at det normalt bare skal være én entreprenør under byggherren. Hovedentreprenøren kan få tillatelse til et ekstra ledd i kjeden dersom det er gode grunner til det.
- I tillegg har noen større private entreprenører innført kjedebegrensninger, i ulike former.
Det er kort tid siden disse kjedebegrensningene ble innført. Derfor er det for tidlig å si noe om hvilken effekt de har hatt. I disse virksomhetene er det også innført andre tiltak for å motvirke sosial dumping.
«Alle» er positive, men..
Så å si alle informantene i undersøkelsen er positive til kjedebegrensninger. Men, det er uenighet om tiltaket bør bli en del av regelverket for offentlige anskaffelser. Så langt er kjedebegrensninger noe som har blitt iverksatt «lokalt», i statlige virksomheter, kommuner og hos entreprenører. Arbeidstakersiden vil gjerne ha kjedebegrensninger inn som en sentral bestemmelse, mens arbeidsgiversiden ikke ønsker dette. Spørsmålet om hva slags krav som kan/bør stilles i forbindelse med offentlige anskaffelser er aktuelt i forbindelse med det såkalte forenklingsutvalgets innstilling (NOU 2014:14).
Eser ut i bredden?
En bekymring for dette tiltaket er at dersom lengde på kjedene reduseres, så kan «bredden» utvides. Det vil si at det blir mange leverandører rett under hovedentreprenøren, og at dette ikke nødvendigvis blir lettere å kontrollere. De fleste som er blitt intervjuet i forbindelse med Fafo-notatet, mener likevel at disse «viftene» neppe blir like brede som kjedene er lange.
