Har siden 2002 ført til et stort skifte innenfor dansk fagorganisering.
Er frittstående fagforeninger/-forbund. Inngår med andre ord ikke i større allianser, à la LO. Kan ha en svært broket medlemsmasse, med arbeidstakere fra et bredt spekter av yrker eller fag.
Kalles også kristne fagforeninger, siden Kristelig Fagforening (Krifa) har vært en sentral premissleverandør.
Har ofte langt lavere kontingenter enn tradisjonelle fagforeninger/-forbund. Er i all hovedsak motstandere av bruk av streik og tariffavtaler, til fordel for forhandlinger og bruk av voldgift. Er ikke lokalt representert i form av tillitsvalgte.
Kritikere mener det er mer snakk om forsikringsselskaper enn egentlige fagforeninger.
Har hatt en sterk vekst i medlemsmassen siden årtusenskiftet, på bekostning av blant annet dansk LO. Har rundt en tiendedel av danske arbeidstakere som medlemmer.
Sentralt i framveksten står en lovendring i 2002. Her ble kravet om at a-kassene – dagpengeordningene som i Danmark administreres av fagforbundene – skulle være begrenset til ett bestemt yrke eller fag fjernet. I 2010 ble det i tillegg foretatt kutt i fradraget for fagforeningsmedlemskap.
Dansk LO har kjørt en kampanje hvor de argumenterer for at gule fagforbund er snyltere på kollektive avtaler som den tradisjonelle fagbevegelsen kjemper fram. Tradisjonelle fagforeninger har også krevet at de «gule» skal måtte betale en viss sum for de overenskomster som deres medlemmer passivt får fordeler av.
Gule fagforbund synes også å være mindre villige til å gå til retten. Fra mai 2011 til juni 2012 var kun ett gult fagforbund representert i Danmarks to høyeste rettsinstanser, blant 45 saker hvor fagforeninger var involvert. Riktignok representerer da også gule fagforeninger en langt mindre andel av arbeidstakerne.
Danmarks største og eldste gule fagforening er Kristelig Fagforening. Frie Funktionærer, Business Danmark, Det Faglige Hus og Danmarks Frie Fagforening er eksempler på andre.
I likhet med i Norge, står også i Danmark enkelte fagforbund utenfor forbundsallianser uten at disse deler flere kjennetegn med gule fagforeninger. Dansk Journalistforbund og Ingeniørforeningen i Danmark er to eksempler på dette.
Betegnelsen «gul» kan komme fra fransk, hvor fargen også brukes om streikebrytere. Enkelte kritikere mener også de burde kalles «blå» fagforeninger, da de mener de i det store og hele pleier arbeidsgivernes interesser.