Norge 1990–2012: Fristillingenes tiår

Noen av de mest omfattende reformene i Norge de siste tiårene har dreid seg om offentlig sektor. Dette er ett av temaene i landrapporten om Norge – Ombyggingens periode – som ble lagt fram i forbindelse med NordMod-prosjektet 16. april.

– Det har utviklet seg en mål- og resultatstyring for offentlig sektor som få ville ha spådd for 20 år siden, sier prosjektleder Jon M. Hippe.

Begivenhetsrike tiår

Forskerne bak landrapporten om Norge i perioden 1990-2012 mener at det peker seg ut noen store endringsprosesser som har preget utviklingen i offentlig sektor de siste tiårene:

• Post, tele, kraft og NSB har blitt fristilt. Disse klassiske statlige tjenestene har blitt skilt ut fra statsforvaltningen og drives i dag som forretningsmessige virksomheter, men med betydelig statlig eierskap. Dette er prosesser som har pågått under ulike regjeringer og med bred partipolitisk støtte. Viktige drivkrefter for denne utviklingen har vært: teknologiske endringer, krav i EØS-avtalen, nye konkurransekrav og endret syn på statens rolle
• Markedstenkning i offentlig sektor. Det har blitt en mye større bruk av mål og resultatstyring både i statlig og kommunal forvaltning. Dette har ført til en sterk vekst i forvaltningsbedrifter, særlovselskaper, statsforetak, helseforetak og kommunale og interkommunale foretak og aksjeselskaper. En viktig del av denne prosessen var overføringen av sykehusene til staten og etablering av egne statlige helseforetak. Tre av fire kommuner har tatt i bruk markedsbaserte styringsprinsipper i en eller annen form.
• Konkurranseutsetting og kjøp av private tjenester. Det har vært en sterk vekst i kjøp av tjenester fra private i løpet av denne perioden.  Bruk av private aktører har for eksempel vært en forutsetning for å oppfylle løftet om full barnehagedekning fra den rødgrønne regjeringen.

På bakgrunn av denne utviklingen er det helt klart at vi trenger en ny modell for styring og ledelse i offentlig sektor, mener prosjektleder Jon M. Hippe.

Politisk strid om konkurranseutsetting

Det som er mest politisk brennbart er spørsmålet om konkurranseutsetting av tjenester som skole, helse og omsorg. Det er bare 15 prosent av kommunene som benytter konkurranseutsetting innenfor disse områdene, men disse kommunene representerer samtidig rundt 40 prosent av Norges befolkning.

Fordi det er så mange større kommuner som er omfattet, er det totalt sett en vekst på dette området.

Holdningen til konkurranseutsetting på disse områdene følger den klassiske høyre-venstreaksen i befolkningen. 18 prosent av rødgrønne velgere ønsker mer konkurranseutsetting innenfor tjenester for eldre, mens 60 prosent av borgerlige velgere sier det samme.