Skip to main content

Kjøligere framtid for nordisk sysselsetting?

Med mindre dagens trend snus, vil andelen sysselsatte i Norden dabbe av mot 2030.

<p>TRE SCENARIOER: Den blå linjen viser utviklingen av andelen personer i arbeidsfør alder som er i jobb i de nordiske landene. De tre linjene med ulike retninger er framskrivninger basert på: 1: Gjennomsnittet av islandske og norske sysselsettingsrater i perioden 2000–2013 (lilla). 2. Endringstakten i Nordens samlede sysselsettingsgrad i perioden 2000–2013 (grønn). 3. Gjennomsnittet av finsk sysselsettingsgrad i perioden 2000–2013 (rød).</p>

TRE SCENARIOER: Den blå linjen viser utviklingen av andelen personer i arbeidsfør alder som er i jobb i de nordiske landene. De tre linjene med ulike retninger er framskrivninger basert på: 1: Gjennomsnittet av islandske og norske sysselsettingsrater i perioden 2000–2013 (lilla). 2. Endringstakten i Nordens samlede sysselsettingsgrad i perioden 2000–2013 (grønn). 3. Gjennomsnittet av finsk sysselsettingsgrad i perioden 2000–2013 (rød).

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 21. januar 2015
  • Eldre artikkel

21. januar 2015

Eldre artikkel

Vil sysselsettingsraten – andelen av befolkningen i arbeidsfør alder som er i jobb – falle eller synke fram mot 2030?

Svaret på dette spørsmålet vil påvirkes av en rekke usikre forhold, som konjunkturer, økonomisk politikk, teknologisk utvikling, produktivitetsvekst og arbeidsstyrkens fordeling og kompetanse.

Under arbeiderkongressen til den nordiske fagbevegelsens samarbeidskomité (SAMAK) 11. november 2014 forsøkte likevel de fire Fafo-forskerne bak Nordmods sluttrapport Den nordiske modellen mot 2030. Et nytt kapittel? å kartlegge utviklingen videre, basert på Nordens erfaringer på området de siste tiårene.

Faller 1,7 prosentpoeng?

For Norden har andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder som faktisk er i arbeid sunket fra 78 prosent i 1990, via et bunnpunkt  på 70 prosent i 1993, til 73,7 prosent i 2013, ifølge Nordmod-rapporten.

SYSSELSETTINGSRATENE (15–65 år) i nordiske land, samt Tyskland og Storbritannia, 1990–2013.
SYSSELSETTINGSRATENE (15–65 år) i nordiske land, samt Tyskland og Storbritannia, 1990–2013. (klikk for full størrelse)

Sysselsettingsgraden i Tyskland var 73,3 prosent og i Storbritannia 71,3 prosent i 2013.

Utviklingen framover, med en større andel eldre målt mot personer i yrkesaktiv alder (16–64 år), peker i utgangspunktet i nedadgående retning.

– I «Norden Trend», som legger utviklingen i perioden 2000–2013 til grunn, vil sys­selsettingen kun øke med 70 000 personer fram til 2030. Dermed vil andelen av befolkningen som er i jobb falle til 72 prosent, fortalte Fafo-forsker Bård Jordfald.

Opp 1,3 millioner – eller ned 650 000?

Dersom man skal oppfylle det mest optimistiske anslaget, som vil tilsvare gjennomsnittet av islandske og norske sysselsettingsrater i perioden 2000–2013, må de nordiske arbeidsmarkedene få hele 1,3 milli­oner flere sysselsatte i sving fram til 2030.

– Er dette lite eller mye? Tallet er lavere enn Nordens sysselsettingsvekst i perioden 1995–2013 – 1,6 millioner – men da hadde man en kraftig vekst i befolkningen i yrkesaktiv alder. Ifølge befolkningsframskrivninger vil vi ikke få dette fram mot 2030, understreket Jordfald.

Jon Erik Dølvik, Tone Fløtten, Jon M. Hippe og Bård Jordfald: Den nordiske modellen mot 2030. Et nytt kapittel?
LES HELE RAPPORTEN:
Fri tilgang til elektronisk versjon (NB: PDF-format) på Fafo.no.

Dersom Norden som helhet følger Finlands mønster etter årtusenskiftet, vil man miste 650 000 sysselsatte målt mot dagens nivå.

– Gitt utfordrin­gene knyttet til aldrende befolkning, vil et slikt forløp gi stagnerende vekst og velstand, som trolig vil presse fram betydelige innstramminger i de nordiske vel­ferdsstatene, fortalte Jordfald.

Nordisk varetelling

Sluttrapporten satte punktum for et treårig forskningsprosjekt som har analysert den nordiske samfunns- og arbeidslivsmodellen – den «nordiske modellen».

Fafo har ledet prosjektet, men med en rekke bidrag fra forskergrupper i andre nordiske land.

Prosjektet har forut for sluttrapporten produsert 17 delrapporter og -notat. En liste over dem alle finner du på prosjektets hjemmesider.