Økt ulikhet er en politisk beslutning

Nylig oppfordret den franske økonomen Thomas Piketty de nordiske landene til å begynne å bekymre seg for økte ulikheter – særlig på toppen av inntektsfordelingen^[1].

Dette kom som en overraskelse for mange, ettersom de nordiske landene lenge har vært blant de mest likestilte OECD-landene.

De rike drar fra

Piketty ble verdenskjent etter sin mye diskuterte bok Capital in the Twenty-First Century.

THOMAS PIKETTY har rullet i gang en bred internasjonal debatt om økonomisk ulikhet. Foto: Sue Gardner/Wikimedia Commons)

Her viser økonomen hvordan de rike har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Deres formuesinntekter vokser nå raskere enn økonomien for øvrig.

I motsetning til de fleste økonomer tror ikke Piketty på at markedet vil utjevne forskjellene i samfunnet. Han foreslår derfor en global skatt på kapital. Progressiv skattlegging av de aller størst inntektene og formuene skal forhindre at kapitalinntekter vokser raskere enn lønnsinntekter.  

På OECD-kartet

Pikettys varselrop ses i lys av OECDs rapport Divided We Stand fra 2011. Denne viser at gapet i disponibel inntekter mellom de rikeste og de fattigste husholdningene i Norden økte i årene etter tusenårsskiftet.

Disponibel inntekt er differansen mellom lønn, formuesinntekter, offentlige stønader og andre inntekter på den ene siden, og skatter, formuesutgifter og andre utgifter på den andre. 

Nå i juni publiserte også OECD notatet «Income inequality. Rising inequality: youth and poor fall further behind».

Her dokumenteres en økende forskjell mellom de 10 prosent rikeste og de 10 prosent fattigste i perioden fra 2007 til 2011 i Danmark, Norge og særlig i Sverige, mens den minket på Island og i Finland.

Fare i Norden

ULIKE GRUPPERS andel av inntekstveksten fra 1975 til 2007. Inntekter før skatt og eksklusive kapitalgevinster («capital gains»). (klikk for full størrelse)

I USA, Canada, Storbritannia og Australia fikk de rikeste en mye større andel av veksten i inntekter fram til 2007 enn i de tre nordiske landene (se figur til høyre).

Men det finnes tegn på fare i Norden. I Norge raket 1 prosent av befolkningen til seg en større andel av den totale inntektsveksten enn sine motparter i Danmark, Portugal, Sverige og Italia.

Årsaken til økt inntektsulikhet i Norge forklares med høyere kapitalinntekter, spesielt aksjeutbytte^[2].

Etter skattereformen i 2006, da utbytte- og gevinstskatt ble innført, har Norge likevel lyktes bedre enn Sverige med omfordelingen fra de rike til de fattige. Piketty mener dette skyldes at Sverige har fjernet arveavgiften^[3]. De som arver rikdom får en stadig større del av inntektene, ettersom avkastningen på kapital er større en avkastning på arbeid.

Island og Finland: Tettere gap

Blant de nordiske landene, vokste disponible inntekten mellom 2007 og 2011 hos de 10 prosent rikeste raskere enn hos de 10 prosent fattigste i Danmark, Norge og særlig i Sverige, mens veksten var større blant de fattigste i Finland.

ÅRLIG PROSENTVIS endring i husholdningenes disponible inntekt mellom 2007 og 2011, i Norden

På Island tapte de fattigste mindre andel av sin disponible inntekt enn de rikeste.  Bankkollapsen på Island førte til at mange høyt betalte jobber forsvant og det ble kuttet i høye lønninger i de private og offentlige sektorene.

I 2009, ble også skatter hevet på de i toppen av inntektsfordelingen og en formueskatt innført.

• Les også: Krisa på Island er ikke over

Fremdeles jevnt i Norden

Større økonomiske forskjeller mellom grupper av husholdninger har likevel ikke endret Nordens posisjon som land med jevnere inntektsfordeling enn de fleste andre OECD-land.

I 2011 tjente de 10 prosent rikeste ti ganger så mye som de 10 prosent fattigste i OECD. I de nordiske landene tjente imidlertid den samme gruppen mellom fem og seks ganger så mye^[4].

Årsaken til at de nordiske landene er blant de mest likestilte er blant annet høy sysselsetting, sentralt koordinerte lønnsbetingelser og en velferdsstat preget av universell tilgang til offentlige tjenester som utdanning, omfattende omfordeling gjennom skattesystemet og i mindre grad sjenerøse sosiale overføringer^[5].

Ifølge OECD^[6] har omfordelingen gjennom skattesystemet i Sverige minsket samtidig som ulikhet i markedsinntekter har økt. Ulikheten er nå størst i Sverige blant de nordiske landene.

• Les også: Stormfulle tiår for det svenske «folkhemmet»

Press på den nordiske modellen

I de fleste OECD-landene ble den økonomiske forskjellen etter krisen større før og etter skatt på grunn av arbeidsledighet og innstramninger i nasjonalbudsjettene^[7].

• Les også: Ingen lysning for unge i Europa

Tilpassingen av den nordiske modellen under press fra blant annet finanskrise, teknologisk utvikling, globalisering og innvandring er en politisk beslutning. Sentralt står omfordeling gjennom sammenpresset lønnsstruktur og progressive skatter på lønn og kapital, samt sjenerøse sosiale overføringer og allmenn tilgang til utdanning for å sikre sosial mobilitet.

Teknologisk utvikling minsker behovet for arbeidskraft, mens kapitalinntekter øker på bekostning av lønnsinntekter. Globalisering fører på sin side til større konkurranse fra lavkostnadsland som presser ned lønnsandelen i de nasjonale inntektene. 

I tillegg har globalisering muliggjort vekst i finanssektoren. Dette presser lønnen opp i den øverste delen av inntektssjiktet.

Økt press fra innvandring på de nordiske arbeidsmarkedene gjør dessuten faren for sosial dumping større.

• Les også: Hard kamp om klodens glupe hoder
• Les også: Hva kjennetegner sosial dumping?

Det nordiske global-prosjekt

Hvis de nordiske landene vil fortsette å være forbilder som likestilte samfunn, må de ta politiske beslutninger om å styrke – ikke svekke – den nordiske modellen på nasjonalt plan og kjempe for globale skatter på kapital.

Lavere skatt på kapital enn på lønn og kapitalflukt til skatteparadiser tærer på velferden i verden og sprer sosial uro. Samtidig undergraver stadig større kapitaltransaksjoner på jakt etter høyere avkastning stabiliteten i verdensøkonomien.