Den norske og nordiske modellen har skapt diskusjon i kjølvannet av Fremskrittspartiets landsmøte. I løpet av de siste årene har modellen fått stor internasjonal oppmerksomhet fordi de nordiske landene har klart seg så bra gjennom den økonomiske krisa.
En gruppe nordiske forskere har fått jobben med å se på hva som er risikoer og utfordringer med modellen og skal levere sin slutrapport neste år (2014). Fafo leder prosjektet som har fått navnet Normod 2030.
Ingen a la carte-meny
I april ble det lagt fram nye rapporter tilstanden er for den nordiske modellen. En av forfatterne, Fafo-forsker Jon Erik Dølvik, var tydelig på at dette er en pakkeløsning:
– Den nordiske modellen ikke er en politisk «à la carte»-meny hvor man kan velge det man liker og vrake resten. Den er avhengig av at grunnpilarene holdes intakt og at aktørene evner å ivareta hensynet til helhet, langsiktighet og fornyelse, sa han under presentasjonen av rapportene.
Dølvik oppsummerer i delrapporten disse «pilarene» som oppsto slik:
- Sterke, aktive stater som la vekt på internasjonal frihandel. Tett samarbeid med partene i arbeidslivet og en økonomisk politikk innrettet mot full sysselsetting som grunnlag for å fremme sosial utjevning og bedring av lønns- og arbeidsvilkår
- Brede velferdsstatlige ordninger som beskyttet mot inntektstap, bygget på universalisme, standardsikring og arbeidslinja i sosialpolitikken. Offentlig utbygging av gratis utdanning og omfattende sosiale tjenester for å fremme utjevning av levekår, likestilling og kvinnelig deltakelse i yrkeslivet
- Regulerte arbeidsmarkeder bygget på samspill mellom lov og avtaler. Sentralisert koordinering av lønnsdannelsen. Sterke og jevnbyrdige organisasjoner med eksportindustrien i front forhandlet både sentralt og lokalt, supplert med bredt partssamarbeid om verdiskaping og produktivitet. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk som la vekt på aktivering og opplæring.
