Dette kommer fram i en undersøkelse som er gjennomført av Fafo blant 205 renholdsbedrifter. Fafo-rapporten «Vil tiltakene virke?» er laget på oppdrag fra Arbeidstilsynet.
Meningen er at rapporten skal fungere som en nullpunktundersøkelse for å se hvordan tiltakene som er satt i gang i renholdsbransjen virker på sikt.
En rekke tiltak
I tillegg til allmenngjøring av tariffavtalen, har det blitt innført en egen godkjenningsordning for renholdsbedrifter, som også krever at de ansatte har id-kort.
Fra 1. mars 2013 starter dessuten nyansatte regionale verneombud sitt arbeid i renhold, hotell og restaurant.
Hvordan har allmenngjøringen virket?
Allmenngjøringsforskriften i renhold trådte i kraft 1. september 2011. Våren 2012 undersøkte Fafo 205 bedriftslederes erfaringer med bestemmelsen. Det viste seg at hele 92 prosent hadde god eller ganske god kjennskap til bestemmelsen, og kunnskapen var best blant lederne i de store bedriftene (mer enn 50 ansatte).
I fire av ti renholdsbedrifter har de ansatte fått høyere lønn som følge av allmenngjøringen. Selv i bedrifter med tariffavtale er det 34 prosent av lederne som svarer at de ansatte har fått høyere lønn som følge av allmenngjøringsforskriften.
Det er satsene for de med lavest ansiennitet som er allmenngjort. Resultatene tyder derfor på at svært mange bedrifter tidligere har lønnet under tariffavtalens satser. Men dette er ikke nødvendigvis hele forklaringen. Det kan også være slik at renholdere med lang ansiennitet har fått lønnsforhøyelse i forbindelse med allmenngjøringen av satsene for de med lavest ansiennitet (0–2 år).
Slik er allmenngjøringen i renhold:
Allmenngjøringsforskriften gjelder for private bedrifter som driver salg av renholdstjenester, og for ansatte som utfører renhold. Disse arbeidstakerne skal minst ha en timelønn på 164,02 kroner (over 18 år) og 121,01 kroner for dem under 18 år.
Disse satsene er basert på et timelønnsnivå med 0–2 års ansiennitet og er fra november 2014. Lønnssatsene reguleres i tråd med tariffrevisjonene.
Det er Overenskomst for Renholdsbedrifter 2012–2014 mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og NHO Service den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Arbeidsmandsforbund på den andre siden – også kalt renholdsoverenskomsten – som er allmenngjort.
Denne overenskomsten er en såkalt normallønnsavtale. Det er en tariffavtale uten lokale forhandlinger og at lønna derfor fastsettes gjennom sentrale forhandlinger. Dette er annerledes enn i de andre bransjene med allmenngjøring, hvor det er minstesatsen i avtalen som er allmenngjort.
De fleste merker ikke økt konkurranse
Flertallet av bedriftslederne (62 prosent) melder uendrede konkurranseforhold etter allmenngjøringsvedtaket. Én av fem bedrifter (22 prosent) mener imidlertid at konkurranseforholdene har blitt vanskeligere på grunn av høyere lønnsnivå.
I renholdsbransjen er mellom 80 og 85 prosent av utgiftene knyttet til lønn. Hvor effektivt renholdet kan utføres, og til hvilken pris, blir derfor viktig for å heve seg i konkurransen. I mange tilfeller er det kun pris som teller i anbudskonkurranser om renholdsoppdrag.
Hvor effektiv blir allmenngjøringen?
Hvorvidt allmenngjøringsforskriften i renhold vil virke etter hensikten, er helt avhengig av om bestemmelsen etterleves.
En åpenbar utfordring er forholdet mellom antall betalte arbeidstimer og hva som er den reelle arbeidstiden. For eksempel at en renholder får betalt for 7,5 timer for en jobb som det tar 10 timer å utføre.
Tillitsvalgte og verneombud i renholdsbedrifter har fortalt at arbeidstakere jobber utover ordinær arbeidstid uten å få betalt, på grunn av hard konkurranse og stort arbeidspress. I den forbindelse er det verd å merke seg at det i rapporten framgår at 66 prosent av renholdslederne svarer at tidspresset på de ansatte har økt i løpet av de siste årene som følge av konkurransesituasjonen i bransjen.
Godkjenningsordning
Fra 1. september 2012 ble det innført en offentlig godkjenningsordning i renholdsbransjen. Godkjente renholdsvirksomheter skal føres i et register hos Arbeidstilsynet og få utstedt id-kort til sine arbeidstakere. For å få godkjenning må bedriftene:
- Oppfylle plikten til å ha godkjent bedriftshelsetjeneste
- Oppfylle kravet om vernetjeneste
- Ha skriftlige arbeidsavtaler
- Oppfylle vilkårene i forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler
- Ha en ordning som sikrer arbeidstakerne økonomisk kompensasjon ved yrkesskade
