28. november 2017
Fra 1. januar 2018 får nær alle 94 000 ansatte innen overnatting, servering og catering tariffavtalen allmenngjort.
Det innebærer at blant annet restauranter, kafeer. barer eller hoteller bryter loven om de betaler ansatte mindre enn det som minstesatsene bestemmer – uansett om de har tariffavtale eller ikke. Man innfører altså en absolutt nedre grense for timelønn (å ha en bedre timelønn er det ingenting i veien for).
Før var minstelønn kun regulert om de ansatte hadde tariffavtale. Med andre ord kunne en ansatt uten tariffavtale i prinsippet jobbe for 50 kroner timen uten at dette var lov- eller avtalestridig.
Helt konkret innebærer vedtaket at Riksavtalen mellom NHO/NHO Reiseliv og LO/Fellesforbundet blir pålagt som standard når det gjelder minstelønn (og innkvarteringsfratrekk), men altså ikke øvrige bestemmelser i tariffavtalen.
- Bakgrunn: Allmenngjøring: Tarifflønn for alle
Flere utenlandske ansatte, få organiserte
Arbeidslivet.no-redaktør Anne Mette Ødegård har som Fafo-forsker og leder for Fafo Østforum jobbet i en årrekke med tema som arbeidsinnvandring, sosial dumping og allmenngjøring.
Vi spør derfor henne noen kjappe spørsmål om dette nye skrittet innen allmenngjøring i Norge.
1. Hvorfor kom dette vedtaket nå?
– Fordi Fellesforbundet, som organiserer de ansatte, har blitt stadig mer urolig for lavlønnskonkurranse og sosial dumping i bransjen. Blant annet har andelen utenlandske arbeidstakere vært økende.
2. Hva kjennetegner arbeidstakerne og lønns- og arbeidsbetingelser i disse bransjene?
– I hotell og restaurant er det mange som ikke er fagorganiserte, eller dekket av en tariffavtale. Dessuten er det er mange, blant annet ungdom, som har jobb i kortere perioder og mange er ufaglærte.
– Dette er viktige forklaringer på at forholdene for mange arbeidstakere i denne bransjen er dårlige og at lønna i mange tilfeller ligger godt under det som er fastsatt i tariffavtalen. Dette rammer utenlandske arbeidstakere hardest, fordi de ofte er i en mer sårbar situasjon og ikke alltid så godt kjent med sine rettigheter som arbeidstaker i Norge.
3. Hva slags konsekvenser kan vi komme til å se i disse bransjene som følge av vedtaket – på kort og lang sikt?
– Høyst sannsynlig vil det bli et lønnshopp for mange arbeidstakere. Det blir enklere for arbeidsinnvandrere å vite hva man har krav på, og Arbeidstilsynet får mulighet til å kontrollere lønn i denne bransjen. I bygg, hvor det har vært en allmenngjort tariffavtale i mange år, har ordningen vist seg å dempe negative effekter av arbeidsinnvandring. På den andre siden kan man også risikere at noen bedrifter vil gå konkurs dersom de i dag driver med svært små overskudd.
4. Med unntak av renhold, var det lenge allmenngjøringsvedtak innen «tekniske» og gjerne mannstunge bransjer som dominerte. Etter godstransport på vei og turbusser blir dette det tredje vedtaket på rad som retter seg mot servicenæringen. Ser vi en dreining?
– Ja, det kan man si. Samtidig har renhold og hotell og restaurant i flere tiår vært beryktet fordi deler av disse bransjene har vært preget av svært dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Den utløsende faktoren er trolig at andelen østeuropeiske arbeidstakere i renhold og hotell og restaurant har økt i de siste årene. Allmenngjøringslovens formål er jo blant annet å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette bidrar også til en mer rettferdig konkurranse for de seriøse bedriftene.
5. Hvilke bransjer vil kunne stå som de neste på listen over kandidater for allmenngjøringsvedtak?
– Det har tidligere vært snakk om at anleggsbransjen bør allmenngjøres, men det har så langt ikke kommet noe krav om dette. Arbeidsmandsforbundet, som organiserer arbeidstakerne i anlegg, har uttrykt frykt for ikke å få gjennomslag for kravet. Bakgrunnen er strid om allmenngjøring av reise, kost, losji og skiftarbeid, noe som ville være svært viktig for anleggsbransjen. Det har også i lengre tid vært dokumentert grove tilfeller av underbetaling og dårlige vilkår for utenlandske arbeidstakere i bilpleiebransjen, uten at det har kommet krav om allmenngjøring.
- Mer om vedtaket: Tariffnemndas oppsummering og konklusjon, høringssiden på Tariffnemndas hjemmesider / Fellesforbundet.no
- Mer om «kun lønn eller også flere rettigheter?»-problemet på våre sider: Vil EFTA overstyre Høyesterett? – 6 spørsmål til forskeren
- Les også: Mange utsettes for seksuell trakassering på jobb
- Les også: Fakta: Minstelønn i Europa
Fakta: Ansatte innen overnatting, servering og catering
Fakta: Allmenngjøring
|
Gjelder fra: 15. desember 2022.
Gjelder for: ansatte innenfor overnattings-, serverings- og cateringvirksomhet og lignende på land, med unntak av ansatte som faller inn under Landforpleiningsavtalen og FLT/LO-området. Gjelder ikke for lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak.
Satser:
- Personer over 20 år eller 18- og 19-åringer med minst 4 måneders praksis: kr 179,94 per time.
- 18 år: kr 141,84
- 17 år: kr 127,58
- 16 år: kr 118,08
Annet:
Ved fratrekk i bruttolønnen for innkvartering i bedriften, gjelder følgende satser:
- Enkeltrom: 600,79 kroner per måned
- Dobbeltrom: 390,76 kroner per måned.
Bygger på: Riksavtalen mellom NHO/NHO Reiseliv og LO/Fellesforbundet
Merk: Satsene justeres som regel årlig, i kjølvannet av tariffoppgjøret. Dobbeltsjekk Tariffnemdas vedtak for eventuelle oppdaterte satser.
