Mange tror at Norge har en nasjonal minstelønn – altså en nedre grense for hva du har rett på i timelønn. Det er ikke riktig. I stedet har vi «tarifflønn».
Ulike yrker har ulike «tariffer», eller det som også kalles «lønnsrammer». Disse settes ved forhandlinger mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverne og deres organisasjoner – partene i arbeidslivet.
Alt det de blir enige om danner eller oppdaterer en tariffavtale. Det er i disse dokumentene du vil finne hva «minstelønna» er i kroner og øre.
I tillegg har tariffavtalene gjerne flere minstelønn-satser for ulike grupper – en lønnsstige. Eksempelvis for ansatte under eller over 18 år, ulike utdanningsnivå, stillingstitler (à la konsulent, rådgiver, seniorrådgiver), og/eller ut fra hvor lenge du har jobbet i stillingen eller yrket (ansiennitet).
Hva betyr det for meg?
For jobben din har du kun rett på en bestemt minstelønn om jobben din er bundet av en tariffavtale. Er det en fagforening der, vil det som regel være tilfelle. Det kan også være flere tariffavtaler for ulike grupper.
I offentlig sektor har nesten alle tariffavtale. I privat sektor er det derimot ingen selvfølge at du har tariffavtale.
Hvis du ikke har tariffavtale der du jobber, har du altså ikke rett på noen spesiell minstelønn. Unntak er i noen få bransjer med allmenngjort minstelønn, for eksempel renhold, bygg, godstransport, jordbruk/gartneri og servering/catering.
Om du ikke direkte eller indirekte er dekket av tariffavtale, må time- eller månedslønn avtales individuelt mellom deg og arbeidsgiver. Den kan altså være lavere og høyere enn tarifflønn.
Mange arbeidsgivere og arbeidstakere vil likevel bruke tarifflønna som norm for hva man bør få betalt. I alle tilfeller kan det derfor være lurt å sjekke en tariffavtale som brukes i ditt yrke når du vurderer en jobb.
Husk også at minstelønn er en absolutt nedre grense, og ikke er ment å antyde hva som bør være gjennomsnittslønn i en bransje eller hva akkurat du «er verdt».
Men ... hvordan finne disse tariffavtalene?
Beklager. Å finne fram til riktige tariffavtale er vanskelig. Det er nemlig veldig mange av dem.
Vi har samlet de viktigste pekerne du kan bruke lenger ned i artikkelen. Se også den røde boksen for eksempler på framgangsmåte.
Det enkleste er som regel å spørre noen der du jobber. Tillitsvalgte eller andre veteraner vil kunne være den beste kilden til informasjon.
Eventuelt kan du på egen hånd finne minstelønn-satsene ved å følge framgangsmåten beskrevet i denne artikkelen. Dette kan dessverre være litt kronglete.
Det viktigste du da må få klarhet i:
- Er din stilling/arbeidsplass bundet av en tariffavtale? Da har du krav på en bestemt minstelønn. (se bolk 1 nedenfor)
- Er din stilling/arbeidsplass ikke bundet av en tariffavtale – eller et vedtak om allmenngjøring? Da har du trolig ikke krav på en bestemt minstelønn – utenom det som avtales individuelt. (snarvei)
* * *
1: Ja, stillingen din er bundet av tariffavtale
Dersom ditt arbeidssted og ditt arbeidsforhold er underlagt tariffavtale(r) må du gå til den rette tariffavtalen for å finne minstelønn-satsen.
- Merk: Selv om du ikke er fagorganisert vil tariffavtalen kunne gjelde også for deg.
- Merk også: arbeidsgiver kan være organisert uten at virksomheten har tariffavtale.
1.1. Først må du vite hvilken fagforening/arbeidsgiverforening som representerer deg og din arbeidsplass.
- Husk: flere fagforeninger/-forbund kan være representert blant ansatte på ett arbeidssted, også i den samme yrkesgruppen. Vær også obs på at et fagforbund vil ha en rekke ulike tariffavtaler med ulike arbeidsgiverforeninger. Om du vil være nøyaktig bør du derfor vite hvem begge partene er i ditt tilfelle.
1.2. På nettsidene til de ulike fagforbundene eller arbeidsgiverforeningene (NHO, Virke m.fl.) burde du finne den gjeldende tariffavtalen. Som regel vil den kalles en bestemt avtale eller overenskomst – for eksempel industriovernskomsten. I offentlig sektor kalles de gjerne hovedtariffavtaler.
I dette dokumentet vil blant annet minstelønnssatsen være klart formulert. Andre avtalte satser og betingelser vil også være nedtegnet her.
- Husk: tariffavtalene reforhandles stort sett hvert andre år og lønnssatsene lokalt hvert år. Pass derfor på at du finner den siste oppdaterte versjonen.
- Merk også at hovedavtalene er av mer generell art og ikke inneholder slike opplysninger.
Nettressurser – finn din tariffavtale:
- Dersom arbeidsgiverforeningen i ditt tilfelle er del av NHO har de samlet alle sine medlemmers tariffavtaler («overenskomster») her: NHO: Tariffavtaler.
- Dersom din fagforening er under LO-paraplyen kan følgende oversikt lede deg mot riktig tariffavtale: LO-forbundene.
- Andre hovedsammenslutninger for arbeidstakere (samlinger av fagforeninger) har også nettsider som presenterer avtalene: YS, Unio og Akademikerne. Arbeidsgiverne: Virke, Finans Norge, KS, Spekter.
|
* * *
2. Er din stilling/arbeidsplass ikke bundet av tariffavtale?
Beklager, da har du i utgangspunktet ikke rett på en spesifikk minstelønn. Her avtales lønnsbetingelsene individuelt.
- NB: Unntaket er dersom du jobber i en bransje der tariffavtalene er allmenngjort. I så fall vil tariffavtalens minstelønn gjelde for alle som jobber i denne bransjen, uansett om bedriftene er organiserte og har inngått tariffavtaler eller ei. For minstelønn-satser, se Tariffnemnda: Gjeldende forskrifter.
Selv om arbeidet ditt ikke er underlagt en tariffavtale, har du, som enhver ansatt, rett på en skriftlig arbeidskontrakt og her skal lønnsbetingelsene komme klart fram.
Likevel har tarifflønna en smitteeffekt. Mange uorganiserte virksomheter følger som nevnt standarden fra de relevante tariffavtalene når det gjelder lønn, selv om dette er helt frivillig. Her finnes det imidlertid ingen garantier. Dette vil man kun få ved å organisere seg og inngå en tariffavtale (se neste punkt).
* * *
3. Ikke tariffavtale – men ønsker å få det
Som arbeidstaker kan du være med på å stifte en lokal fagforening og deretter kreve tariffavtale. Her er det ulike regler som gjelder – blant annet ut fra antall ansatte i bedriften og hvorvidt virksomheten er med i en arbeidsgiverforening eller ei.
Ja – virksomheten er medlem av en arbeidsgiverforening:
Da kreves minst to medlemmer for å starte en fagforening. For å kreve tariffavtale må minst 10 prosent av de gjeldende arbeidstakerne være medlemmer. Dersom fagforeningen er med i et fagforbund er det sistnevnte som har ansvaret for å kreve tariffavtale.
I utgangspunktet gjelder ikke medlemskravene for bedrifter med under 25 ansatte, men samme norm følges gjerne også her.
Nei – virksomheten er ikke medlem av en arbeidsgiverforening:
Ingen minstekrav gjelder.
Tre eksempler på minstelønn
Vi har forståelse at dette systemet for minstelønn kan være vanskelig å forstå og lete seg fram i – særlig for nykommerne på det norske arbeidsmarkedet.
La oss derfor komme med tre eksempler. Men husk at disse konkrete eksemplene (fra 2018) er kun veiledende – andre tariffavtaler og satser kan gjelde.
1. Ingvild, nyansatt lagerarbeider.
Bedriften Ingvild jobber i er organisert i NHO. Hun og kollegene er fagforeningsorganiserte i Fellesforbundet.
- Ingvild spør nærmeste tillitsvalgt om lønnsnivået hennes er riktig. Denne bekrefter at det er i henhold til tariffavtalen.
- Siden hun er nysgjerrig vil hun imidlertid se fasiten svart på hvitt. Etter litt leting på internett finner hun «Fellesoverenskomsten for byggfag 2018–2020». I kapittel to finner hun en lønnstabell.
- Hun får da bekreftet at alt stemmer, hun har – som fagarbeider – rett på (minst) 203,80 kroner per ordinære time.
- Her kan hun også finne satser for ulike tillegg og andre rettigheter, blant annet for ansiennitet (lønnstillegg som følge av hvor lenge hun har vært i bedriften). Avtalen innebærer også at det i løpet av 2019 vil være et lokalt oppgjør som vil kunne påvirke lønna utover tariffavtalen.
2. Tommy, 15 år, butikkmedarbeider i en selvstendig dagligvarebutikk.
Ingen av Tommys kolleger er organiserte eller ønsker å snakke om lønnsbetingelser. Arbeidskontrakt har han ikke fått ennå. Hva kan han forvente og eventuelt kreve?
- Tommy finner ut at fagforbundet Handel og Kontor organiserer arbeidstakere innen «dagligvare- og detaljhandel» og at «Landsoverenskomsten Virke/HK» burde være relevant.
- Selv om tariffavtalen antagelig ikke gjelder, ser han her at standarden for arbeidstakere under 16 år fra. 1. april 2018 er 18 916 kroner per måned for fulltidsansatte, eller 116,41 kroner per time. Som deltidsansatt skal han ha de samme rettighetene (delt på stillingsprosent), leser han.
- Dette kan han da se som en veiledende mal for hva han selv bør tjene. Han bør likevel være obs på at han ikke har noen rett på dette uten en bindende tariffavtale i ryggen.
3. Endre, renholder.
Endre er usikker på om han har riktig lønn. Hverken han eller bedriften er organisert.
- Et lys går opp for Endre når han leser at bransjen har fått tariffavtalene allmenngjort av Tariffnemnda, som et tiltak mot sosial dumping.
- Via Tariffnemndas nettsider finner han forskriften som sier at han «skal minst ha en lønn per time på kroner 177,63» som absolutt minstelønn i bransjen.
|
