Regjeringen og partene i arbeidslivet har signert en avtale om å skaffe flere læreplasser. Målet er at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. I dette arbeidet kan tillitsvalgte spille en viktig rolle.
I den siste undersøkelsen blant LOs tillitsvalgte svarer om lag halvparten at de selv eller andre tillitsvalgte har tatt initiativ til å ta inn flere lærlinger på arbeidsplassen de siste to årene.
40 prosent hadde ikke tatt slikt initiativ, mens 11 prosent svarte «ikke sikker».
De som har ivret mest for å ta inn lærlinger, er de som jobber i kommunal sektor eller i privat vareproduksjon, som blant annet omfatter industri og bygg. Andelen er lavest innen privat tjenesteproduksjon og i staten.
Undersøkelsen ble gjennomført like før sommeren 2016.
9000 uten plass
Mangelen på læreplasser er en stor utfordring i yrkesfagene. De fleste fagene følger 2+2-modellen, med to år i videregående skole fulgt av to års læretid i bedrift.
Men selv om ungdom har lovfestet rett til videregående opplæring, er det ingen som er garantert å få læreplass. I 2015 ble 9000 elever, eller én av tre søkere, stående uten tilbud om læreplass. Samtidig er det stort behov for fagarbeidere i norsk arbeidsliv. Dette er bakgrunnen for den såkalte samfunnskontrakten for flere læreplasser for 2016-2020.
- Les også: Partene har forpliktet seg til å sikre alle yrkesfag-elever læreplass (arbeidslivet.no, august 2016).
Må være godkjent
Før en virksomhet kan ta inn lærlinger, må den være godkjent som lærebedrift i det aktuelle faget. For å bli godkjent, må bedriften tilby relevante arbeidsoppgaver slik at lærlingen kan få dekket kompetansemålene i læreplanen i faget. Nær tre av fire tillitsvalgte jobber i virksomheter som er godkjente lærebedrifter.
I kommunal sektor svarer åtte av ti tillitsvalgte at de jobber i en godkjent lærebedrift. Med Reform 94 ble det etablert nye lærefag rettet mot kommunesektoren. Helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget har etter hvert etablert seg som store fag, med mange lærekontrakter.
- Les mer i denne Fafo-rapporten fra 2011: Har vi lærefag som er relevante for kommunesektoren?
Innen privat vareproduksjon, som blant annet omfatter industri og bygg, jobber 73 prosent av de tillitsvalgte i godkjente lærebedrifter. Her har lærlingordningen tradisjonelt stått sterkt. Det står ikke like bra til i privat tjenesteproduksjon. Der er det 64 prosent av de tillitsvalgte som svarer at de jobber i en godkjent lærebedrift.
Mange er usikre
Samtidig er så mange som femten prosent usikre på om de jobber i en godkjent lærebedrift. Det tyder på at det er behov for mer informasjon om lærlingordningen blant de tillitsvalgte.
At en virksomhet er godkjent lærebedrift betyr heller ikke at den har lærlinger. Av de som jobber i godkjente lærebedrifter, svarer nær tre av fire at de har lærling i dag. 18 prosent har ikke lærling nå, men har hatt det i løpet av de siste fem årene. De minste bedriftene er de som i minst grad har lærlinger. Dette er noe som er kjent også fra tidligere undersøkelser.
- Les mer: Om potensialet for å få bedriftene til å ta inn flere lærlinger (NIFU/Fafo, 2012).
