Tillitsvalgte slår ring om regelverket

I august svarte 2200 tillitsvalgte blant annet på spørsmål om bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er for løse eller for strenge når det gjelder midlertidige ansettelser og overtidsarbeid.

Hvis en arbeidsgiver vil ansette noen midlertidig – altså i en tidsbegrenset periode, så er det visse vilkår som må være oppfylt. Det kan for eksempel være vikariater, praksisarbeid eller at det skal utføres et bestemt oppdrag på arbeidsplassen.

• Lovdata.no: Arbeidsmiljølovens § 14-9

Data fra SSB for andre kvartal 2013 viser at 8,1 prosent av alle arbeidstakere i Norge er midlertidig ansatt, men det er stor forskjell mellom næringene. I undervisningssektoren er det 14,3 prosent som er midlertidig ansatt og i helse- og sosial er det 11 prosent.

Generelt sett har serviceyrkene har en mye større andel av sine sysselsatte på midlertidig kontrakt sammenlignet med industrien. Staten har en noe videre adgang til midlertidige ansettelser enn det som følger av arbeidsmiljølovens regler.

«ARBEIDSGIVER har adgang til å ansette arbeidstakere i midlertidige stillinger under visse forutsetninger. (...) Mener du dette er et regelverk som...» (klikk for full størrelse)

«OVERTIDSARBEID må ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker, ifølge arbeidsmiljøloven. Hva mener du om regelverket på dette området?» (klikk for full størrelse)

På spørsmål om regelverket bør løses opp, og gi arbeidsgiverne økt adgang til midlertidige ansettelser, er det bare 3 prosent av de LO-tillitsvalgte som sier seg enig.

54 prosent mener at regelverket bør strammes inn, mens 37 prosent sier at det ikke er behov for endringer i regelverket.

Det tyder på at de tillitsvalgte rundt i landet mener at regelverket er fleksibelt nok.

Vil beholde dagens regelverk

Når det gjelder overtid, er svarmønsteret litt annerledes. Her er det hele 72 prosent av de tillitsvalgte som mener at dagens regelverk bør beholdes uten endringer.

14 prosent mener at reglene er for strenge og bør løses opp, mens 10 prosent svarer at disse bestemmelsene er for løse og bør strammes inn.

Ifølge arbeidsmiljøloven skal ikke overtidsarbeid overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker.

I virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan partene avtale en mer utvidet ordning (15 timer i løpet av sju dager, men ikke mer enn 40 timer i fire sammenhengende uker og en grense på 300 timer i løpet av 52 uker).

• Lovdata.no: Arbeidsmiljølovens § 10-6

Hvem bør bestemme arbeidstida?

«VI BER DEG om å ta stilling til noen påstander om hvem du mener bør avgjøre avvik fra arbeidstids-bestemmelsene.» (klikk for full størrelse)

Vi ba også de tillitsvalgte om å ta stilling til påstander om hvem som bør bestemme avvik fra arbeidstidsbestemmelsene.

Tillitsvalgte avviser klart at det bør bli større rom for arbeidsgiver å pålegge arbeid utenfor vanlig arbeidstid: 78 prosent av de tillitsvalgte sier seg helt uenig i en slik påstand og 13 prosent sier at de er delvis uenig.

Det er heller ingen stor entusiasme for at de lokale partene skal få økte muligheter til å avgjøre dette. På dette spørsmålet var det 47 prosent som var helt uenig og 18 prosent som var delvis uenig.

Det samme mønsteret gjentar seg for spørsmål om nattarbeid og arbeid på søn- og helligdager (se figur 3)

Intakt arbeidstid-norm

Ifølge Fafo-forsker Heidi Nicolaisen er normalarbeidsdagens regler er i hovedsak intakt, men det har de siste tiårene blitt større muligheter for mer variert og fleksibel arbeidstid.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid bryter for eksempel med logikken i normalarbeidsdagen. Den nye teknologien, som for eksempel e-post, øker også mulighetene for å jobbe på fritida.

• Les mer i Fafo-rapporten Exit normalarbeidsdagen?

Når det gjelder spørsmål om såkalte langturnuser, det vil si at lange arbeidsperioder etterfølges av lange friperioder, er de tillitsvalgte mer delt. Halvparten mener riktignok at det ikke bør bli større rom for å avtale slike ordninger. Men samtidig er det neste 30 prosent av de tillitsvalgte som er helt eller delvis enig i at dette i større grad bør kunne avtales.

Tillitsvalgte i fristilte offentlige virksomheter og i kommunal og fylkeskommunal sektor er mer skeptisk til avtaler om langturnus/innarbeidingsordninger enn tillitsvalgte i privat og statlig sektor

Ifølge Fafo-forsker Dag Olberg utgjør slike ordninger innen bygg- og anlegg og pleiesektoren en liten del sammenliknet med ordinære skift eller turnus. Men bruken av dem har vært økende, og i flere tilfeller har de vært populære blant arbeidstakerne.

Åpent for unntak

Flere av disse ordningene innebærer en arbeidstid som går langt ut over arbeidsmiljølovens grenser. Men store fagforeninger kan inngå avtaler om slike arbeidstidsordninger (se arbeidsmiljølovens paragraf 10-12-4).

I praksis innebærer dette at fagforbundene sentralt kan godkjenne avtaler som er inngått lokalt. Som regel blir avtalene godkjent for ett år av gangen.

NB: Etter artikkelen ble skrevet har lovverket på dette området blitt endret. Se artikkelen «Hva ventet etter ferien?» (bolken Arbeidstid) for mer informasjon.