29. november 2019
Tillitsvalgte er fagbevegelsens grunnmur. Det er de som har står midt i arbeidslivet og dets mange utfordringer. Samtidig er de også de nærmeste representanter for fagforbundene blant arbeidstakerne på grasrot-nivå.
For å øke oppmerksomheten mot alle disse tusener av personer, har LO viet 2019 som tillitsvalgt-året.
Hva er så status?
Helt kort fortalt
Siden 2012 har Fafo regelmessig spurt et landsomfattende panel av LO-tillitsvalgte om hvilke gleder, utfordringer og kompetansebehov som preger vervet.
I et nytt notat oppsummerer forskerne de viktigste funnene, med vekt på de siste års undersøkelser.
 |
| FAFO-FORSKERNE Anne Mette Ødegård og Rolf K. Andersen har skrevet notatet om tillitsvalgtåret 2019. |
Her avdekkes følgende mønster, som vi skal gå nærmere inn på:
- Nesten alle LO-tillitsvalgte har fått grunnleggende opplæring.
- Et stort flertall har likevel behov for mer kompetanse og fordypning
- Mer tid og bedre nettsider/informasjon er mest ettertraktet som tiltak
- Å sikre lønn- og arbeidsvilkår anses for å være den viktigste motivasjonen for å bli tillitsvalgt
- Et stort flertall ønsker å fortsette som tillitsvalgt i en ny periode
- Halvparten opplever å være alene om oppgavene
- 1 av 5 har opplevd ubehagelige episoder gjennom vervet
- Halvparten mener de har greit med tid til å fylle vervet, halvparten etterlyser mer tid
De fleste funnene er tidligere blitt mer omfattende presentert i egne artikler her på Arbeidslivet.no – se lenkeliste nederst i artikkelen.
Godt rustet?
Når det gjelder helt grunnleggende opplæring synes det å stå bra til.
Kun 2 prosent mente i 2019 de hadde et slikt behov, og 94 prosent oppga at de har blitt kurset av sitt fagforbund.
Samtidig var det kun en fjerdedel som mente de hadde den kompetansen de trengte. 69 prosent oppga at de hadde behov for oppdatering og fordypning.
Generelt synes det å være bred støtte for en rekke foreslått tiltak som vil kunne bidra til at tillitsvalgte får løst sine oppgaver lettere.
Mer tid, bedre kilder til informasjon og argumenter og lettere tilgang til å ha møter i arbeidstida framstår likevel viktigst, slik svarene fordelte seg i 2018:
Tillitsvalgtes prioritering av tiltak
for å gjøre oppgavene lettere. Flere svar mulig
Mer tid/frikjøp til tillitsvalgtarbeid
Bedre nettsider for å hente ut kunnskap og informasjon
Lettere tilgang til argumenter/talepunkter
Skolering om egen organisasjon
Større anledning til å ha møter i arbeidstida
Flere arbeidsplassbesøk fra sentralt hold
Lettere tilgang til advokathjelp i vanskelige saker
Bedre informasjonsmateriell fra forbund/LO
Mer bistand fra forening/forbund i møte med arbeidsgiver
Landsomfattende vervekampanjer
Om tillitsvalgtpaneletLOs tillitsvalgtpanel ble opprettet i 2012, på oppdrag fra LO. Formålet er å gjennomføre korte spørreundersøkelser der tillitsvalgte kan si sin mening om aktuelle temaer i norsk arbeidsliv. Panelet er så langt det er mulig sammensatt slik at andelen tillitsvalgte fra hvert forbund tilsvarer forbundets andel av LOs medlemstall, og består av rundt 3500 personer. |
Hvorfor tillitsvalgt?
Lønn, arbeidsvilkår og påvirkning
Årsakene vil nok gjerne spenne vidt. Noen gjør det av engasjement og organiseringslyst, andre tar kanskje på seg vervet av pliktfølelse eller at «ingen andre vil».
Spør man hva som konkret bidro til at man sa ja til å bli tillitsvalgt er det tre grunnleggende forklaringer (2018):
- Sikre medlemmene gode lønns- og arbeidsvilkår (87 prosent)
- Ønsker å påvirke beslutninger på arbeidsplassen (87 prosent)
- Interesse for fagforeningsarbeid (82 prosent)
Drøyt 8 av 10 svarer også at de mest sannsynlig vil fortsette som tillitsvalgte også i en ny periode.
På overordnet nivå, er det pensjon, reduksjon av ufrivillig deltid og medbestemmelse på arbeidsplassen de tillitsvalgte mener er tema som LO bør prioritere høyt (2013 og 2017).
Har de noe de skulle sagt
Stort sett ja
Det såkalte partssamarbeidet er en bærebjelke for det organiserte arbeidslivet i Norge – og systemet med tillitsvalgte. Dette innebærer at arbeidstakerne, gjennom tillitsvalgte, og arbeidsgiverne skal ha et omfattende samarbeid. Arbeidsmiljøloven knesetter også en rekke krav på dette området – tillitsvalgte skal i mange tilfeller ha et ord med i laget.
Hvor lett og vanskelig det er å være tillitsvalgt vil kunne variere sterkt fra den ene arbeidsplassen til den andre.
Dersom arbeidsgiver har liten forståelse for dette, blir vervet fort vanskeligere. I motsatt ende kan selvsagt også medlemmene – kollegene man representerer – også vise liten vilje og interesse for fagforeningens liv og virke.
I 2017 oppga tillitsvalgte følgende:
- Rundt halvparten opplever at det legges til rette for å drive fagforeningsarbeid på arbeidsplassen.
- En like stor andel oppgir at at de blir inkludert i beslutninger og har innflytelse.
- To tredjedeler opplever at ledelsen respekterer dem som tillitsvalgte.
- Omtrent 1 av 5 opplever samtidig at det i liten grad tilrettelegges. En like stor andel opplever at de i liten grad blir inkludert i beslutningsprosesser.
Uformell kontakt med arbeidsgiver er klart vanligst. Over halvparten har slike møter minst hver annen uke.
Hva er tungt?
Ensomhet og tyngre saker
Halvparten av LO-tillitsvalgte oppgir da også at de enten helt eller delvis opplever å være alene om oppgavene som tillitsvalgt (2018).
Mange er da også rent praktisk alene om oppgaven – ved å være eneste tillitsvalgt. Likevel: Selv der man er flere tillitsvalgte er det mange som opplever å være alene om oppgaven. Der dette var aktuelt, svarte 29 prosent at oppgavene var noenlunde jevnt fordelt i klubben (det vil si avdelingen eller den lokale fagforeningen på arbeidsplassen).
I egne Fafo-undersøkelser i Norsk Tjenestemannslag (NTL) i 2017 og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) i 2019 kom det også fram at mange mener at sakene de skal forholde seg til har blitt vanskeligere og tyngre i senere år. Dette dreier seg eksempelvis om omstillinger og konflikter.
 |
| LESE NOTATET? Digital versjon kan fritt leses på Fafo.no (PDF-format): Til notatsiden / Rett til notatet (PDF). |
1 av 5 oppgir dessuten at de har opplevd ubehagelige episoder gjennom vervet. I flest tilfeller var det ledere som var kilden, men også kolleger skåret høyt.
Seksuell trakassering (i forbindelse med vervet) skåret lavt målt mot rene bransjeundersøkelser – 1,5 prosent svarte bekreftende på dette i en oppdatering i 2018.
- Les mer: 1 av 5 tillitsvalgte plages eller utsettes for ubehageligheter (2015)
Nok tid?
Ja og nei
Tillitsvalgte har svært ulik bedømming om de har nok eller for lite tid til å bedrive fagforeningsarbeid.
Grovt sett deler de seg i to (2018):
- 39 prosent har alltid eller stort sett tilstrekkelig tid
- 36 prosent har alltid eller stort sett for lite tid
- Her svarer 10 prosent «alltid nok» og 14 prosent svarer «alltid for lite»
- I offentlig sektor opplever man i større grad å mangle tid enn i privat sektor
Noen av disse vil være tillitsvalgte på heltid, andre vil ha vervet i tillegg til full jobb som arbeidstaker. Faktisk har Fafo funnet tegn til, i NTL- og NNN-undersøkelsen (2019), at jo mer frikjøpt tid man har – altså arbeidstid som blir satt av til å bedrive fagforeningsarbeid – jo oftere vil man oppleve at tida ikke strekker til.
En forklaring Fafo-forskerne skisserer er at forventningene fra medlemmer og ledelse kan øke uforholdsmessig mer enn den ekstra tiden man får satt av skulle tilsi. En annen forklaring kan være at frikjøpet utløser økt interesse og engasjement.
På spørsmål om hva som man bruker mye eller ganske mye tid på, svarer flest LO-tillitsvalgte (2018):
- Henvendelser fra medlemmene (65 prosent)
- Møter med arbeidsgiver i forbindelse med endringsprosesser o.l. (51 prosent)
- Informasjon til medlemmene (51 prosent)
Verving?
Lite prioritert
En utfordring i enkelte deler av arbeidsmarkedet er at det er få som er fagorganiserte. Andre steder kan man også oppleve andelen er synkende. Dette måles gjennom organisasjonsgraden – altså hvor mange prosent av arbeidstakerne som er medlemmer av fagforeninger.
For å motvirke dette vil det å verve nye medlemmer være viktig. Tillitsvalgte er da også enig i at dette er en sentral oppgave. Her er det likevel en del faktorer som gir motstand.
Generelt ligger verving svært lavt målt etter tidsbruk. Kun 4 prosent av Tillitsvalgtpanelet (2018) bruker mye tid på verving, 23 prosent ganske mye.
- Der organisasjonsgraden er høy, blir verving gjerne nedprioritert for andre oppgaver, ifølge en Fafo-rapport fra seks LO-forbund i 2012. Dette gjelder særlig når de ansatte er geografisk spredt. På små arbeidsplasser kan det også oppleves ubehagelig å presse på overfor nyansatte.
- En undersøkelse i NNN (2019) viser at mange tillitsvalgte hadde dårlig samvittighet på dette området. I bedrifter med få medlemmer har gjerne tillitsvalgte lite tid til vervet, noe som forsterker trenden. Mange fikk heller ikke beskjed om nyansettelser.
- Ifølge tillitsvalgtpanelet (2018) arbeider 1 av 4 på en arbeidsplass uten rutiner på dette området,
- Halvparten oppgir samtidig at det er lett å verve medlemmer på arbeidsplassen.
