13. februar 2019
I forbindelse med at 2019 er utpekt til «Tillitsvalgtåret», har tillitsvalgtpanelet fått spørsmål om hvordan deres hverdag fortoner seg. Hva bruker de tida si på? Hva trenger de av bistand? Og hva er den viktigste drivkraften?
LO-kongressen i 2017 vedtok at statusen til de tillitsvalgte burde økes gjennom å ha et eget år, ifølge frifagbevegelse.no. Bakgrunnen var at lokale tillitsvalgte ofte blir for lite verdsatt.
Hva bruker de tida på?
Først ble de tillitsvalgte spurt om hva de bruker tida si til. De tre oppgavene som det brukes mest tid på er henvendelser fra medlemmene, møter med arbeidsgiver i forbindelse med endringsprosesser eller lignende og informasjon og møter med medlemmene.
I figuren nedenfor ser du hva tillitsvalgte svarer på spørsmål om tidsbruk.
Andel tillitsvalgte som svarer at de bruker mye eller ganske mye tid på følgende oppgaver:
1. Henvendelser fra medlemmene
2. Møter med arbeidsgiver i
forbindelse med endringsprosesser o.l.
3. Informasjon til medlemmene
4. Lokale forhandlinger
5. Hjelpe medlemmer som er i konflikt med arbeidsgiver/kolleger
6. Styrearbeid
7. Arbeid i partssammensatte utvalg
8. Møter med tillitsvalgte fra andre forbund/organisasjoner
9. Verving av nye medlemmer
10. Samfunnspolitisk arbeid
Nederst på denne lista over tillitsvalgtes tidsbruk er samfunnspolitisk arbeid og verving av nye medlemmer. «Alle» er enige om at verving er viktig, men dette har trolig en tendens til å bli nedprioritert når andre oppgaver presser på.
Nesten halvparten av de tillitsvalgte sier at de bruker mye eller ganske mye tid på lokale forhandlinger. Å hjelpe medlemmer som er i konflikt, enten med arbeidsgiver eller kolleger, er også en viktig del av hverdagen.
Hvor mye tid den tillitsvalgte har til disposisjon vil naturlig nok variere. Noe er heltidstillitsvalgte, mens andre bare har noen timer i uka for å skjøtte vervet. På spørsmål om det er tid nok, så er tillitsvalgte omtrent delt på midten:
- 39 prosent svarer at de alltid eller stort sett har tilstrekkelig tid
- 36 prosent svarer at de alltid eller stort sett har for lite tid til fagforeningsarbeid
- 25 prosent svarer at det varierer/at det av og til blir for lite tid.
Vil ha mer tid og kunnskap
De lokale tillitsvalgte fikk også spørsmål om hva slags tiltak som kan bidra til å gjøre hverdagen lettere.
Alle de foreslåtte tiltakene som de tillitsvalgte fikk velge mellom var populære. Men i rangeringen er det, ikke overraskende, mer tid til å utføre vervet som står øverst på ønskelista. Deretter er det kunnskap, informasjon og argumentasjon som etterspørres (se tabellen nedenfor).
Blant de minst populære tiltakene er landsomfattende vervekampanjer og mer bistand fra foreninger og forbund i møte med arbeidsgiver.
Spørsmålet var: Hvis du tar utgangspunkt i din rolle som tillitsvalgt på en arbeidsplass – i hvilken grad tror du følgende tiltak vil bidra til å gjøre oppgavene dine lettere?
Hvilke tiltak ville gjøre tillitsvalgt-rollen enklere?
| I stor grad | I ganske stor grad | |
| Mer tid/frikjøp til tillitsvalgtarbeid | 38 % | 30 % |
| Bedre nettsider for å hente ut kunnskap og informasjon | 22 % | 42 % |
| Lettere tilgang til argumenter/talepunkter | 20 % | 43 % |
| Større anledning til å ha møter i arbeidstida | 22 % | 34 % |
| Skolering om egen organisasjon | 19 % | 37 % |
| Lettere tilgang til advokathjelp i vanskelige saker | 20 % | 29 % |
| Flere arbeidsplassbesøk fra sentralt hold | 13 % | 36 % |
| Bedre informasjonsmateriell fra forbund/LO | 12 % |
36 % |
| Mer bistand fra forening/forbund i møte med arbeidsgiver | 14 % | 31 % |
| Landsomfattende vervekampanjer | 12 % |
31 % |
Opplæring er et sentralt stikkord for tillitsvalgte. Både faglig og menneskelig stilles det store krav til tillitsvalgte. En forutsetning for at samarbeidet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver skal fungere er at det er tilstrekkelig kompetanse på begge sider av bordet. Sentrale stikkord er arbeidsrett, forhandlingsteknikk og konfliktløsning.
De tillitsvalgte fikk spørsmål om hva de trenger mer opplæring i. Også på dette spørsmålet var samtlige svaralternativ aktuelle. Det er arbeidsrett/rettigheter i arbeidslivet som står øverst på lista over hva man trenger opplæring i. De minst populære områdene er språkkunnskaper og vervearbeid (se figuren nedenfor).
På hvilke områder trenger du mer opplæring?
1. Arbeidsrett/rettigheter i arbeidslivet
2. Konfliktløsning på arbeidsplassen
3. Forhandlingsteknikk
4. Inkluderende arbeidsliv
5. Økonomi og regnskap
style="text-align: center;">6. Innleie av arbeidskraft
7. Tariffavtalen(e)
8. Arbeidsmiljø og sikkerhet
9. Hovedavtale
10. Outsourcing
11. Styrearbeid
12. Bruk av underentrepriser/underleverandør
13. Permitteringsregler
14. Ververarbeid/organisering
15. Engelskkunnskaper eller andre språkkunnskaper
56 prosent føler at de trenger mer opplæring i forhandlingsteknikk og om lag halvparten av de tillitsvalgte setter opp inkluderende arbeidsliv og økonomi/regnskap som områder hvor det er behov for mer kompetanse.
Ofte en ensom rolle
Behovet for skolering kan også ha sammenheng med at mange føler seg alene om oppgaven som tillitsvalgt – og mange er faktisk alene. Halvparten sier seg helt eller delvis enig i påstand «jeg føler meg ofte alene om oppgavene som tillitsvalgt».
Og, det viser seg at nesten en tredjedel av de tillitsvalgte som har svart på spørsmålene er alene om oppgaven på sin arbeidsplass. 22 prosent sier at det bare er to tillitsvalgte, mens 28 prosent svarer at det er 3–5 tillitsvalgte på arbeidsplassen.
Rundt 30 prosent er helt eller delvis enig i at oppgavene er jevnt fordelt mellom alle som er valgt inn i klubbestyret eller tilsvarende.
Stor vilje til å fortsette
Til tross for at mange opplever at det er strevsomt å være tillitsvalgt, er det stor interesse for å fortsette i vervet. 40 prosent svarer «helt klart ja, hvis jeg blir gjenvalgt» på spørsmål om hvor sannsynlig det er at du fortsetter i vervet utover den perioden som du nå er valgt for. I tillegg er det nesten 40 prosent som svarer at det er sannsynlig at de svarer nei.
Kun 3 prosent svarer at det er helt uaktuelt å fortsette, mens 9 prosent er usikre. 10 prosent vil trolig si nei til gjenvalg.
Denne dedikerte holdningen vises også igjen i spørsmålet om hvorfor man ble tillitsvalgt. Noe av forklaringen kan være at de tillitsvalgte som er med i dette panelet er blant de mest ivrige og dedikerte. Det er uansett ikke hele forklaringen på den store graden av «tillitsvalgtidentitet» som finnes i svarene på dette spørsmålet (se tabell).
Vi spurte:
Hvilke forhold spilte inn for avgjørelsen om å takke ja til å bli tillitsvalgt?
| I stor grad | I ganske stor grad | |
| Sikre medlemmene gode lønns- og arbeidsvilkår | 49 % | 38 % |
| Jeg er interessert i fagforeningsarbeid | 44 % | 39 % |
| Ønsker å påvirke beslutninger på arbeidsplassen | 43 % | 38 % |
| Mine kolleger oppfordret meg | 39 % | 33 % |
| Jeg ønsker å skaffe meg nyttig erfaring | 27 % | 40 % |
| Store utfordringer på arbeidsplassen som jeg ønsket å gjøre noe med | 21 % | 24 % |
| Det var ingen andre som ville ta på seg vervet | 23 % | 19 % |
| Ønsker å satse på en videre karriere som tillitsvalgt | 13 % | 15 % |
| Lederen min oppfordret meg til å bli tillitsvalgt | 8 % | 10 % |
| Andre har vært tillitsvalgt før, nå var det min tur | 5 % | 9 % |
| Jeg så på det som et springbrett til å bli leder på et senere tidspunkt | 5 % | 7 % |
Som vist i tabellen er det å sikre medlemmene gode lønns- og arbeidsvilkår som er den viktigste motivasjonen. Helt nederst kommer påstanden om at tillitsvalgtrollen kan være et springbrett for å bli leder.
Belønningen for å være tillitsvalgt er som regel at man får større innflytelse og bedre innsikt i hva som skjer på arbeidsplassen. Ønske om å påvirke viser seg å være en svært viktig forklaring på hvorfor man vil ha verv.
Ofte får man høre at det ikke var andre som ville være tillitsvalgt eller at «nå var det min tur». Disse forklaringene kommer et godt stykke ned på denne lista.
