Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson vil gi arbeidsgivere en generell adgang til midlertidige ansettelser i 12 måneder. Det foreslås også noen begrensninger (se egen ramme). Dette vil gjelde fra 1. juli 2015.
Dagens regelverk krever at visse vilkår må være oppfylt for å kunne ansette noen midlertidig. Det kan for eksempel være vikariater, praksisarbeid eller at det skal utføres et bestemt oppdrag på arbeidsplassen. Dette er regulert i arbeidsmiljølovens § 14-9.
Reglene endres fra 1. juli 2015. Da blir det en generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil 12 måneder. Maksimalt 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten kan være midlertidig ansatt på det nye grunnlaget, og minst én (aktuelt i små virksomheter). I de tilfellene arbeidstaker ikke får videre ansettelse i virksomheten, inntrer en karanteneperiode på 12 måneder på arbeidsoppgavene som arbeidstaker har utført i virksomheten.
Etter tre år har arbeidstakere som er midlertidig ansatt og vikarer krav på fast ansettelse. Det gjelder for de som ansattes etter 1. juli. Fireårsregelen vil fortsatt gjelde for de som har en midlertidig kontrakt på grunn av at arbeidets karakter/adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten (altså i henhold til det «gamle» regelverket).
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i tredje kvartal 2014 var 8,5 prosent av de sysselsatte som var midlertidig ansatt.
Bekymring for konsekvensene
I november 2014, før det endelige forslaget fra Robert Eriksson kom, fikk LOs tillitsvalgtpanel spørsmål om hva de syntes om en utvidelse av adgangen til å ansette midlertidig.
 |
| 2. FLERE I JOBB? «Flere vil få anledning til å få prøve seg i arbeidslivet på min arbeidsplass» (klikk for full størrelse) |
 |
| 3. STABILT/USTABILT? «Det blir større turnover/gjennomtrekk på min arbeidsplass» (klikk for full størrelse) |
 |
| 4. FÆRRE ANSATTE? «Det vil bli færre fast ansatte på min arbeidsplass» (klikk for full størrelse) |
 |
| 5. VARSLING? «Flere midlertidige ansatte vil gjøre det vanskeligere å varsle om kritikkverdige forhold på min arbeidsplass» (klikk for full størrelse) |
 |
| 6. SAMARBEIDSKLIMA? «Flere midlertidige ansatte vil føre til et dårligere samarbeid mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver på min arbeidsplass» (klikk for full størrelse) |
 |
| 7. INGEN ENDRINGER? «Alt i alt vil en utvidet adgang til midlertidige ansettelser ikke ha noen vesentlige virkninger for min arbeidsplass» (klikk for full størrelse) |
De ble bedt om å si seg enig eller uenig i påstander om virkningene av en slik regelendring på sin egen arbeidsplass.
Blant de tillitsvalgte ute på arbeidsplassene er det bekymring for konsekvensene. Mer enn halvparten mener at en slik endring vil føre til større gjennomtrekk på arbeidsplassen, færre fast ansatte og dårligere arbeidsmiljø.
Ett av de viktigste argumentene for at regjeringen fremmer dette forslaget, er at flere vil få anledning til å prøve seg i arbeidslivet og at utsatte grupper får en større mulighet til å komme i arbeid.
Flertallet av de tillitsvalgte er ikke enig i at regelendringen vil gjøre at flere får muligheten til å prøve seg i arbeidslivet (figur 1). 56 prosent er uenige, mens 15 prosent er enige i denne påstanden.
Tvert imot, er det frykt for at det blir større gjennomtrekk og færre fast ansatte på arbeidsplassene.
Over halvparten mener det blir større gjennomtrekk (figur 2). Tillitsvalgte på arbeidsplasser med mange unge arbeidstakere (35 år eller yngre) er mest enig i at turnoveren vil øke.
Det gjelder også tillitsvalgte på arbeidsplasser der det allerede er mange midlertidige ansatte (mer enn 6 prosent av arbeidsstokken).
Forventer færre ansatte
De tillitsvalgte ble også bedt om å ta stilling til påstanden om at «med en utvidet adgang til midlertidige ansettelser vil det bli færre ansatte på min arbeidsplass» (figur 3). Her var det 55 prosent som var enige, mens drøyt 20 prosent var uenige i denne påstanden.
Også her var det tillitsvalgte på arbeidsplasser med mange unge og et høyt innslag av midlertidige ansatte som var mest enige.
Ifølge Fafo-forsker Jørgen Svalunds doktoravhandling fører ikke enklere tilgang til midlertidige stillinger til å få flere ut i jobb.
Flere lands erfaringer tyder derimot på færre faste ansatte og et todelt arbeidsmarked som resultater.
Dårligere arbeidsmiljø og vanskeligere å varsle
Flere enn 2 av 3 tillitsvalgte mener at en lettere adgang til midlertidige ansettelser vil føre til dårligere arbeidsmiljø (figur 4).
Det er også et flertall som mener at en slik regelendring vil gjøre det vanskeligere å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen (figur 5).
I virksomheter med mange midlertidige ansatte (mer enn 6 prosent av de ansatte), er det gjennomgående størst skepsis. Det gjelder også spørsmålet om arbeidsmiljø og varsling.
Motviljen mot endringene er dessuten mer framtredende blant tillitsvalgte i store virksomheter, sammenliknet med svarene fra tillitsvalgte i små og mellomstore virksomheter.
En tidligere undersøkelse blant LOs tillitsvalgte, fra august 2013, tyder på at de mener at dagens regelverk for midlertidige ansettelser er fleksibelt nok.
Dårligere samarbeid
De tillitsvalgte mener også at regelendringen kan påvirke samarbeidet mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver på arbeidsplassene – i negativ retning (figur 6). 63 prosent tror at dette kan føre til et dårligere samarbeid.
Denne holdningen er mest utbredt i de større virksomhetene og på arbeidsplasser med mange unge ansatte.
Undersøkelsen ble foretatt i perioden 18. november til 5. desember 2014.
