Lærlingklausuler bidrar ikke til flere læreplasser – nå strammes regelverket inn
I byggebransjen er det bekymring for rekrutteringen av nye fagarbeidere. Ved offentlige oppdrag kan det stilles krav om at leverandøren skal være lærebedrift. Men mye tyder på at denne klausulen i liten grad bidrar til flere læreplasser. Nå foreslår regjeringen å stramme inn på regelverket.
Klausulen har blitt vurdert av Fafo og NIFU (Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og Universitetet i Bergen.
| I januar 2015 la regjeringen fram sin nye strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det presiseres i denne at det ikke vil være tilstrekkelig at leverandøren bare er tilknyttet en lærlingordning. Leverandøren må ha en eller flere lærlinger i arbeid ved utførelsen av den aktuelle kontrakten. Flere endringer kan gjennomføres i forskrift i 2015, mens pålegget om å stille slike krav krever lovendring og gjennomføres i 2016. Forholdet til EØS-retten må avklares. |
Da forskerne evaluerte ordningen, konsentrerte de seg om byggenæringen, fordi det der er store utfordringer når det gjelder bruk av utenlandske arbeidstakere og innleid arbeidskraft. Dette går trolig på bekostning av nyrekruttering til faget.
Undersøkelsen, som bygger på intervjuer i Oslo, Hordaland og i Statsbygg, er gjort på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
- Hele rapporten: Bruk av lærlingklausuler ved offentlige anskaffelser
I januar 2015, la regjeringen fram sin nye strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Liten praktisk betydning
Hovedkonklusjonen er at lærlingklausulene i liten grad bidrar til flere læreplasser. Klausulen blir ofte brukt i utlysningen av et oppdrag, men har liten praktisk betydning for tilgangen på læreplasser.
En viktig forklaring er at det er mulig å være godkjent lærebedrift uten å ha lærlinger. I dag holder det at bedriftene er godkjente lærebedrifter, de trenger verken ha lærlinger på det aktuelle prosjektet, eller i bedriften overhodet. Det er heller ikke slik at inntaket av lærlinger nødvendigvis har sammenheng med oppdraget.
I bestemmelsene er det dessuten ikke krav om at lærlingene skal tilknyttes det aktuelle oppdraget.
Forskerne påpeker at datamaterialet er lite, og gir derfor ikke grunnlag for å trekke generelle konklusjoner for hele landet. Målet har vært å få et bedre grunnlag for å diskutere hvilke muligheter som finnes ved bruk av slike klausuler.
|
Hva er en lærlingklausul? En lærlingklausul er et kontraktsvilkår som oppdragsgiver kan bruke i forbindelse med et anbud. I 2001 ble en bestemmelse om lærlingklausuler tatt inn i anskaffelsesforskriften (§ 3-11). Her heter det blant annet at: «Oppdragsgiver kan fastsette særlige vilkår for gjennomføringen av en kontrakt, forutsatt at disse er forenlige med EØS-avtalen og er angitt i kunngjøringen og i konkurransegrunnlaget (…) For arbeid som skal utføres i Norge, kan oppdragsgiver sette som betingelse for gjennomføringen av kontrakten at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning. Slike betingelser kan likevel kun settes dersom det er et klart definert behov for lærlingplasser iden aktuelle bransje.» |
Ønsker å stramme inn
Våren 2014 har Oslo kommune signalisert og de vil stramme inn bruken av lærlingklausuler og kreve at leverandørene faktisk har lærlinger.
NHO krever at reglene må endres, slik at bedriftene blir pålagt å ha lærlinger på offentlige oppdrag. Det er foreløpig ikke gjort endringer i det norske anskaffelsesregelverket som gir rom for å stille denne type krav.
Behov for klarere retningslinjer
De offentlige virksomhetene som er intervjuet i forbindelse med denne undersøkelsen, erkjenner at de ikke er kjent med alle sider ved bruken av lærlingklausuler som virkemiddel. De ønsker seg klarere retningslinjer og føringer fra sentralt hold.
Nye EU-bestemmelser
Våren 2014 er det vedtatt tre nye direktiver på anskaffelsesområdet i EU. Det nye regelverket åpner i større grad enn tidligere for å vektlegge sosiale hensyn ved offentlige anskaffelser.
Medlemsstatene skal sikre at leverandørene overholder obligatoriske krav innenfor miljø, sosial- og arbeidsrett i EU-retten og nasjonal rett og i kollektive avtaler eller internasjonale avtaler. Bestemmelsene skal være gjennomført i landene innen 18. april 2016, og dette er omfattet av EØS-avtalen.
Lærlingklausuler er et eksempel på et kontraktsvilkår som trolig kan begrunnes ut fra sosiale hensyn.
Forenklingsutvalget vil fjerne bestemmelsen
Forenklingsutvalget, som avga sin innstilling i juni i år, mener at læringklausulen er unødvendig. Flertallet i utvalget peker på at oppdragsgiverne trenger konkret veiledning om hvordan de best kan legge til rette for bruk av lærlinger, dersom de ønsker å stille krav om det.
- Les mer: Enklere regler – bedre anskaffelser (NOU 2014:4).
Nedgang i lærkontrakter
Antallet lærekontrakter i bygg og anlegg gikk ned fra 4320 i 2005 til 3611 i 2012. I en tidligere undersøkelse trodde 42 prosent av bedriftslederne innen bygg og anlegg 42 på en nedgang i antall fagarbeidere.
- Les mer: Stor økning - men bekymring i noen yrker (arbeidslivet.no, desember 2013).
