Fagopplæringen er en del av utdanningssystemet. Læringen skjer dels i skolen, og dels i bedrift.
Fagopplæringen leder fram til et fagbrev. Dette utgjør en formell yrkesfaglig kompetanse på videregående skole-nivå.
Fagopplæring er ikke bare en del av utdanningssystemet. Det er også en måte for bedriftene å utvikle kompetanse i arbeidslivet på. Læringen i bedrift er systematisert og gir formell kompetanse.
Lærlingordningen gir bedriften et betydelig ansvar for at lærlingen får en opplæring som gjør ham/henne i stand til å ta fagbrev. Som lærling er man ansatt i lærebedriften, og ikke kun en utplassert elev som skolen har ansvar for.
I 2016 søkte omtrent halvparten (47 prosent) av alle søkere til videregående skole seg til et yrkesfag. Blant 16-åringene som kom rett fra ungdomsskolen lå andelen på rundt 2 av 5.
Denne artikkelen er en noe forkortet og bearbeidet versjon av kapittel 2 i notatet Voksne som tar fagbrev (fri digital versjon) av Fafo-forsker Torgeir Nyen og Frishsenteret-forskerne Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum.
2 + 2 = fagbrev
Med Reform 94 ble lærlingordningen integrert i videregående opplæring innenfor de fleste yrkesfaglige fagfelt. Dette gjelder også fagfelt som før i liten grad hadde lærefag og lærlingordninger, blant annet i helse- og oppvekst- og servicenæringene.
Hovedmodellen fra Reform 94, som ble videreført i Kunnskapsløftet, er basert på to års opplæring i skole fulgt av to års læretid i bedrift.
Etter fullført læretid går lærlingen opp til fagprøve. Hvis lærlingen består fagprøven, blir altså kompetansen sertifisert med et fagbrev.
Lærefag og fagbrev er kjernen i yrkesfaglig videregående opplæring i Norge. Likevel har vi også etter innføringen av Reform 94 hatt noen få yrkesfaglige utdanninger som gir yrkeskompetanse, men som har vært skolebaserte uten lærlingordning og fagbrev.
I dag dreier dette seg om kun omkring 1500 elever per år, mange av dem i utdanning innen pleie- og omsorg.
Frafall vekker bekymring
Tross høye søkertall, er det under to av ti i et kull som har fullført og bestått et yrkesfag innen fem år etter at de startet (se bl.a. Vibe, Frøseth & Hovdhaugen 2013:160).
De øvrige har enten gått over til studieforberedende utdanningsprogram underveis og har lyktes med å fullføre med studiekompetanse, eller har verken fullført yrkesfag eller studieforberedende program innen fem år. Av alle som begynte på yrkesfag i 2009, hadde 42,1 prosent ikke fullført og bestått innen fem år.
Elever som ikke fullfører har økt sannsynlighet for å være utenfor arbeidsmarkedet senere i livet, selv når man kontrollerer for grunnskolekarakterer og sosiale bakgrunnsforhold som far og mors utdanning (Falch & Nyhus 2011).
Mange «hopper over» til studiekompetanse
Mange elever som begynner på yrkesfaglige utdanningsprogram ender opp med studiekompetanse i stedet for yrkeskompetanse. Dette skjer ved at de tar allmennfaglig påbygg etter det andre året i skole.
Særlig gjelder dette utdanningsprogrammene service og samferdsel og helse- og oppvekstfag. Disse blir ikke registrert som å ha fullført yrkesfag, men studieforberedende utdanning.
Voksne tar også videregående
Andelen unge som gjennomfører gir imidlertid ikke det fulle bildet, verken av yrkesfagenes stilling, eller av hvor mange som fullfører videregående opplæring. Mange fullfører videregående opplæring som voksne, og mange av dem tar fagbrev, enten som voksne lærlinger eller gjennom praksiskandidatordningen.
Om lag 150 000 fagbrev har blitt utstedt til voksne i perioden 1998–2013.
Voksne har muligheter til å ta fagbrev på to måter:
- Å gjennomføre som voksne lærlinger, med mulighet for full opplæring i bedrift for dem som er over 21 år.
- Gå opp til fagprøve som såkalte praksiskandidater.
Praksiskandidat: Lang fartstid + teoriprøve
For å kunne gå opp som praksiskandidater må man kunne dokumentere at de har lang og variert praksis i faget i arbeidslivet. Før de går opp til fagprøve må de gjennomgå en egen teorieksamen for praksiskandidater. De fleste gjennomfører også et teorikurs (ofte rundt 100 timer) innenfor faget for å forberede seg til eksamen og fagprøve.
Praksiskandidatordningen har eksistert siden 1952 og ble før ofte omtalt som §20-ordningen etter paragrafen ordningen var hjemlet i den tidligere lov om fagopplæring.
I tillegg til lærlinger og praksiskandidater, tar noen få fagbrev som elever i alternative tilbud i regi av videregående skole. Denne gruppen består både av ungdom som ikke har fått læreplass og voksne innenfor enkelte fag.
Utviklingen 1998–2013
Figurene over viser at de aller fleste fullførte videregående yrkesutdanninger etter Reform 94 er oppnådd gjennom lærefag med fagprøve (som gir fag- eller svennebrev hvis man består).
En tredel av alle fagbrev i denne perioden er tatt gjennom praksiskandidatordningen.
 |
| FULLFØRTE yrkesfaglige vgs-utdanninger MED fagprøve, 1998–2013. (klikk for full størrelse) |
 |
| FULLFØRTE yrkesfaglige vgs-utdanninger UTEN fagprøve, 1998–2013. (klikk for full størrelse) |
Utviklingen i antallet fagbrev fra 1998 til 2013 finner du i figurene vi har lenket til på høyre side.
Svært mange tok fagbrev som praksiskandidater i 1998–99. Det var usikkerhet om framtiden til ordningen da Reform 94 ble introdusert.Samtidig åpnet det seg mulighet for å ta fagbrev og formalisere sin kompetanse innenfor de nye Reform 94-fagene.
Begge forhold bidro til at svært mange benyttet den i årene 1998 og 1999.
Siden 2001 har antallet fagprøver som praksiskandidat svingt noe fra år til år, uten at vi kan spore en klar trend. Det er ingen tegn til utfasing i bruken av ordningen.
Antallet som tar fagbrev som voksen via lærlingeordningen utgjør kun en firedel av praksiskandidatene.
Like mange som EU-snittet – men mye eldre
Internasjonale sammenlikninger viser at andelen i et yrkesfaglig opplæringsløp blant elever i videregående i Norge er nær EU-gjennomsnittet. Sammenlignbare data for 2012 viser at en av to elever går på yrkesfag i EU, mens Norge ligger på 52 prosent.
Blant våre naboland ligger Finland høyest med 70 prosent, mens Sverige har 49 prosent og Danmark 46 prosent. Finland har et statsstyrt system, der lærlingordningen kun utgjør et marginalt innslag.
Med et gjennomsnitt på 28 år i 2012 er Norge blant landene i OECD-området med høyest fullføringsalder i videregående opplæring (OECD 2014). Gjennomsnittet for OECD-landene er 22 år.
Til slutt: Hva er nytteverdien for bedriftene – og den enkelte?
Kompetansen som utvikles gjennom fagopplæringen har en verdi i flere virksomheter enn den som står for opplæringen. Noe av verdien av produktivitetsøkningen kommer den enkelte til gode i form av økt lønn. Blant annet er fagbrev et kriterium for lønnsfastsettelse i de sentrale tariffavtalene innenfor flere områder.
I den grad økt lønn ikke fullt ut fanger opp produktivitetsøkningen, vil både virksomheten som står for opplæringen av en fagarbeider og framtidige arbeidsgivere få en økonomisk gevinst av opplæringen.
Fagbrevet kan også bidra til verdiskaping ved å fungere som et signal om kvalitet og effektivitet som kan redusere behovet for direkte overvåking og kontroll av arbeidsprosessen.
For arbeidstakerne selv kan fagkompetansen representere en egenverdi i form av økt autonomi i arbeidet. Ved at kompetansen er standardisert og sertifisert, kan fagbrevet også gi større muligheter for vertikal og horisontal mobilitet i arbeidslivet enn ren virksomhetsintern opplæring.
