I en jobb vil du kunne få ny kunnskap og nye ferdigheter – kompetanse – som er til nytte i helt andre bransjer.
Men dersom du mangler dokumentasjon eller formalisering av kompetansen kan dette påvirke mulighetene for å bli ansatt eller fastsettingen av stillingstype, lønn eller graden av ansvar. Dette er fordi rekrutteringsansvarlige mangler kjennskap til, og forståelse for, kompetansen din.
Dersom kursing og læring ikke er oversatt til studiepoeng, vil også dører til relevante studier kunne forbli lukket.
Praksisen og den interne kursingen man har gjennomgått kan da på papiret være verdiløse, iallfall om du ønsker å søke jobb i andre bransjer.
Også i Norges største private næring – varehandelen – er dette et utstrakt fenomen, ifølge Fafo-rapporten Internopplæring i varehandelen.
Bred inngangsport
350.000 arbeidstakere arbeider i denne næringen – 14 prosent av den totale arbeidsstokken. Blant ungdommer mellom 15 og 24 år står den enda sterkere, med mer enn en fjerdedel (27 prosent) av sysselsettingen. Rundt en tredjedel av alle ansatte jobber deltid (2002).
Terskelen for å få jobb i varehandelen er dertil lav. Bedriftene vektlegger som regel personlig egnethet framfor beståtte eksamener.
For mange nordmenn og nyankomne arbeidsinnvandrere blir varehandelen dermed det første møtet med arbeidslivet – og potensielt en plattform man kan bygge videre på.
Sett i et samfunnsmessig perspektiv er en fordel at næringen gir muligheter ungdom som ikke nødvendigvis har lyktes på skolen.
Opprykk uten utdanning
Mulighetene for å rykke oppover i gradene oppleves i tillegg som gode av Fafo-forskernes informanter i varehandelen. 77 prosent mener man kan avansere til andre interne stillinger.
Dette kan i stor grad skje uten å måtte gå veien om utdanning. I de tilfeller der virksomhetene har behov for formell kompetanse, rekrutteres denne gjerne utenfra.
Så har da også kun et fåtall av dem som arbeider i denne bransjen høyere utdanning – 17 prosent mot 36 prosent i arbeidslivet sett under ett.
Den samme trenden avspeiles i forekomsten av videreutdanning som kan gi ny formell kompetanse. Bare 5 prosent av bransjens sysselsatte deltok i slik opplæring i 2009.
... men lærer gjør man
Like fullt regner de ansatte varehandelen som læreintensivt. Dette innebærer at man regner jobben for å kreve at man stadig må lære seg nye ferdigheter og/eller utvikle ny forståelse. Arbeidet gir også muligheter for å skaffe seg mer allmenne kunnskaper og ferdigheter, for eksempel gjennom ansvar og ledelse også i lavere stillinger.
Det er heller ikke slik at det er et fravær av kurs og opplæring. Internopplæringen har vokst fram som den viktigste måten næringens behov for kompetanse ivaretas på, i tillegg til læringen som skjer i arbeidet. Det er i svært stor grad bedriften eller kjeden selv som står for kursingen og utformingen av denne. Dersom dette skjer systematisk, kalles opplæringen ofte for en «kjedeskole».
Selv om man ofte kan få diplomer og lignende bevis, gir internopplæring sjelden formell kompetanse i form av studiepoeng eller vitnemål som anerkjennes av utdanningssystemer. 84 prosent av virksomhetene har ikke en slik ordning.
Kompetansen kan dermed bli «låst inne» i foretaket, selv i de tilfeller der den er relativt bred innholdsmessig, som tilfellet er med lederopplæringen.
Lite tro på overføring
Som nevnt kan det da være vanskelig å synliggjøre i arbeidsmarkedet utenfor virksomheten at man har en verdifull kompetanse. Internopplæring gir stor uttelling internt i varehandelens virksomheter eller kjeder, men i langt mindre grad utenfor. Og i enda mindre grad dersom man søker seg til en stilling utenfor handelsnæringen, selv om man kan ha tilegnet seg relevant kompetanse.
75 prosent av næringens opplæringsansvarlige oppgir at kompetansen som internopplæring gir, er overførbar til annen handelsvirksomhet. Rundt halvparten mener den er overførbar også til andre sektorer av arbeidslivet. Salg, lederkompetanse, produktkunnskap og lager/logistikk stikker seg fram som fire bestemte kompetanser som lett kan benyttes også i andre bransjer.
Ifølge en survey mente imidlertid kun hver tredje rekrutteringsansvarlige (37 prosent) i andre næringer at internopplæring i handelsnæringen enten har «noe» eller «stor» betydning for deres interesse for å ansette noen med bakgrunn fra varehandelen.
– Kan ha større samfunnsrolle
Varehandelen har liten kontaktflate med utdanningssystemet. Fafo-rapporten påpeker at sektoren har et potensial til å spille en større rolle i den nasjonale kompetansepolitikken.
Virksomhetene kan legge til rette for at ansatte kan oppnå formell kompetanse på videregående nivå samtidig som de jobber. Dette mener forskerne kan gi en styrket posisjon for den enkelte arbeidstaker, samtidig som det ivaretar foretakenes mål med å gi internopplæring.
Det må da skje en tilnærming mellom næringens internopplæring og fagopplæringen, slik at næringen tar inn flere lærlinger. Varehandelen har per i dag få lærlinger, til tross for det store antallet ungdom blant de ansatte. Dersom den relativt omfattende internopplæringen kan knyttes tettere opp mot fagopplæringen, er potensialet for flere lærlingplasser stort.
|
|
Lene Bore, Torgeir Nyen, Kaja Reegård og Anna Hagen Tønder: Internopplæring i varehandelen (Fafo-rapport 2012:23) Oppdragsgiver: Hovedorganisasjonen Virke. |
