Videregående-tilbudet sliter i motbakke. Enkelte fag står i fare for å forsvinne helt. Tidsånden er én ting, men en ullen fagprofil bidrar trolig også til svak rekruttering, mener Fafo-forskere.
NEST MINST POPULÆRT: Antallet søkere til videregående-linja design og håndverk falt drastisk fra 2007 til 2014. Både service/samferdsel og restaurant/matfag er nå mer populære
I løpet av åtte år, fra 2007 til 2015, antallet søkere til yrkesfag-retningen design og håndverk blitt nær halvert. Mens 3700 personer søkte seg hit i 2007, hadde antallet søkere i 2015 sunket til rundt 2000.
Mange videregående skoler har derfor barbert tilbudet, med fjerning av klasser og faglærere. Dette har trolig ytterligere forsterket nedgangen.
I tillegg vil mange elever hoppe av eller begynne på en annen fagretning underveis. Nær en tredjedel (29 prosent i 2012) forkaster dessuten fagbrev til fordel for å oppnå studiekompetanse.
FAFO-FORSKERNE Anna Hagen Tønder og Sol Skinnarland har skrevet rapporten Rekruttering til design- og håndverksfagene. |
Alt i alt er det derfor kun hver femte elev som begynte på VG1 som i løpet av fem år oppnår yrkeskompetanse.
I Fafo-rapporten Rekruttering til design- og håndverksfagene kommer det fram at utviklingen karakteriseres som kritisk av enkelte i lærerstanden. De ser med bekymring på at fagmiljø og -kunnskap fortaper seg raskt som følge av kuttene ved deres skoler.
Grunnet mangel på søkere hadde enkelte definerte fag svært få eller i enkelte tilfeller ingen tilbud ved alle norske videregående skoler i 2016.
En avdelingsleder ved en skole hvor fagtilbudet har blitt kraftig redusert uttrykte seg slik:
Jeg synes det er veldig fattig at Norge ikke skal ha en møbelsnekkerlinje. Og tenker man på norsk treskjærerkunst som vi har hatt fra vikingtiden (...) med stavkirker og vikingskip – at det bare skal forvitre. Det samme med gullsmedkunsten. Men det nytter jo ikke, når vi ikke får elever til det.
Endringene i tilbudsstrukturen er like fullt trolig bare en delårsak til at design og håndverk har blitt det nest minst populære blant ni yrkesfaglige utdanningsprogram, påpeker forskerne.
En nedgang i søkningen til yrkesfagene generelt og håndverksfagene spesielt er en tendens de også ser i en rekke andre land. «Dette må ses i sammenheng med utviklingstrekk i arbeidslivet og i samfunnet – forhold som i begrenset grad lar seg påvirke av endringer i tilbudsstrukturen», påpeker de.
Like fullt ser de en rekke mer konkrete forhold som trolig bidrar til lavere antall søkere og elever som fullfører – eller i det minste skaper grobunn for faglige og politiske gnisninger blant skoler, lærere og/eller elever:
Utdanningsprogrammet står som nevnt for et bredt spekter av ulike fagretninger – blant annet som følge av reformen «Kunnskapsløftet» da flere linjer og kurs ble slått sammen.
Design og håndverk leder fram til 52 ulike yrker. Dette er både større og svært små fag. Smed, skredder og urmaker er eksempler på små fag, mens frisør, interiørkonsulent og utstillingsdesigner er populære fag, med mange søkere.
Design-delen i utdanningsprogrammet er av relativt ny dato. Tidligere forskning har pekt på brytningene mellom det designfaglige på den ene siden og de håndverksmessige tradisjonene, med vekt på praktisk skapende arbeid på en andre siden. Profilen til utdanningsprogrammet design og håndverk som helhet har dermed blitt mer uklar, framkommer det i Fafo-rapporten.
Alt i alt har endringene i fagprofilen skapt en del pedagogisk debatt mellom faglærerne ved de enkelte skolene. Den store bredden fører til at mange lærere må formidle kunnskap om yrker og faggrener de selv kan ha svært lite kunnskap om.
Én lærer uttrykte seg slik:
Jeg tror at mange lærere, spesielt på Vg1, ble veldig usikre av den måten å jobbe på. For det ble forventa ting som var veldig utenfor deres komfortsone, sånn at undervisningen ble litt sånn «ja ja, ikke spør så mye, bare gjør det». Det mangla litt mål og mening, på en måte. Det var lettere for dem å vite hva de gjorde før, for da hadde de konkrete mål om at du skulle gjøre ditt og datt. Nå kom det spørsmål som «hva har jeg som frisør bruk for dette til». Mange følte at det var fagområder som de ikke hadde kunnskap om.
Som nevnt ser lærerne klare tegn på at håndverk og estetiske fag har blitt kraftig kuttet ned på i grunnskolen.
Dette merkes ved at ferske design og håndverk-elever mangler kunnskap som man tidligere tok for gitt, erfarer lærerne. En gjenreising av slike fag i grunnskolen blir derfor etterlyst av flere. Én uttrykte seg slik:
De kan ikke klippe vinkelrett, de kan ikke bruke saks og kniv. Det som alle kunne i gamle dager da de gikk i 4., 5. eller 6. klasse. (…) I gamle dager lærte man litt hjemme. Men faget er utradert i grunnskolen, der de kunne ha lært seg noe. Det er en tragedie. Det er borte. En time i uka til kunst og håndverk. Det blir ikke tid til å lage ting. Elevgruppa endrer seg, ja, greit. Men skoleverket også. Politikerne har bestemt at det var ikke farlig med disse fagene og har nedvurdert dem. Og i stedet satset på matte, naturfag, engelsk og norsk. Sånn er det.
Samtidig peker flere av dem på at håndverksfagenes status er en del av et større bilde. Elevenes valg må også forstås på bakgrunn av hvilke muligheter utdanningen gir i arbeidslivet, mener de:
For å heve statusen til håndverksfag, så må den endringa skje på mange områder i samfunnet samtidig. Jeg tror både i barneskolen, dette med å jobbe med estetiske og praktiske fag har jo vært veldig nedprioritert i mange år, og det er klart at det spiller en rolle. Det gjør noe med valg seinere i livet, og det gjør noe med hvilke ting du opplever og lærer underveis i livet, at det har noe å si. Det er helt klart. Og at lønn har noe å si. At man opplever håndverksfaga som mindre verdt hvis man tenker at de ofte er dårlig betalt.
Når elevene skulle vurdere hvilken fagretning de skulle velge på videregående, oppgir en stor andel at ungdomskolenes rådgivere var sentrale premissleverandører. Kontaktlærerne kunne også ha en viktig rolle, da gjerne med utgangspunkt i god kjennskap til elevens personlige og faglige styrker og svakheter.
Kvaliteten på denne rådgivningen karakteriseres svært ulikt. Mens enkelte aldri fikk tilbud om individuell hjelp fra rådgivere, fikk andre utstrakt bistand, også i form av møter hvor også foreldrene var med.
Hvor mye kunnskap rådgiverne hadde om design og håndverk-linja skal også ha variert sterkt – enkelte elever går så langt som å mene seg feilinformert om faget.
Informasjonen fra ungdomsskolens hjelpere lå sjelden på hvilke konkrete yrke man kunne utdanne seg til – sosiale behov og trivsel i yrkesfagklassene ble gjerne vektet sterkere enn det faglige innholdet eleven skulle tilegne seg.
Det var en utbredt mening blant design og håndverk-lærerne at rådgiverne manglet kunnskap om hvilke yrker faget leder til og hvilke krav som gjelder fram dit. Forsøk på tettere utveksling av informasjon har blitt møtt med liten respons, opplyste de.
HELE RAPPORTEN? Fri tilgang til elektronisk versjon (NB: PDF-format) på Fafo.no. |
Blant elevene ble tilbudet om hospitering, hvor ungdomsskoleelever for en dag eller to besøker videregående skoler, derimot holdt fram som et verdsatt tilbud, selv om den faglige innsikten ikke nødvendigvis ble særlig større.
Ut fra de kvalitative intervjuene gjør forskerne seg ellers blant annet følgende betraktninger om elevene ved design og håndverk:
Standarden for utdanningsløpet er lagt opp slik: