Som privatperson står du helt fritt til å hyre inn andre til å utføre tjenester – også når arbeidet utføres hjemme hos deg.
Dette kan være alt fra å leie inn en interiørdesigner til boligen, en gartner til hagen eller snekker til garasjen – eller å få nabogutten eller -jenta til å hjelpe deg med snømåking eller å male huset i sommerferien.
Mange av disse tjenestene vil utføres av seriøse folk, der man stort sett kan stole på at alt går riktig for seg. Likevel er dette privatmarkedet et problemområde.
For det første kan ting fort bli komplisert, slik at man ubevisst bryter loven. Mer alvorlig er det nok likevel at mange, på begge sider av bordet, mer bevisst hopper bukk over lovens krav til dokumentasjon, skatter, moms og krav om ordnede arbeidsforhold.
Det kan få følger – enten individuelt om du blir tatt, eller samfunnsmessig ved at du støtter opp om sosial dumping eller ved å undergrave lovlydige folks arbeidsvilkår.
Denne artikkelen vil forsøke å gi deg hjelp til å holde deg på den lovlydige sti. Her er det særlig to tema som er aktuelle og som er regulert av flere ulike lover og forskrifter (trykk for snarvei).
Vi vil i denne artikkelen hovedsaklig ikke omtale forbrukerspørsmål eller varekjøp – kun kjøp av tjenester. Artikkelen er dessuten et forsøk på en forenklet guide til lovverket. Feil eller uklarheter kan forekomme.
Om du er i tvil om noe vesentlig bør du derfor selv oppsøke autoritetene: lovsamlingene eller Arbeidstilsynet, Skatteetaten eller andre myndighetsetater.
1. PENGERHvor mye kan man betale på hvilken måte? Hvilke grenser for kronebeløp gjelder og hvilke krav og rettigheter utløses ettersom summene blir større? |
|
2. AnsvarHva er dine øvrige plikter? Er du oppdragsgiver eller arbeidsgiver? |
6 gode rådHelt kort er følgende råd viktigst for å holde deg innenfor loven:
UNNTAK: Merk at noen tjenesteområder er omfattet av enkelte særegne krav og regler:
|
1. PENGER
|
Hvordan den som utfører jobben er organisert kan ha mye å si. Honoreres vedkommende som privatperson, via enkeltpersonforetak eller et (større) firma?
Dette kan sterkt påvirke både omfanget av ansvar og rettigheter – og hva du bør være obs på for å holde alt etter boka.
Merk at spørsmål om skatt og arbeidsrettigheter er to ulike spørsmål. På skatteområdet kan du som privatperson defineres som arbeidsgiver, men kan forholde deg til svært forenklede regler. Hvilke regler som gjelder arbeidsrettslig er derimot langt mer komplisert (les mer om dette under punkt 2.1.)
* * * * *
|
Dersom man for små oppdrag ikke bruker profesjonelle håndverkere kan man ganske enkelt betale fra person til person (altså ikke fra eller til firma/enkeltpersonforetak).
For å unngå unødvendig plunder i det ikke-profesjonelle markedet er det nemlig innført en rekke forenklede betalingsordninger som vi nå skal gå gjennom.
Amatør eller profesjonell? Hobby vs. næringOm vedkommende du tenker å lønne som privatperson-til-privatperson har fagekspertise og til daglig jobber i det relevante faget kan det fort være at de forenklede betalingsordningene ikke gjelder.
Sistnevnte punkt er vrient. At det blir snakk om næring, selv om personen ikke har enkeltpersonvedtak/firma, er et tolkningsspørsmål ut fra kriterier som at aktiviteten:
|
* * *
Ubetalt dugnad eller såkalt «vennearbeid» rettet mot eiendommen din står utenfor alle skatte- og dokumentasjonskrav.
MEN: Dette gjelder likevel ikke dersom det er snakk om en form for (forventet) byttehandel. Spanderer du en ferietur til en som ubetalt har hjulpet deg med å servere et bryllup skal det skattes av fordelene som oppnås.
I tillegg gjelder fremdeles reglene om uttaksberegning av merverdiavgift for avgiftspliktige som gjør en utbetalt jobb innenfor samme fagområde som virksomheten er registrert innen/arbeider med.
* * *
For alle typer enkeltbetalinger til ikke-profesjonelle under 1000 kroner – såkalte bagatellmessige beløp – er det ingen opplysningskrav til skattemyndighetene. Grensen må imidlertid også medberegne «verdien av eventuelle skattepliktige naturalytelser og/eller trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser».
Helt fritt er det også å betale en privatperson inntil 6000 kroner for tjenester, men kun dersom arbeidet er rettet mot hjem, fritidsbolig eller bilen.
Dersom tjenestene er utenfor disse sonene (med noen skjønnsmessige unntak) ligger altså den øvre grensen på 1000 kroner.
Eksempler på skattefritak:
Holder man seg innenfor disse satsene, trenger man hverken å tenke på fakturering, skattlegging eller regnskapsføring for at det skal være lovlig. Man betaler ganske enkelt fra person til person slik man selv ønsker (kontant eller via bank).
Likevel: At man dokumenterer også de mindre summene ved kvitteringer eller lignende skriftlig redegjørelse kan være lurt – selv om det ikke er påkrevd – særlig dersom det er en mulighet for at man plutselig overskrider de ulike kronesatsene senere på året.
NB! Krav for å være lettvintFor å hindre misbruk, er det lagt inn flere krav for å kunne bruke de forenklede betalingsordningene mellom privatpersoner.
|
Om man som privatperson betaler en privatperson mer enn 6000 for arbeid rettet mot hjem, fritidsbolig eller bil – eller mer enn 1000 kroner for andre tjenester – skal hele beløpet rapporteres inn til skattemyndighetene.
Det fulle beløpet er da skattepliktig, men du trenger ennå ikke å betale arbeidsgiveravgift om du holder deg under 60 000 kroner i løpet av et kalenderår og vilkårene som gjelder for øvrig er oppfyllt.
Rapporteringen skjer ved å fylle ut Skjema om lønnet arbeid i hjemmet. Her må du føre inn ulike opplysninger om beløp og de involverte.
Gratulerer, om du eller husholdningen til sammen avlønner en annen privatperson (altså ikke et firma/enkeltpersonforetak eller lignende) mer enn 60 000 kroner i løpet av et år, må du betale arbeidsgiveravgift av hele beløpet.
Akkurat hvilke regler som da gjelder har Skatteetaten laget en god oversikt over.
Moms? Kun registrert næringsvirksomhet (altså firma/organisasjon) er pålagt og har adgang til å kreve inn merverdiavgift (MVA) for salg av tjenester. Privatpersoner skal altså ikke beregne moms med mindre arbeidet i lovbokas øyne egentlig er næringsvirksomhet (se første boks). For øvrig vises det til Skatteetatens gjennomgang av MVA-regelverket. |
1.2.
|
Dersom den som utfører tjenesten tar seg betalt som selvstendig næringsdrivende, gjelder ingen fritak fra skatte- og opplysningsplikt. Betalingen skal dokumenteres og rapporteres inn til skattemyndighetene gjennom årsoppgaven.
Men: Dette er oppdragstakerens ansvar, ikke ditt som oppdragsgiver. Denne har da en rekke plikter, for eksempel skatteinnbetaling, årsregnskap, MVA-oppgaver og så videre.
Som kjøper av tjenestene er altså ditt ansvar for skatter og avgifter i utgangspunktet svært begrenset. Kostnadene skal være dekket av det du betaler som honorar. Som privatkunde slipper du dessuten å rapportere inn disse betalingene, slik firmakunder må (såkalte tredjepartsopplysninger).
Du har likevel ikke lov til bevisst å legge til rette for svindel, for eksempel mot skattemyndighetene. Du bør derfor sørge for at betalingen foregår ryddig, og da helst via faktura.
Ansvarsfritaket fordrer at forholdet mellom dere ikke reelt sett er et fordekt arbeidsgiver-arbeidstaker-forhold. Grenseoppgangen her er vanskelig og skjønnsmessig, men viktig. Blant annet om du er eneste oppdragsgiver over lengre tid, stiller med alt av verktøy og bestemmer veldig mye over arbeidssituasjonen (for eksempel arbeidstid) er dette mange grunner til å tvile på om du er innenfor lovens rammer. Det vil eventuelt påvirke kravene til skatt, registrering og dokumentasjon.
Også mange fra firma-siden, enten det skjer ved utleie eller andre former for nettverk-jobbing, kan tenkes å snike seg unna lovkrav ved å kreve at personer under seg – arbeidstakere – skal organisere seg som enkeltpersonforetak. Da vil nemlig arbeidsmiljøloven i liten grad gjelde. En rekke rettigheter som gjelder arbeidstid, ferie, pensjon og lignende faller da bort.
Dersom forholdet mellom det enkeltpersonforetaket du avtalte med og de som faktisk gjør jobben framstår uryddig kan det være at de ikke er så «selvstendige» som de er ment å være, eller at det er svart arbeid involvert. Samtidig kan også enkeltpersonforetak ha ansatte, slik at det her ikke finnes én fasit.
Dette skal en faktura inneholde:
Firma med en omsetning over 50 000 kroner skal også være registrert i momsregisteret Det skal også stå på fakturaen hva du betaler for, og om det er fastpris eller timespris. Ved timespris bør det stå antall timer de har tatt betalt for. Kilde: Handlehvitt.no/faktura |
1.3.
|
Her gjelder i hovedsak de samme reglene som overfor selvstendig næringsdrivende. Ditt ansvar som oppdragsgiver/forbruker er lite når det gjelder skatt og avgifter. Juridisk sett er det likevel gjerne et klarere skille mellom firmaet du kjøper tjenesten av og de som utfører arbeidet.
Den samme oppmerksomheten mot triksing og miksing for å hindre unndragelse av skatter/avgifter eller sosial dumping bør likevel ligge i bunn.
Hva bør betalingen innebære for den ansatte?Lønnstakere skal ha arbeidskontrakt og være registrerte i Aa-registeret. Regler for skattetrekk og feriepenger skal administreres til punkt og prikke av arbeidsgiver. Ved siden av kostnader til varer, transport og øvrig firmadrift bør eksempelvis følgende som standard være innbakt i prisen dersom det er en lønnstaker som utfører jobben (dette er dog firmaets interne ansvar og vil neppe framgå direkte av fakturaen):
|
2. Annet ansvar
|
At skatter og avgifter betales etter boka er én ting. Men også på andre områder kan du ha et ansvar. Rent juridisk vil særlig grensen mellom oppdragsgiver og arbeidsgiver være viktig – og tidvis komplisert.
Forskjellen mellom å være oppdragsgiver og arbeidsgiver er i utgangspunktet stor.
Dersom den eller de som utfører arbeidet gjør dette som firma/selvstendig næringsdrivende vil disse spørsmålene ikke være aktuelle, så fremt de utfører oppdraget «på egen regning og risiko» og har en uavhengig rolle overfor deg.
For husarbeid, tilsyn eller pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold (som har et visst omfang) reguleres dette av en egen forskrift.
Når man hyrer inn en privatperson for å utføre oppgaver for deg, også som privatperson, vil man juridisk sett inngå en arbeidsavtale – uansett om denne er skriftlig eller ei.
Dette er likevel ikke det samme som at du får et arbeidsgiveransvar etter arbeidsmiljøloven. Dette er et eget spørsmål – og fort et ganske komplisert et. For at dette skal være aktuelt for deg, vil det eventuelt være snakk om omfattende arbeid der du bestemmer mye.
Tidligere var denne gråsonen av arbeidsmarkedet lite regulert av loven. Man har likevel etter hvert utformet en egen forskrift for arbeid i hjemmet som har et visst omfang. Denne – samt au pair-reglementet – omtaler vi i en egen artikkel.
Utover denne forskriften er dette kanskje det vanskeligste området å avgrense. Juridisk sett vil det være mye skjønn involvert i å bestemme når man krysser en grense og må ta et større ansvar.
Gråsonen er stor og vanskelig, og krever en konkret vurdering i hvert tilfelle. Den vil ha likheter med misbruk av enkeltpersonforetak for å dekke over et arbeidstakerforhold.
Noen kontrollspørsmål vil likevel kunne gi gode hint. Her vil særlig spørsmålet om hvor stor autonomi personen som utfører arbeidet har være til hjelp:
Jo mer du detaljstyrer den som utfører arbeidet og jo mer av risikoen for resultatet som ligger på deg som oppdragsgiver, jo mer vil dere nærme dere et arbeidstaker-arbeidsgiver-forhold.
Med andre ord:
Skader og uhell?Merk at selv om du ikke etter lovboka har et arbeidsgiveransvar, kan du likevel straffes for unnlatelser eller uaktsomhet for eksempel ved ulykker der oppdragstakeren blir skadet. Dette er riktignok da et privatrettslig spørsmål. Merk også at du ved hyring av privatpersoner ikke har noen lovregulerte rettigheter for kvaliteten på jobben. Dette er noe som eventuelt må avtales dere imellom. Private forsikringer, for eksempel rettet mot materielle eller kroppslige skader, kan også vise seg ikke å gjelde ved bruk av privatpersoner til arbeidsoppdrag. |
* * * * *
Dersom du, som privatperson, kjøper tjenester av et enkeltpersonforetak/firma på regulert vis har du ikke noe arbeidsgiveransvar.
Det innebærer likevel ikke at du ikke har noe ansvar, som vi skal komme nærmere inn på. Men først kan vi kort beskrive hva de som utfører arbeidet har rett på eller ikke. Dette er ikke ditt juridiske ansvar, men kan være greit å vite om du ønsker å ta et moralsk ansvar for å hindre utnytting.
1. Selvstendig næringsdrivende:
Ikke fordekt arbeidstaker? Heller ikke bruken av enkeltpersonforetak er et ugjennomtrengelig skjold for arbeidsgiveransvar. Også dette er skjønnsmessig, men om oppdragstakeren etter tilstrekkelig faktorer er å forstå som en arbeidstaker hos deg (at du for eksempel er eneste oppdragsgiver over lengre tid, jobben er personavhengig, du stiller med alt verktøy og/eller styrer mye av arbeidssituasjonen etc.) vil du også i dette tilfellet juridisk sett være arbeidsgiver.
|
2. Firma:
Dersom alt går riktig for seg, har du få plikter overfor selvstendig næringsdrivende eller firma som utfører tjenestene for deg. To lovregulerte krav vil du likevel måtte forholde deg til også som ren «forbruker»:
Siste punkt krever en egen gjennomgang.
Ved bruk av håndverkere eller andre proffe oppdragstakere – «tjenesteytere i deres næringsvirksomhet» – har du en rekke rettigheter for at jobben utføres på en god måte. Den såkalte håndverkertjenesteloven setter en rekke standarder for prisfastsetting, materialvalg, tidsanslag og til hvilken kvalitet det hele leveres.
Her har altså særlig håndverkeren en rekke plikter. Vi skal her ikke gå gjennom alt dette, men se artikkelen hos Fagmann.no for en oversikt over dine rettigheter og klagerett.
MEN: Som forbruker av slike tjenester har du også et ansvar. Dette kalles plikten til medvirkning for at arbeidet skal gå etter planen.
To paragrafer er da aktuelle.
I klartekst innebærer dette at du plikter «å være til stede som avtalt, motta materialer og hjelpe med oppbevaring og lagring», slik Fagmann.no formulerer kravet.
Om du ikke medvirker på tilfredsstillende vis, kan flere ting skje, ut fra bestemte forutsetninger og tolkninger. Paragraf 41 gir blant annet tjenesteyteren adgang til å stanse arbeidet, kreve erstatning for tap og merarbeid, heve det resterende arbeid, kreve renter eller i bestemte tilfeller tilbakeholde og senere selge den tingen arbeidet gjelder, om denne er i håndverkerens besittelse.
Alt dette er nærmere beskrevet i lovens paragrafer 41–47.
Et sentralt råd er å være mest mulig tydelig om forventninger og krav. Det gjelder begge parter.
Risiko for endringer eller annen usikkerhet bør også skisseres når og i den grad det er mulig. Husk at ikke alt nødvendigvis kan planlegges nøyaktig ved større arbeider, men at det samtidig er krav om en dialog om dette.
Tvist eller klage?Om du er i en situasjon der alvorlige tvister oppstår, bør du sette deg grundig inn i lovverket. Avhengig av problemstilling, kan du videre søke hjelp hos Forbrukerrådet eller eventuelle forbrukerorganisasjoner du er tilknyttet, forsikringsselskap, bransjeforeninger, tvistenemnder eller i siste instans innhente privatrettslig juridisk bistand i form av advokattjenester. Tvister kan løses i en egen klagenemnd (rådgivende) eller i Forbrukertvistutvalget (bindende), eventuelt tas videre opp i det allmenne rettssystemet. Dersom du finner feil ved jobben, har du også visse frister for å kreve reklamasjon. Dersom ikke dette skjer i «rimelig tid» etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget det, mister du denne retten. Du bør altså alltid undersøke om arbeidet er utført tilfredsstillende så raskt som mulig. Dette kan som hovedregel maksimalt være 2 år etter at oppdraget var ferdig utført, eller 5 år dersom tingen «ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, eller arbeidet var på fast eiendom. |
For mer bakgrunn og årlige undersøkelser mot det svarte markedet i Norge, se nettsiden til Samarbeid mot svart økonomi.
Relevant Fafo-forskning |
|
Privatmarkedet i byggenæringen: Usynlig arbeidsmarked i de tusen hjem |
|
Renholdsbransjen sett nedenfraFafo-rapport 2018:26 |
|
Evaluering av tiltak mot sosial dumpingFafo-rapport 2011:09 |