Dersom du som privatperson kjøper tjenester av en næringsdrivende kan du i prinsippet betale dette med kontanter (sedler og mynter).
Om alt ellers gjøres riktig er ikke dette ulovlig. Her bør du likevel være obs, som Skatteetaten oppsummerer i en egen artikkel.
For om du er oppriktig opptatt av at alt skal gå riktig for seg, kan et ønske om kontant betaling være et klart tegn på at noe ikke er helt etter boka. Kontanter er mindre sporbart enn elektronisk betaling og vil derfor kunne være foretrukket for betaling under bordet, i skjul for skattemyndighetenes øyne.
Noen vil kanskje ta den risikoen, i tro om at man som kunde uansett står skyldfri for hva leverandøren måtte finne på. Da kan man ta grundig feil. Dersom du betaler mer enn 10 000 kroner i kontanter for tjenestene, får du nemlig et såkalt solidaransvar.
Dette reguleres av skattebetalingsloven § 16-50.
Dersom den næringsdrivende snyter på inntektsskatt, trygdeavgift og/eller merverdiavgift for disse pengene kan du altså bli dømt til å betale det utestående beløpet.
Dersom du betaler elektronisk med kort eller via banken til tjenesteleverandørens konto slipper du medansvaret som vi her har skissert. Da kan du altså toe dine hender dersom leverandøren snyter på skatten.
Like fullt kan du også ved slik betaling straffes om du medvirket til unndragelse – altså at du bevisst la til rette for at lovbruddet kunne skje. Da kan man i verste fall måtte sone i fengsel.
Denne artikkelen er en avløper fra hovedartikkelen «Dette bør du vite når du kjøper tjenester til heimen»
Dette skal en faktura inneholde:
Firma med en omsetning over 50 000 kroner skal også være registrert i momsregisteret Det skal også stå på fakturaen hva du betaler for, og om det er fastpris eller timespris. Ved timespris bør det stå antall timer de har tatt betalt for. Kilde: Handlehvitt.no/faktura |
Relevant Fafo-forskning |
|
Privatmarkedet i byggenæringen: Usynlig arbeidsmarked i de tusen hjem |
|
Renholdsbransjen sett nedenfraFafo-rapport 2018:26 |
|
Evaluering av tiltak mot sosial dumpingFafo-rapport 2011:09 |