22. februar 2017
Å spå om byggenæringen er vrient, som vi skal komme nærmere inn på. At bransjen i framtida vil behøve mer arbeidskraft enn i dag er likevel svært sannsynlig, påpekte Bård Jordfald under seminaret «Byggenæringen 2008–2014: Færre unge – økt arbeidsinnvandring» 18. januar.
Frokostmøtet markerte publiseringen av Andersen og Bård Jordfalds Fafo-rapport om dette temaet.
– Slik dagens utvikling ligger an vil bransjen klare å dekke behovet fra skoleverket til og med 2017. Men fra 2018 vil du helt klart ha behovet for arbeidskraft overgå dette. Da må man enten basere seg på arbeidsinnvandrere eller å hente flere folk fra andre næringer, sa han.
125 000 jobber skiller «best» og «verst» framtid
Byggenæringen er svært utsatt for svingninger i økonomien. Fra årtusenskiftet til 2014 har antallet sysselsatte skrumpet to ganger målt mot foråret: i 2003 og 2009. I hele perioden vokste like fullt bransjen med 64 000 personer – opp 43 prosent.
- Mer om 2008–14-funnene: Byggenæringen vokser – men svikt i rekrutteringen blant unge
Fafo-forskerne er klare på at å spå om framtida er en risikosport. Etter 2014, som rapporten ikke dekker, kom en ny knekk som en følge av oljekrisa. Det store spennet mellom muligheten for gru eller glede for bransjen fra 2014 til 2030 skisserte de i form av tre ulike scenarier (se figur).
- Oljenedturen fortsetter: Dalende arbeidskraftbehov til og med 2024, deretter vekst (-18 000 sysselsatte i 2030 målt mot 2014)
- Statistisk Sentralbyrås framskrivning (+65 000)
- Historien gjentar seg: Den samme utviklingen vi så fra 2000 til 2014 vil forekomme fra 2015 til 2030 (+108 000)
Spriket mellom det mest optimistiske og pessimistiske utsynet mellom de to årene 2014 og 2030 skilles altså av hele 125 000 sysselsatte. Det skal likevel bemerkes at bransjen aldri har opplevd en så lang nedtur som oljefall-scenariet.
Ser man på hvordan dette påvirker behovet for å rekruttere nye ansatte, når man tar hensyn til naturlig avgang, vil det verste scenariet for bransjen lede til behov for oppsigelser fram mot 2026.
De to vekst-scenariene peker derimot på et behov for enten 120 000 (SSB) eller 160 000 rekrutteringer til bransjen i årene fram mot 2030. Dette kommer da i tillegg til å erstatte dem som forlater bransjen av andre årsaker enn pensjonering.
Framskrivninger av arbeidskraftbehov
Alder ingen (stor) hindring
Målt mot andre næringer, har likevel ikke bygg et overhengende problem med en «eldrebølge» – altså at de i løpet av få år må erstatte mange arbeidstakere som går av med pensjon, såkalt naturlig avgang.
Fafo-forskerne har nemlig sett på hvor mange sysselsatte i bransjen som vil fylle 65 år i løpet av de neste årene (se figur).
– Samla sett er bransjen i en heldig situasjon når det gjelder naturlig avgang. Bare en fjerdedel av arbeidsstokken ventes å forlate den innen 2030. Det gir bransjen god tid til å planlegge rekruttering, sa Jordfald.
Han viste til at det er god og jevn spredning i aldersfordelingen mellom sysselsatte i 25 og 50 års alder. Med andre ord er det omtrent like mange 26-åringer som 49-åringer som arbeider i bransjen. Hvert enkelt «årstrinn» utgjør rundt 5000 personer.
Det eneste betydelige unntaket er personer som i skrivende stund er rundt 40 år. Her faller antallet ned til rundt 4200 personer – en etterdønning av byggekrisa på starten av 90-tallet, da mange unge forlot eller unngikk bransjen.
Alderssammensetningen 15 – 65 år. 2014
1 av 5 søkte seg til andre næringer
Tross veksten i antallet jobber, var det store utskiftninger i arbeidsstyrken fra 2008 til 2014. 4 av 10 sysselsatte forlot næringen i løpet av denne tida.
Disse fordelte seg som følgende:
- 17 prosent er ikke å finne i andre næringer. Dette vil være av flere grunner, men en betydelig andel var godt voksne og hadde derfor trolig en naturlig avgang (pensjonering).
- 22 prosent hadde gått over til å jobbe i andre næringer.
Målt mot den forrige perioden, kan sistnevnte gruppe ses på med større bekymring. I perioden fra 2006 til 2008 fikk nemlig byggenæringen en netto tilførsel på 4000 personer fra andre næringer i Norge, mens de fra 2008 til 2014 mister 2000 flere enn de «fikk».
Som vi skriver om i en egen artikkel var altså arbeidsinnvandring framfor fagutdanning et sentralt bøtemiddel på økt behov for arbeidskraft.
Dette holdes gjerne fram som et bidrag til lavere produktivitet i næringen.
Mister flest unge – men få skiller i landbakgrunn
Tross jevn aldersfordeling i utgangspunktet, klarte byggenæringen i minst grad å holde på de unge, fortalte Jordfald:
– De som forlot næringen er stort sett yngre enn dem som ble igjen. Et skille går omtrent ved 40 års alder. Hver fjerde person som forlot næringen er i 30-årene, mens hver femte av alle som ble i byggenæringen var i denne aldersgruppen.
Han understreket samtidig at det ikke i større grad var nordmenn som søkte seg til andre bransjer enn arbeidsinnvandrere. Det er heller ikke snakk om en «brain drain» (hjerneflukt) – at det er de best utdannede som har forsvunnet.
– Men ett skille vi finner går på registrert yrke. Særlig innen selvstendig næringsdrivende og ikke minst yrker uten krav om utdanning har det blitt færre norskfødte. Disse har særlig blitt erstattet av EU10-erne, fortalte han, med henvisning til gruppen som først og fremst består av land i Øst-Europa som ble EU-medlemmer fra 2004 og framover.
Størst problem i håndverksyrkene
Som nevnt sliter det norske utdanningssystemet å dekke det som trolig blir et voksende behov for arbeidskraft i næringen.
Dersom man ønsker å holde fordelingen i alder og landbakgrunn stabil, er det særlig norskfødte i håndverkeryrker som peker seg ut som det største problemet. Denne gruppa stuper nemlig fra et toppunkt på rundt 3000 personer til og med 24 års alder til ned under 2000 og helt ned til 1300 fra 30-årsalderen og utover:
– Én ting er å holde de unge håndverkerne i byggenæringen. Noe annet er å holde dem i yrket. Mange glir over i leder- eller funksjonæryrker. Det som redder næringen er nettopp arbeidsinnvandrere. De kommer inn og retter opp i alderssammensetningen for disse yrkene, fortalte Fafo-forskeren, med henvisning til figuren under:
Sysselsatte i byggenæringen – håndverksyrker, etter alder og landbakgrunn.
2008 og 2014
Video: Se forskere og bransjefolk debattere funnene
Frokostmøtet ble strømmet. Opptaket kan du se nedenfor.
Ved siden av rapportens forfattere, Fafo-forskerne Rolf K. Andersen og Bård Jordfald, deltok:
- Jørgen Leegaard: Direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering i Byggenæringens Landsforening (BNL)
- Thomas Norland: Avdelingsleder i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA)
- Per Skau: Forbundssekretær i Fellesforbundet
Møteregi var ved forskningskoordinator ved Fafo, Kristine Nergaard
Video: Fafo-frokost om arbeidstakere i byggenæringen
|
