13. august 2019
Mange ansatte i norske kommuner arbeider deltid. Dette gjelder særlig den kommunale pleie- og omsorgssektoren, men også områder som skole, barnehage, SFO (Skolefritidsordningen, kalt Aktivitetsskolen i Oslo), kultur, kjøkken og renhold.
 |
| FORSKERNE Leif E. Moland og Ketil Bråthen har skrevet rapporten En ny vei mot heltidskultur. |
I en ny Fafo-rapport gjennomgår forskerne mange av de viktigste tallene – som vi her viderebringer.
Deltid blant 6 av 10 av alle ansatte
For alle kommuneansatte har andelen heltidsansatte ligget på rundt 40 prosent, riktignok med en svak stigning fra 2015 til 2017. Noe under 60 prosent arbeider med andre ord deltid.
Den typiske kommunalt ansatte hadde en stillingsprosent på rundt 75 prosent.
(trykk på bildene for forstørring og noe mer forklaring)
Gjelder i all hovedsak kvinner
Diskusjonen om deltid i kommunesektoren handler i stor grad også om kjønn.
Kvinneandelen blant ansatte i kommunesektoren ligger på rundt 78 prosent. Denne andelen er i tillegg høyere på tjenesteområder hvor deltid gjerne er mer utbredt.
- Pleie og omsorg (2018): litt over 85 prosent kvinner
- Institusjonstjenester: 90 prosent
- Hjemmetjenester: 84 prosent.
Pleie og omsorg: 3 av 4 arbeider deltid
Mellom ulike tjenesteområder i kommunene er det store forskjeller. Her er det særlig pleie og omsorg som har fått mye oppmerksomhet.
Fra 2002 til 2016 lå andelen heltidsansatte i den kommunale pleie- og omsorgssektoren stabilt på rundt 23–24 prosent, ifølge data fra PAI-registeret. De siste to årene har heltidsandelen økt til 26 prosent.
Til sammenligning jobber dobbelt så mange heltid i grunnskolen.
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i helse- og omsorgssektoren nasjonalt er ifølge PAI-registeret på 67 prosents stilling. Det er knapt 2 prosentpoeng høyere stillingsprosent enn for 16 år siden.
- Les også: Hvordan skal kommunene sikre seg (god) arbeidskraft? (2015)
Flinkest i Finnmark
Det er også store forskjeller mellom de enkelte kommunene innen pleie og omsorg. Landets «beste» kommune er Berlevåg som siden 2002 har løftet heltidsandelen fra rundt 40 til over 60 prosent.
- Les mer: Finnmark går foran i heltidskampen (2013)
Ønsket eller uønsket deltid?
I kommunene er det totalt rundt 1 av 5 deltidsansatte som ønsker å øke stillingsprosenten. Som andel av alle deltidsansatte i kommunene har andelen for «uønsket deltid» blitt mindre.
– Ifølge våre data, ser det ut til at den frivillige deltiden har økt som andel av all deltid. Dette viser at innsatsen for å utvikle heltidskultur ikke bør begrense seg til tiltak mot ufrivillig deltid, slik mange kommuner gjør, og slik Solberg-regjeringen har tatt til orde for i den siste regjeringsplattformen fra Granavollen i januar 2019, kommenterer Fafo-forsker Leif E. Moland.
Her er det også store interne forskjeller, ut fra hva de deltidsansatte jobber med.
Følgende figur viser forskjellene ut fra tjenesteområde (klikk gjerne på bildet for forstørring).
De som arbeider «frivillig deltid» har i gjennomsnitt en 67 prosentstilling. Ansatte i uønsket deltid ligger 6 prosentpoeng lavere.
- Les også: Hvordan skal kommunene sikre seg (god) arbeidskraft? (2015)
Hvorfor deltid?
Motivene og begrunnelsene for deltid er dels begrunnet negativt (ufrivillig, heltid er for slitsomt, dårlig helse, tidspress) og dels positivt (frihet, familie, det gode liv, fleksibilitet). En del av begrunnelsene glir over i hverandre.
I Fafo-rapporten kommer det fram at ønsket om fritid – selv om de liker å jobbe – er det vanligste, men mange oppgir også at det er «for slitsomt å jobbe heltid».
Færrest svarer at de ikke ønsker mer ansvar eller ikke trives.
Disse tallene bygger på rapportens åtte undersøkte kommuner samt en nasjonal undersøkelse blant Fagforbundet-medlemmer.
Fysiske og psykiske belastninger
Når man spør om belastninger i yrket, er det også store forskjeller med hva man jobber med.
- Ansatte ved sykehjem er oftest svært eller ganske slitne etter jobb, både fysisk (70 prosent av ansatte) og psykisk (76 prosent)
- Ansatte innen sosialt arbeid, rus og øvrig helse skårer også høyt.
- Kjøkken og renhold skårer lavest av de målte områdene (henholdsvis rundt 25 prosent og 30–35 prosent).
 |
| LESE RAPPORTEN? Digital versjon kan fritt leses på Fafo.no (PDF-format): Til rapport-siden / Rett til rapporten (PDF). |
Også disse tallene gjelder de åtte undersøkte kommunene pluss Fagforbundet-medlemmer fra hele landet.
Den største gruppen av slitne ansatte går i tradisjonell, todelt turnus. Mest slitne er en mindre gruppe som jobber kortvakter. De jobber på de mest arbeidsintensive tidspunktene. Denne gruppen blir mindre involvert i planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver enn for eksempel heltidsansatte i samarbeidsturnus.
Bruk av tradisjonelle, tredelte turnuser kommer også dårlig ut dersom det er et mål å utvikle aktive fagmiljøer. Ansatte i den tredelte turnusen er ikke mer slitne enn ansatte i tradisjonelle, todelte turnuser. De er imidlertid mer passive i utviklingsaktiviteter, og de opplever oftere at turnusen er vanskelig å kombinere med familien.
Fra valgt til nødvendig?
Den frivillige deltiden er en strategi der den enkelte tar utgangspunkt i sine egne ressurser og private verdier og forpliktelser, skriver forskerne i rapporten. Ved å velge å jobbe i kommunesektoren, får de også mulighet til å velge deltidsstilling.
For mange blir stillingene så fysisk og mentalt belastende at behovet for å jobbe deltid framstår som en nødvendighet, selv om det opprinnelige motivet for deltidsjobben var et annet.
- Mer fra samme Fafo-rapport: Fire kommuner tar nye grep i kampen mot deltid
