11. august 2019
Mange ansatte i norske kommuner arbeider deltid. I den kommunale pleie- og omsorgssektoren gjelder dette rundt 3 av 4 ansatte. Andre områder, som skole, barnehage, SFO (Skolefritidsordningen, kalt Aktivitetsskolen i Oslo), kultur, kjøkken og renhold, har også et stort omfang av deltid.
Dette er noe både regjering, partene i arbeidslivet og mange kommuner har forsøkt å endre. Så langt har imidlertid ingen kommuner klart å få til dette i en stor skala.
– Det er rart at ikke flere kommuner satser mer helhjertet på å utvikle en heltidskultur. Med heltidsansatte er det mye lettere å bygge sterke fagmiljøer, fremstå som attraktive arbeidsgivere for dedikerte medarbeidere og styrke tjenestekvaliteten, sier Fafo-forsker Leif E. Moland.
Fire fronter nytt forsøk
Sammen med kollega Ketil Bråthen publiserte han i juni to nye rapporter om forsøk på å dempe deltiden i kommunesektoren. Den ene er rettet mot programmet «En ny vei mot heltidskultur».
 |
| FORSKERNE Leif E. Moland og Ketil Bråthen har skrevet rapporten En ny vei mot heltidskultur. |
Ledet an av Fredrikstad kommune, har Drammen, Aremark og Bydel Østensjø i Oslo gått sammen i et nettverk. Det ambisiøse målet er at mer heltid både skal øke verdiskapingen lokalt i kommunene og nasjonalt.
Prosjektet preges av en rekke nyvinninger, ifølge Moland.
– Kommunene prøver ut nye måter å forberede ledere og ansatte slik at de er positivt innstilt når startskuddet for å prøve ut nye arbeidstidsordninger går. Dermed håper kommunene å slippe å møte den motstanden som vanligvis kommer når man hopper over slike forberedelser, sier han.
|
De fire kommunene beskriver sine forventninger for prosjektet blant annet slik:
|
Østfoldsk «prek»
Fredrikstad har kommet lengst med å konkretisere målene om heltid som norm. De har utformet sitt heltidsprosjekt rundt det de kaller «prekesjapper».
Her samles personer fra kommunen (gjerne med ulike roller) for samtale og refleksjon rundt ulike sider ved heltids- og deltidsarbeid. Holdninger, arbeidsgiverpolitikk og brukernes behov er eksempler på tema. Målet er å stimulere til interesse og nysgjerrighet for ulike personers erfaringer og behov, samt å diskutere løsninger.
Overordnet sett skal dette bidra til bedre å forankre målet om å redusere omfanget av deltid i alle deler av kommunen.
Deltagerne kan være alt fra hovedtillitsvalgte eller hovedverneombud, ledere, politikere og/eller vanlige ansatte i ulike funksjonsroller. Siden høsten 2017 har mer enn 2000 ansatte på alle deltatt i til sammen over 150 prekesjapper.
– Gjennom prekesjappene har gruppene blitt involvert i heltid-deltidsproblematikken. Interessen for endring økende blant både ledere og ansatte. I Fredrikstad har også politikerne vært med på prekesjappe, noe som har gitt dem økt forståelse for hva de har vært med å vedta, økt interesse for resultater og forståelse for at det vil ta tid å nå målene, sier Moland
Når forarbeidet er gjort, blir neste skritt å prøve ut arbeidstidsordninger som kan gi flere heltidsstillinger, fortsetter han.
– Samtidig vil de da legge om måten de rekrutterer nye ansatte, slik at utlysning av heltidsstillinger blir det selvfølgelige førstevalget.
|
Langt perspektiv Fredrikstads heltidsprosjekt er utformet innen en lang tidshorisont.
|
Mangelfulle pilotforsøk
Dette programmet skiller seg altså ut på flere vis. De fleste tidligere evaluerte forsøk på å øke heltidsandelen blant kommuneansatte har vært små og begrensede.
Prosjektene som har lyktes med å dempe omfanget av deltid har gjerne vært rettet mot arbeidsplasser der man på forhånd vet at ansatte og ledere støtter dette målet. Forsøk rettet mot tjenestesteder der man ikke vet om godviljen er til stede oppnår derimot lite.
 |
| LESE RAPPORTEN? Digital versjon kan fritt leses på Fafo.no (PDF-format): Til rapport-siden / Rett til rapporten (PDF). |
Å lykkes i større skala i kommunene er dessuten et helt annet spørsmål, poengterer Fafo-forskerne.
Her må det en grunnleggende kultur- og holdningsendring til. Endringsledelse, involvering, forankring, visjoner og tålmodighet er stikkord.
Moland beskriver dette slik:
- Deltidskulturen som preger store deler av de kommunale tjenestene er dels basert på en innarbeidet praksis ved de ulike tjenestedene, en praksis som både ledere og ansatte er med på å opprettholde.
- Det som gjør det ekstra vanskelig å endre deltidskulturen er at den også er tuftet på holdninger og verdier som ligger utenfor arbeidsstedet.
– Mange velger å jobbe deltid av personlige grunner og av hensyn til familien. Dermed vil forsøk på å utvide arbeidstiden utfordre enkeltpersoners private verdier og etablerte livsstil. Dette er en klart vanskeligere lederoppgave enn å foreta organisatoriske endringer som kun berører arbeidsstedet, forklarer Moland.
|
6 viktige spørsmål for suksess Fafo har gjennom 20 års erfaring fra følge- og aksjonsforskning og bistand i utviklingsprosjekter utviklet en modell som både kan brukes operativt som huskeliste og til risikoanalyse og som analytisk rammeverk når man skal forsøke å måle suksess og nederlag. Modellen bygger på seks hovedspørsmål:
Kilde: Leif Moland (2015): «Større stillinger og bedre drift» |
* * *
Fakta: Hva er heltidskultur?
Definisjon og tallfesting
|
