Skip to main content

Hva vet vi om heltid og deltid?

Noen steder er det drift hele døgnet og hele uka, uten at det jobbes noe særlig deltid. Men det er som regel mannsdominerte arbeidsplasser. I en ny Fafo-rapport er kunnskapen om heltid og deltid samlet.

<p>TIDSANGIVELSE: En ny Fafo-rapport har samlet vår kunnskap om den vanskelige arbeidstida, nærmere bestemt heltid-deltidsproblematikken.</p>

TIDSANGIVELSE: En ny Fafo-rapport har samlet vår kunnskap om den vanskelige arbeidstida, nærmere bestemt heltid-deltidsproblematikken.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Anne Mette Ødegård

  • 20. september 2013
  • Eldre artikkel

20. september 2013

Eldre artikkel

Deltidsstillinger finnes i hovedsak på arbeidsplasser der produksjonstiden avviker fra normalarbeidsdagen og på såkalte kvinnearbeidsplasser. Butikker, sykehjem, restauranter og overnattingssteder er typiske eksempler.

Andre næringer med drift ut over normalarbeidsdagen, som industri, offshore og politi, har derimot ikke noe stort omfang av deltidsarbeid. Her er majoriteten av arbeidstakerne menn.

I Fafo-rapporten Heltid – deltid – en kunnskapsstatus, beskrives deltidsfenomenet i Norge og Norden. Den tar også for seg tiltak for å redusere omfanget av små stillinger og ufrivillig deltid, som for eksempel bruk av timebanker, økt grunnbemanning, langturnus, kompetanseutvikling eller såkalt kombijobbing; at man jobber flere steder.

I en pressemelding fra Arbeidsdepartementet heter det at et av hovedbudskapene i rapporten er at omtrent alle ordninger som skiller seg ut fra tradisjonell turnus med jobbing hver tredje helg, kan gi økte stillingsprosenter eller heltid. En forutsetning er imidlertid at økte stillingsprosenter/heltid er et klart definert mål i forsøket. Les mer her.

Et paradoks

Norge er blant de landene i Norden som har høyest deltidsandel.

Samtidig har vi en velferdsstat og et arbeidsliv som gjør det store omfanget av små stillinger til et paradoks, ifølge forfatteren Leif E. Moland.

Kommunesektoren er den sektoren som sysselsetter flest personer i deltidsstillinger, spesielt i pleie og omsorg og skolefritidsordninger. Deltidsomfanget er størst blant de med lavest utdanning. Sykepleiere og kommunalt ansatte musikere er blant yrkesgruppene som skiller seg fra dette mønsteret.

Kvalitet og rettigheter

Det er mange dimensjoner knyttet til deltid. For eksempel behov for arbeidskraft, likestilling og kvalitet på tjenester. Forskning har dokumentert at høyt omfang av små stillinger i pleie og omsorg fører til svekket tjenestekvalitet og ineffektiv tjeneste. Små stillinger kan også være forbundet med uverdige ansettelsesforhold.

En virksomhet som satser på heltidsstillinger har dessuten lettere for å trekke til seg kompetent arbeidskraft og holde på den. Den vil derfor ha større muligheter for å utvikle gode fagmiljøer.

Småbarnsmødre jobber mindre deltid

Kvinner med omsorg for små barn jobber mindre deltid enn kvinner med store barn eller uten omsorg for barn. Andelen deltidssysselsatte kvinner med barn under 16 år var i 2012 på 36 prosent. I 2002 var den på 45 prosent.

I en undersøkelse gjort blant medlemmer i Fagforbundet, var den vanligste begrunnelsen for å jobbe deltid at man «liker å jobbe og ha noe fri». Den nest vanligste begrunnelsen var at man ikke har fått tilbud om full stilling.

Regulert på flere hold

Arbeidstidens lengde og plassering er regulert både i arbeidsmiljøloven og i avtaleverket. Det er også regler for hvordan arbeidstidsordninger som fraviker lovens hovedregel skal håndteres. For eksempel er det slik at for at en lokal avtale med langvakter skal være gyldige, må avtalen være godkjent enten av Arbeidstilsynet eller fagforeninger med innstillingsrett (minst 10 000 medlemmer).

Fortrinnsrettsbestemmelsen for deltidsansatte til å få en større stilling er hjemlet i arbeidsmiljølovens §14-3. Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling framfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Betinger blant annet at arbeidstaker er kvalifisert.

Fortrinnsretten er i størst grad tatt i bruk i helse og omsorg og i minst grad i varehandelen.

Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid. Mertidsparagrafen skal tre i kraft 1. januar 2014 og vil gi arbeidstakere rett til fast ansettelse i en stillingsprosent som tilsvarer det en faktisk har arbeidet i gjennomsnitt de siste 12 månedene. Dette betyr at arbeidstakere som er ansatt i en deltidsstilling, men som faktisk har jobbet fulltid, får en lovfestet rett til heltid.


Les hele rapporten her

Rapporten

Leif E. Moland:

Heltid-deltid – en kunnskapsstatus

Begrunnelser og tiltak for å redusere omfanget av deltid og organisere for heltidsansettelser
(Fafo-rapport 2013:27)

Oppdragsgiver:
Arbeidsdepartementet