| Dette er en redigert og sterkt forkortet nettversjon av Fafo-forsker Heidi Nicolaisens artikkel «Innarbeidingsordninger og familieliv – erfaringer fra helsesektoren og industrien», publisert i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet. |
Denne artikkelen utforsker opplevelser av tidsvelferd i familier der mor eller far jobber innarbeidingsordning (IAO). Dette er et samlebegrep for å gi en klar forståelse av at man arbeider inn tid som senere kan tas ut i lengre friperioder. Ulike begreper har vært brukt, for eksempel oljeskift eller nordsjøskift.
Et sentralt spørsmål er hvordan kjønn og bosted i arbeidsperioden tematiseres i informantenes fortellinger om tidsvelferd: Hvordan skiller opplevelser knyttet til kvinnedominerte helsesektoren seg fra opplevelser fra den mannsdominerte petroleumsindustrien?
Likeledes bør summen/kombinasjonen av arbeidstidsordninger til ulike familiemedlemmer vurderes[1].
Artikkelen er basert på femten dybdeintervjuer, fordelt på to arbeidsplasser i henholdsvis industrien (landbasert petroleumsanlegg) og helsesektoren (kommunal). På hver arbeidsplass ble det intervjuet tre personer som har innarbeidingsordninger, samt deres ektefeller/samboere/fraskilte partnere. I begge sektorer er tillitsvalgte intervjuet; i helsesektoren også arbeidsgiver. Fremstillingen bygger også på skriftlig bakgrunnsmateriale, for eksempel notater som er laget av virksomhetene.
| PDF: Tabelloversikt over intervjuene |
Resultatene kan ikke generaliseres, men er likevel interessante fordi de gir en pekepinn om hvordan innarbeidingsordninger påvirker ulike aspekter ved familieliv, noe det foreløpig er lite kunnskap om.
IAO og familieliv
«Nok tid til rett tid»
De fleste opplever å ha nok tid hjemme med unntak av industriarbeiderne som mener 12-9-rotasjonen gir for kort friperiode sammenliknet med andre rotasjoner. Foruten denne opplevelsen av å ha for liten mengde fritid, handlet de fleste tidsproblemene i begge sektorer om relasjonelle tidsproblemer. Eller sagt på en annen måte: tidsproblemene handlet om å ha nok tid til rett tid. I denne sammenheng vil tidsbegreper som «helgetid», «partid», «vennetid» og «egentid» bli diskutert.
I helsesektoren er det først og fremst den økte helgebelastningen knyttet til innarbeidingsordningene som går utover tidsvelferden til familiene. Misnøye med økt helgebelastning er også den tydeligste negative tilbakemeldingen i en spørreundersøkelse kommunen har gjort blant sine ansatte. Sammenliknet med ordinær turnus er de ansatte mer borte. I ordinær turnus vil den ansatte være hjemme enten på formiddagen, eller ettermiddagen når de har i helgevakt.
Med innarbeidingsordning er de borte 13 timer både fredag, lørdag og søndag når de har dagvakt.
|
«Helgene er tyngst. Jeg har ikke noe jobbing da, så det går på en måte greit, men når hun er vekke fra fredag til søndag kveld, så er det klart at det er ikke alt du kan gjøre. Jeg har jo unger i litt forskjellige alderstrinn og det er begrensa hva du kan finne på (…) Dessuten er det lettere å være uthvilt hvis du får sove ut en av de to dagene i helgen» Theas samboer, Thea arbeider IAO i helsesektoren. |
I intervjuene i industrien var også helger et tema, men på en annen måte. Det at bedriften ikke åpner for mer søndagsarbeid låser muligheten for å få innarbeidingsordninger med lengre friperioder.
Videre er 12-9-rotasjoner lagt opp slik at reising mellom jobb og hjem ofte foregår i en av endene av helgen og det går utover arbeidstakernes og familienes tidsvelferd. I intervjuene var det likevel lite snakk om tap av familietid. Det har trolig sammenheng med at to av de intervjuede foreldreparene i industrien er skilt og uansett ikke tilbringer mye tid sammen. I det tredje paret var partneren ufør og var alltid hjemme.
Partiden påvirkes
I helsesektoren opplever to av parene at begges arbeidstid blir påvirket av den ene jobber innarbeidingsordning. Begge par består av kvinner på innarbeidingsordning som bor sammen med menn som har krevende stillinger, én med lederansvar og én med mye reisevirksomhet. Mennene opplever at de ikke får arbeidet nok i kvinnenes arbeidsperiode og derfor jobber de ekstra mye i friperiodene.
Resultatet er at mennene også får en mer ujevn arbeidsbelastning. Det at begge får en mer ujevn arbeidsbelastning, der arbeidstiden er mindre synkronisert, gjør at de voksne får mindre tid sammen enn hva som var tilfelle da kvinnene hadde mer jevn arbeidsbelastning.
|
«Når hun har jobbet mye kveld og vært vekke og sånn, når hun da kommer hjem så vil jeg prøve å kompensere for det som jeg ikke har fått jobba mens hun har vært på jobb. Og da bruker jeg mine kvelder på jobben der borte. Så det er jo sånn at vi sitter mye hver for oss hjemme» Theas samboer, Thea arbeider IAO i helsesektoren
«Jeg jobber nesten dobbelt så mye i friperiodene, eller ikke dobbelt så mye da, men jeg har en sånn fleksibel arbeidsordning. Det vil si at jeg er nødt til å være på jobb mellom ni og to. Og den benytter jeg meg av når hun er på jobb. I tillegg så har jeg et arbeid som gjør at jeg har en 20-30 reisedøgn i året. Så da kan jeg reise når hun har fri, jeg er litt fleksibel der» Karis samboer, Kari arbeider IAO i helsesektoren |
Dette temaet er interessant på flere måter. For det første viser det at innarbeidingsordninger kan påvirke arbeidstiden og fritiden også til ektefellen/samboeren. For det andre påvirkes også «partiden». Fordi arbeidstiden er mindre synkronisert, og en av foreldrene må være hjemme hos barna, får to voksne i familien mindre tid sammen.
Mer egen- og vennetid
Erfaringene er også relevante i et kjønnsperspektiv fordi det på noen måter rokker ved tradisjonelle kjønnsroller.
Det mest vanlige er at kvinner tilpasser sin arbeidstid til mannens lønnsarbeid og familiens behov, for eksempel ved å jobbe deltid[2]. I disse tilfellene er det mennene som tilpasser sin arbeidstid til kvinnenes arbeidsmønstre, men de gjør det på en annen måte enn det kvinner tradisjonelt gjør. Disse mennene reduserer ikke sin arbeidstid, men «tar igjen» arbeidstiden og arbeider mer når hun har fri.
De som jobber innarbeidingsordninger opplever for egen del at de har fått mer egentid og mer vennetid. I helsesektoren fremhever kvinnene at de har fått mer tid på dagen til trening og til å treffe venninner som også har fri på dagtid. Denne formen for tidsvelferd knyttet til skift og turnus er også trukket frem i annen forskning[3]. Det har noen fordeler å ha fri mens andre er på jobb, skole og barnehage.
Mennene deres opplever derimot å få mindre tid til egne aktiviteter og venner, noe de setter i sammenheng med at de er mer bundet opp til barneomsorg i konas arbeidsperioder og at de jobber mer i hennes friperioder.
|
«Når hun er i en arbeidsperiode så får jeg ikke følelsen av å ha fri fra unger, for de er jo der hele tiden. Og jeg er på jobb når de er i barnehagen i motsetning til henne. Hun kan stå opp klokka ti på en mandag eller noe sånt og så tenke litt på seg sjøl…men da har hun jo jobba i helga…Hvis jeg skal ha meg en dag for meg sjøl uten unger og ta vare på meg sjøl så må jeg ta meg en feriedag.» Karis samboer, Kari arbeider IAO i helsesektoren |
Noen barn reagerer
Det å ha «nok tid til rett tid» er et relevant tema for barna. Erfaringer knyttet til barna er nokså like i de to sektorene. De fleste opplever at barna ikke reagerer sterkt på at en av foreldrene jobber innarbeidingsordning. Stort sett har barna vent seg til det. Likevel er det to av foreldreparene som sier at barna etterlyser et mer normalt familieliv.
De negative erfaringene som trekkes frem varierer etter barnas alder. Når det gjelder skolebarn trekker flere frem at foreldrene går glipp av spesielle anledninger mens de er på jobb og andre peker på vansker med å følge opp lekser og fritid. To fedre har erfart at de måtte slutte som fotballtrenere for laget til barna, den ene fordi han jobbet innarbeiding selv og den andre fordi samboeren gjorde det.
Små barn kan ha problemer med å forstå vekslingene. Ettåringen til det ene paret har fått det foreldrene omtaler som separasjonsangst og de knytter det til innarbeidingsordningen. Parets to eldre barn har ingen tilsvarende reaksjoner.
To av familiene som er undersøkt, en i hver sektor, har barn som har krevende sykdom. Begge har opplevd at innarbeidingsordningene gjør det ekstra vanskelig å følge opp barnas helseproblemer. Muligheten for å ordne seg fri til for eksempel en legetime er naturligvis større for de som bor hjemme i arbeidsperioden enn for dem som bor langt borte på anlegg.
En av industriarbeiderne opplevde dette så vanskelig at hun byttet arbeidsplass i en periode. Byttet lot seg gjøre fordi arbeidsgiver kunne tilby annet arbeid nærmere hjemmet.
Tøffere for enslige
Det å ha nok tid til rett tid handler om mange slags vekselvirkninger mellom jobbliv og hjemmeliv. Imidlertid er det ikke én type rytme som passer for alle familier. Innarbeidingsordninger ser ut til å slå ulikt ut i ulike typer av livssituasjoner. Mens de som er gift/samboer og har små barn ser ut til å oppleve friperioden som meningsfull, ser det ut til at de enslige i større grad synes det blir stusselig med så lang friperiode og opplever at de faller mer ut av det sosiale livet.
Dette materialet er for lite til å fastslå at dette er en forskjell som gjelder mange gifte/samboende og skilte, men det virker sannsynlig fordi sosialt liv som regel vil påvirkes av om det bor en eller to voksne i husholdningen.
I undersøkelsen kommunen selv har gjort blant de ansatte i helsesektoren er det generelt lite misnøye, men blant de få misfornøyde er det en som er alene med omsorgen for barn. Utfordringer knyttet til innarbeidingsordning og aleneforsørgere er et diskusjonstema på arbeidsplassen.
Tempo og rytme på jobb kan også prege hjemmelivet. For eksempel opplever en av de ansatte i helsesektoren, og hans kone, at han har blitt mer passiv hjemme. De tror han blir passivisert på grunn av lange vakter med mye dødtid, men det er vanskelig å si sikkert hva som er årsaken. Slike typer samspill mellom innarbeidingsordninger og ulike familie- og livssituasjoner trengs det mer systematisk kunnskap om.
Den tillitsvalgte i helsesektoren poengterer både at det er mye vi ikke vet om effekter av slike ordninger og at det er vanskelig å ta hensyn til ulike behov:
|
«Vi skjønner vel ikke helt hvordan det er å jobbe sånn. De fleste ser bare all friheten. […] Jeg får veldig mye tilbakemeldinger og de er mest positive. Jeg tror jeg har et par stykker som ikke ønsker å gå en slik turnus og nå er diskusjonen om de da skal stoppe hele turnusen, eller om de skal bli omplassert. […] For det er litt sterke krefter. De som synes dette er veldig bra, de ser jo bare seg selv egentlig, sånn er vel alle litt. Men vi må prøve og ikke angripe den personen som ikke mestrer det. Vi må prøve å finne en måte å løse disse problemene på uten at noen må lide for det» Tillitsvalgt i helsesektoren |
Når det gjelder arbeidstidspreferanser, så er det viktig å være klar over hva man sammenlikner med. Blant dem som jobber innarbeidingsordning i helsesektoren var det kun én av 45 som ønsker å gå tilbake til ordinær turnus. Imidlertid gir materialet grunn til å tro at bildet er mer sammensatt blant dem som har mulighet til å gå til en dagtidsjobb.
I disse intervjuene er det to som har byttet fra dagtidsjobber til innarbeidingsordning. Begge disse, samt deres samboere, ønsker at de bytter tilbake til dagtid. Forskjellen er imidlertid at de som jobber innarbeidingsordning ønsker å fortsette med det en god stund til, mens samboerne deres ønsker at de bytter tilbake dagtid ganske raskt.
Hjemme- og borteboende
I helsesektoren oppleves det ganske uproblematisk å bo hjemme i arbeidsperioden. På spørsmål om hva de gjør når de kommer hjem etter en 13-timersvakt svarer de at de slapper av litt før de legger seg. Ingen gir seg i kast med husarbeid. Noen har prøvd, men funnet ut av det er for slitsomt. Noen av industriarbeiderne har tidligere bodd hjemme i arbeidsperioden og har tilsvarende erfaring.
Noen familier synes imidlertid det er vanskelig å finne ut av hvilken familierolle den hjemmeboende skal ha i løpet av arbeidsperioden. Disse erfaringene harmonerer med analysen til Solheim m.fl.(1987) som viste at nordsjøarbeidere som bodde borte var mer integrert i familien enn dag- og ukependlere. De sistnevnte måtte bruke den korte daglige tiden hjemme til restitusjon og fikk i større grad roller som gjest i familien. De som hadde lange friperioder ble mer integrert i familien til tross for at de var helt fraværende i arbeidsperioden.
Denne undersøkelsen tyder på at de hjemmeboende får en familierolle som likner på gjesterollen i løpet av arbeidsperioden. En av dem karakteriserte det som å melde seg litt ut, men at utmeldingen bare fungerte delvis:
|
«Da jeg jobbet 14-21 bodde jeg hjemme [i arbeidsperioden]. Etter 12 timer på jobb kom jeg hjem. Så selv om vi ble enige om at jeg måte melde meg litt ut, så ringte ungene og sa: Mamma, kan du være med på fotballkamp når du er ferdig på jobb? Jada (ler) ikke sant! Så jeg klarte liksom ikke å melde meg helt ut. Så det var tungt. I slutten av en arbeidsperiode, da var jeg sliten […] Jeg prøvde å la være å gjøre husarbeid. Jeg skjønte etter hvert at det kunne jeg bare gi meg med. Jeg var heller litt drosjesjåfør innimellom, kjøre unger hit og dit, så fikk de andre ta huset.» Liv, arbeider IAO i industrien |
|
«Jeg er jo ikke hjemme før 21.30 og da prøver jeg å la være å henge opp klær. Egentlig er det bare å ta seg en dusj, se litt nyheter og prate litt og legge seg.» Kari, arbeider IAO i helsesektoren |
Muligheten for restitusjon for de hjemmeboende ser ut til å variere med ulike forhold hjemme, for eksempel barnas alder. Det er trolig lettere å «melde seg ut» og innta en gjesterolle dersom man kommer hjem til et hus med sovende småbarn enn om man har eldre barn.
Endrede kjønnsroller
I de tre familiene fra helsesektoren er det to mødre og én far som jobber innarbeidingsordninger. Alle tre sier at de gjør mest husarbeid fordi de har lange friperioder. Det kan altså se ut til at de lange friperiodene i seg selv påvirker arbeidsfordeling i hjemmet.
Det er vanskelig å vite om det er en slik sammenheng fordi få familier er undersøkt, men det virker rimelig å anta at den som har lange friperioder gjør mer husarbeid i disse periodene.
Det ser ut til at innarbeidingsordninger på flere måter demper tradisjonelle kjønnsforskjeller i den forstand at familiens erfaringer er ganske like enten det er mor, eller far som jobber innarbeidingsordning. For eksempel ser det ut til at ikke bare fedre, men også mødre, får en rolle som gjest i familien når de bor hjemme i arbeidsperioden.
Mannen til en av dem med innarbeidingsordning omtaler det slik:
|
«Da hun jobbet 12-14 og bodde hjemme var hun egentlig mer i veien enn hun var til nytte og var litt sur og lei […]Når hun jobber så lange dager som 12 timer, så er det egentlig bedre at hun bor vekke. Det er vel det at en har litt forventninger til at nå har vi noen timer igjen før leggetid, men da er hun jo så sliten at hun like gjerne bare kunne holde seg vekke […] Jeg har jo jobbet i den industrien selv og vært den personen som hun er nå, jobbet i rotasjonen og rett og slett ikke sett dette problemet så lenge jeg var aktiv i arbeid selv. Men nå er liksom alt snudd om, så det er nå jeg ser hvor slitsomt det egentlig er å ha det sånn. Den som jobber har noe å henge fingrene i hele tiden og det er jo den hjemme som egentlig sitter med svarteper» Mannen til Liv som arbeider IAO i industrien |
Imidlertid kan det se ut til at kjønnsforskjeller er relevant på en annen måte. Arbeidstidstilpasninger i familier er kjønnet. Det er vanligere at mødre tilpasser sin arbeidstid til familien, for eksempel ved å jobbe deltid, enn at fedre gjør det[4]. Derfor virker det rimelig å anta det kan bli mer tidstrøbbel i familien når mødre jobber på slike ordninger enn når fedre gjør det. I intervjuene sier mennene at de tilpasser seg ved å jobbe mer i løpet av friperiodene til kona.
Fordi menn ofte har andre tilpasninger til arbeid og familie enn kvinner tradisjonelt har, kan familien bli mer tappet for kvalitetstid ved at mødre jobber innarbeidingsordning. Dette vil særlig kunne gjelde i småbarnsfamilier der fedrene har krevende jobber med mye ansvar.
Avslutning
Dårligere synkronisering
Begrepet «tidsvelferd» viste seg å være en rik analysekategori. Tidsvelferd i betydningen å «ha nok tid til rett tid» var særlig relevant. De som jobber innarbeidingsordninger i helsesektoren opplever å ha nok fritid, men de opplever dårligere tidssynkronisering med familiemedlemmer. De er altså mer tidsfattige i relasjonell forstand. Én av årsakene til det er den større helgebelastning i disse ordningene enn i ordinært turnusarbeid. Det er viktig å sammenlikne med ordinært turnusarbeid da det er dette som er alternativet for de fleste i helsesektoren.
Innarbeidingsordninger ser videre ut til å ha mindre «partid» som en konsekvens. Det skjer fordi partnerne til dem som jobber innarbeiding gjerne jobber mer i partnerens friperioder for å kompensere for at de jobbet mindre i arbeidsperioden.
Dette gjelder særlig dersom familien har små barn der én må være hjemme hele tiden. Når partneren har fleksitidsordning kan de tilpasse seg ved å «ta igjen» arbeidstid i friperioden til den som jobber innarbeidingsordning. Dermed blir parets arbeidstid og fritid mindre synkronisert og de får mindre tid sammen. Dette viser at det ikke er tilstrekkelig å studere konsekvensen av innarbeidingsordninger for den enkelte arbeidstaker. Det er nødvendig å fokusere på kombinasjonen av arbeidstidsmønstre til ulike familiemedlemmer, noe som også er påpekt tidligere[5].
Fordi tilpasninger til arbeid og familie er kjønnet, får innarbeidingsordninger ofte ulike konsekvenser for familier alt ettersom det er mødre eller fedre som arbeider etter slike ordninger. Fedre er generelt mindre tilbøyelige til å tilpasse sin arbeidstid til familien enn mødre, for eksempel ved å jobbe deltid. Dersom fedre snarere jobber mer i friperiodene til ektefellen, blir familien mer tappet for kvalitetstid. Dette er et viktig moment fordi ordningene har spredd seg fra mannsdominert industri til kvinnedominert helsesektor.
Forskjell på det å bo borte og hjemme i arbeidsperioden har trolig betydning. Det kan se ut til at det er større problemer knyttet til restitusjon for dem som bor hjemme fordi de ikke får til å ‘melde seg ut’ fra forventninger og krav hjemme, særlig hvis de har store barn som er våkne på kveldstid og formulerer selvstendige ønsker om foreldrenes deltakelse hjemme.
Rytmebrudd
Alle disse eksemplene på hvordan innarbeidingsordninger påvirker familielivet illustrerer et generelt poeng som er relatert til tidsrytmer. Innarbeidingsordninger har en rytme som i større grad bryter med samfunnets kollektive fritidsrytme. Skiftenes arbeidsperioder ruller og går på en basis som, mer enn andre arbeidstidsordninger, er løsrevet fra kollektive fritidsstrukturer såsom helger, ferier og ettermiddager.
Familier med barn er svært innvevd i kollektive fritidsstrukturer og kan oppleve seg som mer tidsfattige i relasjonell forstand med innarbeidingsordninger enn med andre arbeidstidsordninger.
|
|
Heidi Nicolaisen:Innarbeidingsordninger og familieliv – erfaringer fra helsesektoren og industrien (Artikkel – publisert i Søkelys på arbeidslivet nr. 3, 2012 |
Noter
1 Albertsen m.fl. 2007
2 Se for eksempel Ellingsæter 2009:139-141
3 Albertsen m.fl.2007:51
4 Boje 2006
5 Albertsen m.fl. 2007:356
Se opplenkede artikkel for en fullstendig liste over referanselitteraturen
