Disse arbeidstidsordningene går langt ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidens lengde og plassering. De kalles medleverordninger, og ble sommeren 2005 regulert ved en midlertidig forskrift.
Fafo og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har nå evaluert forskriften på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Hele rapporten «Arbeidstid i barneverninstitusjonene. Praktisering og regulering» kan du lese her.
Prosjektet har undersøkt praktisering og regulering av forskjellige former for turnus i barneverninstitusjonene. I prosjektet inngår også sammenlikning med resultatene fra en liknende undersøkelse for nærmere ti år siden.
Les mer om rapporten fra 2006: Arbeidstid i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket MST (NOVA).
Bor og lever sammen
Medleverordninger innebærer at ansatte i perioder bor og lever sammen med barna og ungdommene i barneverninstitusjonene. En hovedgrunn for å bruke disse arbeidstidsordningene er positive behandlingseffekter i form av økt stabilitet og kontinuitet for barn og ungdommer som bor på institusjon.
Forskriften hjemler arbeidstidsordninger med utvidete arbeidsperioder i de private barneverninstitusjonene, i både institusjoner eid av ideelle organisasjoner og av privat stiftelser eller aksjeselskap. Forskriften brukes ikke i det statlige tariffområdet. Les hele forskriften (Lovdata)
Studien viser at sammenhengende vakter som går over ett døgn er vanlig, og bruken har økt. Nærmere seks av ti barneverninstitusjoner brukte slike ordninger i 2014. I 2005 var det om lag halvparten som brukte medleverordninger.
Slike vakter brukes nå nesten i alle de private barneverninstitusjonene. Bare to av totalt 47 private institusjoner og to av 11 ideelle institusjoner, som vi har kartlagt, oppgir at de ikke bruker slike vakter.
Ulike turnuser
Den mest vanlige arbeidstidsordningen i de private institusjonene er 3-7-4-7 turnus. Det vil si tre dager jobb, etterfulgt av sju dager fri, så fire dager på jobb og sju dager fri og så videre.
I de statlige institusjonene brukes oftere tradisjonell to- eller tredelt turnus, men ordninger med utvidete arbeidsperioder er blitt mer vanlig også her. Ved 22 av 57 statlige institusjoner som inngår i undersøkelsen brukes vakter som går over ett døgn. Den vanligste formen er en 2-7-2-7-3-7 turnus (to dagers arbeid etterfulgt av sju dager fri, og så videre.) Denne ordningen er hjemlet i en egen avtale – langturnusavtalen – i henhold til unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
I 2010 brukte 15 statlige institusjoner langturnusavtalen. Fire år seinere – i 2014 - var antallet nesten doblet, til 28 institusjoner. Bruk av langvakter som varer mindre enn et døgn, som ti-timers vakter, har også økt.
Negative effekter for helsa?
Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, har i 2008 og 2014 sammenfattet forskning om helsemedisinske studier av sammenhenger mellom arbeidstid og helserisiko. Det er dokumentert flere negative sammenhenger mellom skift- nattarbeid og lang arbeidstid. Samtidig foreligger det få studier om effekter medleverordninger kan ha for arbeidstakernes helse. Det gjelder spesielt helseeffekter når ansatte har slike arbeidstidsordninger over lengre tid. Det er også et spørsmål om de lange friperiodene kompenserer for de utvidete arbeidsperiodene.
I vår undersøkelsen oppgir institusjonsledere at helse og arbeidsmiljø har betydning for valg av nåværende arbeidstidsordning. Vi finner også at lengre arbeidsperioder med mangel på søvn og hvile kan være belastende for arbeidstakerne, særlig om de ikke får mulighet til å kompensere for forstyrrelser på natten.
Langturnus og medleverordninger har nå vært i bruk i en årrekke i mange barneverninstitusjoner. Dette gir et bedre grunnlag for helsemedisinske studier av mulige helseeffekter av denne type arbeidstid.
Fornøyd med ordningen
Undersøkelsen viser at arbeidstakerne i hovedsak er fornøyde med medleverordninger. En viktig årsak er at ordningene legger til rette for å jobbe godt miljøterapeutisk (noe som også har sammenheng med ansattes arbeidsmiljø) og at de gir lengre perioder med sammenhengende fritid.
Lederne er også fornøyde. I de private institusjonene som bruker medleverordninger vektlegges behandlingsmessige hensyn (stabilitet og kontinuitet for barn og unge) som viktig.
Beboerne i et utvalg barneverninstitusjoner ble også intervjuet. Ungdommenes vurderinger av arbeidstid tok utgangspunkt i institusjonens funksjon som et hjem. Medleverordningen fører at det blir færre ansatte som ungdommene må forholde seg til, færre vaktskifter og bedre informasjonsflyt og større muligheter for relasjonsbygging.
Billigere
Om lag halvparten av institusjonsplassene i barnevernet er private. Bufdirs anbudsordninger regulerer konkurranse- og markedsforhold. Tilbudene fra private leverandør vurderes ut fra kvalitet og pris. Medleverordninger/ langturnus koster mindre enn ordinær turnus, fordi institusjonene kan bruke færre ansatte.
Statlige institusjoner og virksomheter eid av humanitære/ideelle organisasjoner blir prioritert. Den statlige anbudsreguleringen er for tiden oppe til diskusjon.
Bedre organisert
Fagbevegelsen er nå i større grad representert i institusjonene ved at flere har lokale tillitsvalgte. Det finnes tillitsvalgte i alle de statlige virksomhetene, samt i tre av fire av de private virksomhetene som er omfattet av denne undersøkelsen. Organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden har også økt siden forrige undersøkelse i 2006.
Hva er egentlig arbeidstid?
Undersøkelsen peker også på noen problemområder: For det første åpner ordningen for flere måter å beregne årstimetall for de ansatte. Det finnes ulike måter å «telle timer» på: hva er arbeidstid, fritid, hviletid, passiv tid, med mer. Dette gjør medleverforskriften særegen, om man sammenlikner med hvordan arbeidstid ellers reguleres i det norske lov- og avtalesystemet.
Noen fagforbund ønsker at medleverordninger ikke reguleres etter forskriften, men med hjemmel i arbeidsmiljølovens unntaksbestemmelser (paragraf 10-12-4).
Hvem skal omfattes?
Det er også uenighet om forskriftens virkeområde. Noen vil at forskriften kun skal brukes i de tradisjonelle ruskollektivene. Andre har tatt til orde for å utvide bestemmelsene til å gjelde andre typer institusjoner, som for eksempel kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.
Trengs mer forskning
Undersøkelsen peker på at det trengs flere studier av hvordan arbeidstid inngår som ett av flere aspekter ved tjenestekvalitet, også sett fra barnas og ungdommenes side. Medleverordninger blir primært begrunnet ut fra barn og unges behov for stabilitet og kontinuitet. Da det det viktig at deres ønsker blir hørt og tatt hensyn til, også når det gjelder regulering av arbeidstid.
