I likhet med i andre nordiske land, har de største danske fagforbundene mistet en stor andel medlemmer de siste femten årene.
Men i motsetning til i nabolandene, har denne lekkasjen fortsatt også etter 2008. I Danmark har organiseringen blant arbeidstakerne falt ytterligere 3 prosentpoeng.
Gul framvekst
En sentral årsak er framveksten av såkalte gule fagforeninger (se fakta). Dette er fagforeninger som gir tilgang til arbeidsledighetsforsikring, men som ellers er motstandere av streik, tariffavtaler og forbundsallianser à la LO. De har heller ikke et tillitvalgtsystem.
Rundt 10 prosent av danske arbeidstakere er nå medlemmer av gule fagforeninger, ifølge senterleder Søren Kaj Andersen ved Forskningscenter for Arbejdsmarkeds- og Organisationsstudier (FAOS). Han deltar i forskningsgruppen NordMod 2030.
Årsaken til framveksten kan man finne et symbol på i en nettportal for «Find en billig fagforening», med rangeringer av pris, tilfredshet og så videre.
– Ifølge surveys sier flesteparten av medlemmene i gule fagforeninger at prisen var avgjørende. Mange går for de billigste alternativene, forteller Andersen til Arbeidslivet.no.
Konkurranse om pris
I Danmark er det fagforeningene som råder over arbeidsledighetsfondene (A-kassene). En lovendring i 2002 gjorde at de tradisjonelle fagforeningene mistet eneretten til å kunne styre slike fond.
– Plutselig ble det rom for at andre aktører kunne opprette arbeidsledighetsfond. De såkalte kristne fagforbundene utnyttet dette, forteller Andersen.
Problemet for den tradisjonelle fagbevegelsen er at de ikke er konkurransedyktige på pris. Det å framforhandle og åvokte tariffavtaler setter preg på budsjettene.
 |
| MER OM DANMARK: Mer informasjon om Danmark og den danske fagbevegelsens historie finner du i NordMod-rapporten Reformernes tid (2014), skrevet av Lisbeth Pedersen og Søren Kaj Andersen. |
Ifølge Andersen vil imidlertid de gule fagforeningenes medlemmer kunne betraktes som gratispassasjerer. 71 prosent av privat sektor er dekket av tariffavtaler.
«Gule» fagorganiserte vil dermed som regel være dekket av en tariffavtale, uten selv å måtte yte indirekte økonomiske bidrag.
Sterk vekst blant «svake»
Trenden begrenser seg i stor grad til enkelte sektorer. Blant høyt utdannede, blant annet advokater, leger og ingeniører, vedblir andelen medlemmer i «tradisjonelle» fagforeninger å være stor.
Den gule medlemsveksten begrenser seg først og fremst til privat servicesektor, og da spesielt varehandelen. Generelt er det unge og/eller personer i lavinntektsgrupper som dominerer på medlemslistene.
Med andre ord er det blant grupper som allerede er mest utsatte at den tradisjonelle fagbevegelsen mister medlemmer.
– Disse mangler allerede mye av den beskyttelsen som høyt utdannede har. Samtidig bidrar spesielt østeuropeiske arbeidsinnvandrere til å presse lønningene. Alt dette legger til rette for økende sosial dumping, forteller Lisbeth Pedersen, Nordmod-deltaker og avdelingsleder ved Det nationale forskningscenter for velfærd.
Tariff-effekt
At de gule fagforeningenes framvekst bidrar til å svekke maktfordelingen i det tradisjonelle systemet med partsbestemte overenskomster synes klart.
– For eksempel kan streiketrusselen bli svekket dersom en større andel av medarbeiderne er «gule». Da kan det meget vel bli uklart om alle medarbeiderne vil støtte opp om streiken, forteller Søren Kaj Andersen.
– Vi har også allerede kunnet konstatere at LO-fagbevegelsens tillitsvalgte i virksomhetene blir utfordret av å skulle representere «gule». Det kan skape konflikter i mellom de ansatte og svekke de tillitsvalgtes posisjon overfor ledelsen, legger han til.
Under sitt Nordmod-innlegg, pekte FASO-lederen imidlertid på at tariffavtale-systemet paradoksalt kan sies å ha styrket seg på kort sikt. Men da av andre årsaker: Mens det blir færre fagorganiserte, er andelen organiserte arbeidsgivere i privat sektor i vekst.
Trolig er dette begrunnet med ønske om større politisk innflytelse, men bidrar samtidig til at de kollektive avtalene blir gjort til standard i flere bedrifter.
Fredet konkurranse?
I likhet med enkelte spaltinger i forbundssystemet i Norge, har den gule framveksten en viss ideologisk overbygning. Den danske fagbevegelsens tradisjonelle bånd til det norske Arbeiderpartiets søsterparti Socialdemokratiet (S) har blitt brukt som et argument for å innføre og å opprettholde konkurranse.
Enkelte sosialdemokrater har uttalt seg i favør om gjeninnføring av en form for favorisering av det danske LO-systemet, men så langt uten gjennomslag.
Debatten om politikernes mulighet til å støtte LO-fagbevægelsen har først og fremst vært rettet mot spørsmålet om fradrag for fagforeningsmedlemskap, forteller Andersen.
– Den borgerlig ledede regjering reduserte fradraget i 2010, noe som indirekte rammet de «dyre» overenskomst-bærende LO-fagforbund. Hittil har dog ikke den nye regjeringen villet rulle tilbake reduksjonen.
OPPDATERING: Helle Thorning-Schmidts regjering endte med å fordoble fradraget i 2014. Avgjørelsen er langt fra fredet. I valgkampen opp mot 2015-valget tok en Venstre-representant til orde for at fagforeningene måtte senke kontingentene om ikke skattefradraget skulle senkes igjen dersom de får regjeringsmakten.
