19. april 2018
I klodens industrihaller er det sjelden stille lenge om gangen. Heller ikke hvordan man jobber står lenge i ro. Siden den såkalte industrielle revolusjon har denne utviklingen skredet framover med både store og små skritt.
Heller ikke i dag er det særlig mange som mener at vi har kommet til veis ende. Robotisering, digitalisering og automatisering er begrep som bade sprer nysgjerrighet og uro på mange arbeidsplasser.
For å forsøke å få en oversikt over dette området – den såkalte industri 4.0 – har EUs offisielle forsknings- og utredningsbyrå Eurofound skrevet rapporten Game changing technologies: Exploring the impact on production processes and work.
Rammen er satt til 5 ulike teknologier som ventes å ha stor påvirkning på europeisk industri fram til 2025.
Så, hva har vi i vente?
1. Avanserte industri-roboter
|
2. Tilsetningsbasert produksjon
|
3. Industriversjon av «tingenes internett»
|
4. Industriell bioteknologi
|
5. Elektriske kjøretøy
|
|
3+2 på kryss og tvers Disse fem teknologiene sorteres i to kategorier av Eurofounds forfattere.
|
Hva betyr alt dette?
Industri 4.0
Det viktigste vi kan vente oss er at produksjonsprosessene vil bli langt mer digitale og mindre mekaniske, understreker rapporten. Stadig større mengder data skal hentes inn og analyseres av datasystemer.
- Digitale simuleringer som kan teste ulike produkter og prosesser kun i den virtuelle verdenen. Sparer både tid, arbeidskraft og ressurser.
- Industri-utstyr kan repareres og kalibreres fra hvor som helst i verden.
- Finjusteringer kan skje automatisk (ved såkalte algoritmer) og uten krav til menneskelig innblanding.
- Produkter kan skreddersys i stor skala. Med andre ord vil skillet mellom masseproduksjon og spesialisert produksjon viskes ut, en nær utenkelig utvikling for ikke så lenge siden.
- Utviklingen peker rett og slett mot at industriell produksjon kan bli rene kinderegg: Billig, fleksibel og lett å skalere ut fra flytende tilbud og etterspørsel.
Omstokking av verdier
Trenden med at det ikke lenger er selve produksjonen som skaper inntekter vil forsterkes. Den grunnleggende kilden til inntektene (og utgiftene) ligger heller i design og forskning/utvikling på den ene siden og markedsføring og support på den andre siden av produktets tilvirkning.
En annen trend som også forsterkes er kravet om høyere utdanning og spesialisert kompetanse blant de ansatte. Folk med teknisk IKT-kunnskap vil få en mer sentral plass, særlig ingeniører med sterk forståelse for IT og analyse av statistikk. Eksperter på digital sikkerhet vil trolig også kunne lett få seg jobb – datasikkerhet vil bli et helt nødvendig satsningsområde på mange arbeidsplasser og generelt i EU-landene.
Ufaglært arbeidskraft, industriens fyllstoff På Henry Fords tid, vil samtidig få vanskelige kår. Uten IKT-kunnskap kan en fabrikkarbeider få det tøft i årene som kommer.
At arbeidet vil bli langt mer spesialisert og sammensatt som følge av de nevnte teknologiene, krever samtidig økt samhandling mellom ansatte, i form av team eller prosjektarbeid. Dette vil styrke behovet for god ledelse og menneskelig kommunikasjon.
Økt digitalisering vil samtidig lett kunne føre til økt overvåkning av de ansatte, både innsatsen de gjør på jobb og mer grunnleggende hvem de er som individuelle mennesker.
- Les også: Hva sier regelverket om kontroll og overvåkning? (I Norge)
Industrien vender hjem?
Utviklingen vil også trolig føre til at konkurransen går mindre på arbeidstidskostnadene og mer på evnene til å automatisere og kontrollere produksjonen. Enkelte mener altså at dette vil føre til at outsourcing av produksjonen i en viss grad vil snu til en «insourcing», altså en retur av oppgaver som tidligere har blitt satt ut.
Siden dette kombineres med automatisering er det likevel ikke sikkert dette gir oss så mange arbeidsplasser tilbake. Eurofound-forskerne peker likevel på at man i sum vil kunne få noe flere arbeidsplasser, men da andre typer arbeidsplasser enn før outsourcing startet (se neste bolk).
Innovasjon kan samtidig gi nye konkurransefortrinn og nye arbeidsplasser som det er vanskelig å spå om.
Hvem tjener pengene?
At storsamfunnet nyter godt av automatiseringen krever videre at verdien av økt produktivitet spres på mange hender, og ikke havner i noen få bankkontoer i skatteparadis, for å sette det på spissen.
Dette kan bli en hard dragkamp. Teknologien innebærer en sentralisering av både kunnskap og patenter. Egne selskaper vil gjerne stå for utviklingen av roboter, sensorer og datasystemer. samtidig kan de komme til å bli hyret inn for å implementere og vedlikeholde systemene.
IKT-selskaper – inkludert noen som allerede er blant verdens største multinasjonale selskaper – kan dermed komme til å «kolonisere» mye av tradisjonell industri. Dette skaper et avhengighetsforhold som ikke nødvendigvis vil være uproblematisk for den nåværende industrien.
Miljø, klima og HMS: Mindre «skitt»
Eurofound-utrederne legger også til at automatisering kan være et gode ved at «skitne» oppgaver kan komme mer under kontroll og frigjøre mennesker fra farlige og skadelige arbeidsoppgaver. Både som HMS- og miljø/klima-tiltak (ved at prosessene kontrolleres og analyseres bedre + mindre svinn og forbruk av energi, råvarer etc.) kan det være en god utvikling.
Elektriske kjøretøy står her åpenbart sentralt som en lett målbar endring.
- Les også: Å jobbe alene – farligere enn du tror
Nye farer for de ansatte – og menneskeheten?
Tryggheten vil likevel ikke være total. Med ny teknologi vil ny risiko oppstå. Mye sterk elektrisitet og store, kjappe roboter har ført til flere dødsfall, for eksempel ved reparasjon. Høye temperaturer og giftige luftbårne stoffer, for eksempel ved 3D-printing, kan også innebære store helsefarer.
Farene knyttet til kunstig intelligens er også noe vi har blitt kjent med, fra mer eller mindre karikerende bøker, filmer og TV-serier, blant annet Matrix, Terminator og Black Mirror. Bruken av dette i militært utstyr har framprovosert sterke advarsler også fra eksperter, ja at det kan innebære menneskehetens endelikt, slik Tesla-sjef Elon Musk ser det.
Men også i industrihallen kan dette bli farlige saker. Menneskelig feil vil kanskje fortsatt være hovedregelen, men også fatale følger av maskinens egen «vilje» kan forekomme, enten ved grunnleggende feil i programmeringen eller som et uforutsett utfall av algoritmenes logikk.
Faren for sabotasje er også omfattende, særlig ved dårlig datasikkerhet, noe som nærmest har vært standard til dags dato.
Mens vi ennå lever og teknologien er umoden, er iallfall god kartlegging, tydelig merkinger og sperringer – samt muligheter for øyeblikkelig nød-stopp – åpenbare tiltak i fabrikkenes HMS-arbeid.
Eurofound-forskerne peker også på at det at mennesket settes til side i mye av arbeidet – til skjermarbeid og overvåkning – kan bidra til fremmedgjøring og tap av mening for arbeidsfolket.
Som nevnt åpner teknologiene også for en massiv overvåkning av de ansatte. I tillegg vil trolig normal-arbeidstiden erodere videre, som døgnkontinuerlig drift og stadig skiftende og uforutsette behov i løpet av døgnet.
Følgene teknologien har på partssamarbeid og medvirkning antydes også som negative. Høyteknologiske bedrifter har gjerne liten grad av fagorganisering. Der de er på plass i dagens industri, må iallfall partene være på hugget for å tilpasse seg forandringene som man med sterk sannsynlighet vet vil komme.
- Les også: Stor frykt for at ny teknologi vil erstatte arbeidstakere (2015)
Les også: Tilgjengelighet i rikdommens tid (2014)
Flere eller færre arbeidsplasser?
Hvordan teknologiene vil påvirke arbeidsplassene, målt i antallet ansatte, vil variere kraftig. Alle fem vil ha svært ulik innvirkning i den enkelte virksomhet. Enkelte bransjer vil samtidig være mer utsatte enn andre.
Timingen for innføringen av teknologiene i ulike bransjer er også usikker. Det avhenger av en rekke forhold, kanskje særlig at det blir et stort konkurransefortrinn for de som er først ute.
Spørsmålet om effektene på sysselsettingen er da også sammensatt.
Ned?
- Økt produktivitet vil kreve færre ansatte i industrien – særlig blant folk uten høykompetanse.
- Om dette fører til større generell ledighet og/eller økte forskjeller, vil den samlede kjøpekraften i befolkningen kunne synke. Dette vil deretter gå utover bedriftene, og dermed skape en nedadgående spiral.
- Stadig økende muligheter for «fjernarbeid» kan bidra til outsourcing av mange av de nye oppgavene som oppstår før, under og etter produksjonen (designere, programmering, vedlikehold og reparasjon, dataanalyse, support osv.)
Opp?
- Økt produktivitet kan føre til høyere lønninger.
- Billigere produkter kan føre til vekst i markedene utenfor Europa. Dette kan gi netto flere arbeidsplasser i den europeiske industrien, noe som skaper ringvirkninger også i andre bransjer.
- Det samme gjelder det at mye av industriproduksjonen kan tenkes å «flyttes hjem» fra lavkostland.
- At mange produkter blir billigere, vil kunne øke kjøpekraften i Europas befolkning. Pengene som «frigis» vil kunne skape nye arbeidsplasser, både i industrien (nye produkter) og utenfor (for eksempel service, kultur og underholdning).
- Men: For alt dette er det helt sentralt at ikke all gevinsten bare tas ut som profitt blant eierne.
Les også: Økt ulikhet er en politisk beslutning (2014)
Hvorfor ikke «framtida nå»?
Hvordan, når og på hvilken måte disse teknologiene vil tas i bruk på en stor skala er usikkert. Det kan nemlig være flere barrierer i veien, påpeker Eurofound:
1. Kapital til investeringer
Prisen på investeringer i de ulike teknologiene vil variere mye. Noen vil kreve store investeringer før bruk, mens andre (også) vil ha betydelige fortløpende utgifter for å holde systemet gående.
Industri-roboter og industriell bioteknologi er eksempler på teknologier med krav til store investeringer. Dette gjør at nedslagsfeltet blir mindre, iallfall fram til prisene synker. Førstnevnte krever for eksempel at hele produksjonsprosessen legges om, og at man må drive intensiv opplæring av dem som skal overvåke robotparken.
Slike teknologier er derfor i dag mest aktuelle i bedrifter eller bransjer der man allerede har mye kapital og investeringer i høyteknologi. Likevel ser man en utvikling hvor også mer lavteknologiske bedrifter, eksempelvis i kles- og matvarebransjene, viser gryende interesse for investeringer.
Elektriske kjøretøys ulikheter fra fossildrevne kjøretøy endrer også selskapene som er tilbydere. De store IT-selskapene som Apple og Google – samt Tesla – er tungt involvert i det som tradisjonelt var utenfor deres domener. En sentral årsak er at kjøretøyene kan bli eller er i ferd med å bli førerløse, noe som selvsagt lener seg tungt på IT-teknologi og det som vi kaller kunstig intelligens.
 |
| LESE RAPPORTEN? Digital versjon kan fritt leses på Eurofounds nettsider (PDF-format): Til rapportside / Rett til rapporten (PDF). |
Å komme seg inn på nettopp dette markedet fra bar bakke anslås å være veldig vanskelig, mens tradisjonelle bil-produsenter som har varslet et elektrisk skifte, som Volvo, BMW og Toyota, vil kunne ha muskler nok til å sikre seg en plass på markedet.
Tingenes internett og tilsetningsbasert produksjon krever på sin side mindre økonomiske muskler ved at den kan innfases gradvis. En fullskala overgang vil imidlertid kunne kreve store investeringer også her.
2. Tilgang til råvarer og energi
Effektivisering til tross: Både produksjonen og teknologien som tenkes innført vil kunne kreve store mengder råvarer eller iallfall andre råvarer.
- Presset på såkalte sjeldne jordarter (dvs. 17 bestemte grunnstoff og evt. også mineraler de danner) vil øke siden mange av de digitale maskinene og sensorene bygger på disse i komponentene sine.
- For tilpasningsbasert produksjon (3D-printing etc.) vil man også kunne få behov for nye typer råstoff.
- Industriell bioteknologi vil også ha behov for råstoff som er preget av svingninger i løpet av året, blant annet for plantebaserte råvarer til produksjon av bio-drivstoff.
- Energibehovet vil øke. På verdensbasis forventer man en fordobling av behovet innen 2050.
- Framtidens balanse mellom fossile og fornybare energikilder er fremdeles uklar, men utviklingen innen ressursbruk vil eller bør med høy sannsynlighet måtte ta hensyn til miljø, klima og muligheter for resirkulering.
3. Manglende standarder
Om de ulike teknologiene ikke snakker samme språk, eller ikke lar seg bruke på tvers av grensene, kan det fort bli vanskelig å implementere dem bredt. Dette gjelder særlig «tingenes internett» i industrien, men også bruk av elektriske biler på tvers av landegrenser.
Sammenkobling på tvers og generelt flerbruk/gjenbruk (inkludert resirkulering av potensielt farlige elbil-batterier) bør man derfor legge til rette for.
Varierende kvalitet og robusthet vil også kunne hemme framveksten. Bio-materialer og -drivstoff bør for eksempel følge en minste norm på en rekke kvaliteter.
Både i EU og internasjonalt jakter man derfor etter gode standarder på teknologiene. Det internasjonale ISO-systemet er et sentralt forum.
Fafo er, i tospann med STAMI, offisiell korrespondent på vegne av Norge i Eurofound-samarbeidet.
Mer om Industri 4.0
Begrepet ble raskt et moteord i Norge og Europa i 2015–16:
- Europaparlamentets briefing: Digitalisation forproductivity and growth (PDF) (september 2015)
- SINTEF-seminar 12. mai 2016: Hva vil Industri 4.0 bety for norsk produksjon?
- Sintefs rapport Effekter av teknologiske endringer på norsk nærings- og arbeidsliv (desember 2015)
Nyere:
- Fersk studie: PWC: Global Digital Operations 2018 Survey
- Fersk rapport: OECD: Automation, skills use and training
Tyskland holdes gjerne fram som foregangslandet i Europa når det gjelder bruk av ny teknologi. Den offisielle nettsida for satsingen finner du her: Plattform Industrie 4.0 (tysk/engelsk)
For et norsk motsvar fra politisk hold, kan du lese regjeringens industrimelding (mars, 2016): Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende
