16 prosent av norske arbeidstakere er redde for enten å bli permittert eller miste jobben de nærmeste åra. Det viser helt ferske tall, som ble presentert på årets Fafo-konferanse.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
En betydelig andel av norske sysselsatte ser mørkt på arbeidsforholdene sine den nærmeste tiden. Tallene er hentet inn av Respons Analyse på oppdrag for Fafo og ble presentert på Fafokonferansen 21. august.
Totalt nærer 16 prosent av arbeidstakerne en slik frykt. Nærmere bestemt oppgir:
3 prosent av norske arbeidstakere at de vil bli permittert det kommende året.
7 prosent at de blir sagt opp.
6 prosent at de kan bli både permittert og sagt opp.
Disse engstelsene er ikke forbeholdt ansatte i privat sektor. I offentlig sektor svarer 11 prosent av de ansatte at de er redde for at de vil bli oppsagt i løpet av en treårsperiode.
Oljeangsten
Undersøkelsen ble utført i en tid hvor mange setter spørsmålstegn ved oljebransjens videre skjebne som sentral motor for norsk næringsliv og statsfinanser.
Selv om krisene som har rammet Europa og verden for øvrig så langt har fart relativt mildt med Norge kan altså dette endre seg, ifølge Fafo-leder Tone Fløtten.
– Med de kraftige fallene i oljeprisen er det kanskje god grunn til å forvente at vi nå skal få vår krise. Ledigheten stiger i hele landet og den stiger ekstra raskt i Rogaland. Ungdomsledigheten øker også. Mens den var under 8 prosent første kvartal i fjor, har den steget til over 11 prosent andre kvartal i år. I tillegg står en del unge som helt utenfor både arbeidsliv og utdanning, sa hun.
På bakgrunn av denne utviklingen er det kanskje ikke så rart at 16 prosent av norske arbeidstakere er redde for å miste jobben sin eller å bli permittert, poengterte Fafo-lederen.
– Spørsmålet er hva som er den gode politikken og de virkningsfulle tiltakene for å sikre høy sysselsetting og et godt arbeidsliv for alle. Norge trenger en vekststrategi og en arbeidslivspolitikk som ikke medfører at flere blir stående utenfor arbeidslivet og som ikke medfører at det blir større forskjeller i arbeidslivet.
Dårligere kår eller sikret velstand?
Innledningen satte tonen for det som var tema for Fafokonferansen 2015: «permanent ledighet».
Her tok forskere, politikere og representanter for relevante organisasjoner for seg de mange bekymringsmeldingene som reises for ulike deler av norsk og globalt arbeidsliv.
For Norges del er det store veivalget som følgende, slik Fløtten og Fafo-forskningssjef Sissel Trygstad oppsummerte det i sin innledning:
Må norske bedrifter og arbeidstakere akseptere et mer delt arbeidsmarked, større forskjeller i lønninger og arbeidsvilkår, mindre faste ansettelser og dårligere velferdsordninger for at bedriftene skal kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen og den norske økonomien skal sikres.
Eller finnes det (fortsatt) en alternativ vei, der vekst og velstand kan kombineres med gode arbeidsvilkår og stor grad av likhet?
Har vi lykkes så langt?
Fafo-duoen trakk lengre historiske linjer for å vise at mange av spørsmålene og dilemmaene som nå reises heller ikke er helt nye. De siste 20–30 årene har Norge opplevd en rekke perioder hvor den norske arbeidslivsmodellen har blitt utfordret. Jappetid, «Generasjon X», finanskrisa, og nyliberalisme er merkelapper som gjerne benyttes for noen av disse.
Her kan man både finne tegn på at den norske modellen har kommet seg relativt helskinnet igjennom, ifølge Fløtten og Trygstads innledning. Det er både gode og dårlige tegn.
Gode tegn:
Fortsatt en relativt høy organisasjonsgrad og oppslutning om velferdsstat, skatteregime og fellesløsninger.
Ifølge flere rapporter har heller ikke arbeidslivet blitt påtagelig brutalisert.
Andelen deltidsansatte og midlertidige er relativt stabil.
Norge har gjennomgående hatt høyere sysselsetting og mindre ledighet enn resten av Europa.
Norske arbeidstakere (og bedrifter) har også vært gode på omstilling
Vi har fremdeles en sjenerøs og omfattende velferdsstat
Ulikheten er mindre i Norge enn i de fleste andre land
Dårlige tegn:
Organisasjonsgraden har sunket, og er lavest i bransjer der det kollektive arbeidslivet trenges mest, som i privat servicesektor
Inntektsforskjellene har økt
Enkelte lommer i arbeidslivet har arbeidsvilkår som kan karakteriseres som brutale. Der presset er stort og sikkerheten liten og basale arbeidstakerrettigheter som arbeidsavtale, jobbsikkerhet og human behandling ikke er noen selvfølge.
Nylig kom det en EU-rapport som konkluderte med større forskjeller i det europeiske arbeidsmarkedet. De typiske middelklasseyrkene krymper. Tilsvarende endringer ser vi foreløpig ikke i Norge.
Se video fra presentasjonen av disse tallene under Fafo-konferansen:
