Skip to main content

Disse snakker på vegne av kunstnere og kulturarbeidere

Rundt 30 organisasjoner og fagforbund representerer folk som jobber i kreative yrker. Her har vi samlet en oversikt over mange av de mest sentrale organisasjonene – inkludert medlemstall, yrkesgrupper og vanligste tilknyttingsform.

I BOBLEN ser du et utvalg av organisasjoner som representerer kunstnere og kulturarbeidere. Disse omfattes i en egen Fafo-rapports analyse av organisatoriske utfordringer og muligheter for kunstnere og kulturarbeidere.
I BOBLEN ser du et utvalg av organisasjoner som representerer kunstnere og kulturarbeidere. Disse omfattes i en egen Fafo-rapports analyse av organisatoriske utfordringer og muligheter for kunstnere og kulturarbeidere.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 28. oktober 2019

28. oktober 2019

I en ny Fafo-rapport ser forskerne Kristin Jesnes og Kristine Nergaard på kunst- og kulturbransjen. Et sentralt tema i rapporten er hvordan organisasjonene jobber og kan jobbe for å løse de mange utfordringene som preger denne delen av arbeidsmarkedet.

I den forbindelse har forskerne intervjuet 16 kunstner-organisasjoner, samt NTL og Fagforbundet som organiserer i kultursektoren.

Lista er med andre ord ikke komplett, men gir et innblikk i spennet som finnes mellom ulike faggrupper, medlemstall og hva slags stillingstype som er normen blant medlemmene.

Her vil vi gjengi noen oppsummerende punkt. Se rapporten for nærmere omtale av disse utvalgte organisasjonene (fra side 39).

16 organisasjoner innen
kunst- og kulturfeltet 

Medl.
2018

Yrkesgrupper innen
kunst og kultur

Tilknyttings-
former

(viktigste)

Creo

8800 Alle kunstformer, hovedtyngden
innen musikk og musikkrelaterte grupper
Ca. 50–50
ansatte og
selvstendig
næringsdrivende
  

NTL

Usikkert  Ansatte i statlige og andre kulturinstitusjoner
(administrasjon, formidling m.m.)
Ansatte
 

Fagforbundet

7000–10 000 Ansatte i bibliotek og ungdomsarbeid,
kino, museum, kulturskole og administrasjon i
kulturhusene, teknisk personell på teatrene
Ansatte
  

Dramatikerforbundet

400 Forfattere som skriver dramatikk for scene, film, radio og TV Selvstendig
næringsdrivende
og noe frilansere
  

Norsk filmforbund

1200  Film og produksjon, alle faggrupper, fra regissører til assistenter innen film- og tv-produksjon  Midlertidige
ansatte,
knyttet til
prosjekter
  

Norsk Skuespillerforbund

1500  Skuespillere (inkludert dukkespillere, barneskuespillere og stemmeskuespillere) Blanding fast ansatte
og ansatte på
korte kontrakter,
inkl. frilansere.
Også selvstendig
næringsdrivende
  

Norske Dansekunstnere (NoDa)

930 Dansere, koreografer og pedagoger Flest selvstendige
næringsdrivende,
men blanding av
tilknytningsformer
  

Norsk forening for
komponister og tekstforfattere (NOPA)

1100  Komponister og forfattere av tekst til musikk Flest selvstendig
næringsdrivende
og frilansere
  

GramArt

3000  Musikere Selvstendig
næringsdrivende
  

NorskeKunsthåndverkere

900  Kunsthåndverkere Selvstendig
næringsdrivende
  

Grafill

1400  Fagutøvere innen visuell kommunikasjon  Tradisjonelt
selvstendig
næringsdrivende,
men om lag
75 % fast ansatte
  

Norske Billedkunstnere

3000  Billedkunstnere  Selvstendig
næringsdrivende
  

Unge Kunstneres Samfund

630  Unge billedkunstnere  Selvstendig
næringsdrivende
  

Den norske Forfatterforening

670  Forfattere av skjønnlitterære bøker  Selvstendig
næringsdrivende
  

Forfatterforbundet

 400 / om
lag 300
som har
utgitt
bok
 Forfattere av skjønnlitterære bøker Selvstendig
næringsdrivende
  

Norsk Oversetterforening

340 Oversettere av skjønnlitterære verk  Hovedsakelig
frilansere

 

Spenner vidt

I rapporten konkluderer forskerne med at det er store forskjeller mellom kunstnerorganisasjonene når det gjelder:

  • størrelse
  • tilknytningsformer
  • hvilke utfordringer teknologien og digitaliseringen gir
  • hvordan de ivaretar medlemmenes økonomiske interesser.
Kristin Jesnes
Kristine Nergaard
FORSKERNE Kristin Jesnes og Kristine Nergaard har skrevet Fafo-rapporten denne artikkelen siterer.

De oppsummerer dette på følgende vis:

Kunstnerorganisasjonene varierer både i medlemstall og i hvilke typer aktiviteter de har.

De fleste organisasjonene har medlemskriterier knyttet til kunstnerisk utdanning eller kvalitet på kunstneriske arbeider.


Økonomi

  • Det er store forskjeller i hvordan organisasjonene ivaretar medlemmene når det gjelder lønn og inntekt.
  • En god del organisasjoner forhandler tariffavtaler eller avtaler rammeverk for honorar og vederlag.
  • Andre nærmer seg spørsmålet om inntekter ved å arbeide for en god økonomi i bransjen, flere stipender og mer støtte til kunstneriske prosjekter. Organisasjonene ivaretar også oppgaver knyttet til individuelle og kollektive vederlagsordninger, stipender og andre støtteordninger.


Tilknytting

  • Kun et mindretall av kunstnerne har fast ansettelse som lønnstaker.
  • Noen organisasjoner har alltid hatt selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak som den dominerende tilknytningsformen. Andre forteller at det over tid er blitt mer vanlig å opprette et enkeltpersonforetak.
  • Noen kunstnergrupper kombinerer også ulike tilknytningsformer, inkludert korte ansettelser og oppdrag som ikke-ansatt lønnstaker.


Digitalisering o.l.

  • Digitalisering, ny teknologi og nye formidlingsplattformer har fått stor betydning innen musikk, scenekunst og litteratur.
  • Organisasjonene arbeider med å sikre at kunstnerne får vederlag for bruk av kunsten også når denne formidles på nye måter.
  • Å vedlikeholde slike bestemmelser oppfattes som krevende, men viktige, oppgaver i dag og for tiden framover.
Kristin Jesnes og Kristine Nergaard har skrevet rapporten Kunst og kultur – organisasjoner i endring?
LESE RAPPORTEN? Digital versjon kan fritt leses på Fafo.no (PDF-format): Til rapportside / Rett til rapporten (PDF).

Les mer om digitaliseringsspørsmålet i bransjen i vår artikkel Kreative jobber rykker fram i arbeidslivet


Samarbeid

Organisasjonene deltar i Kunstnernettverket og framhever dette som en viktig arena for å samordne seg på områder der man har felles interesser, og for samarbeid og læring.

Det finnes også andre former for samarbeid, for eksempel gjennom samlokalisering eller samarbeidsavtaler.

* * *

Les ellers mer om diskusjonen om mer samarbeid i vår hovedartikkel om Fafo-rapporten: Behov for kreative løsninger innen kunst og kultur

Nedenfor kan du også se opptak fra da rapporten og dens tema ble presentert og diskutert på en egen Fafo-frokost.

Video: Opptak 9. oktober: Fafo-frokost: Kunst- og kulturbransjen – interessekamp for «løsarbeidere»


Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.