Arbeidstid har stått sentralt i samfunnsdebatten de siste årene med politisk uenighet om hvordan arbeidstidsordninger skal reguleres. Diskusjonene peker dels tilbake til forslagene fra Bondevik-regjeringens arbeidslivslovutvalg. Og dels peker uenigheten frem mot stortingsvalget i 2013. Nå har det kommet en ny samlerapport om arbeidstidens dilemmaer og utfordringer.
Hva skal reguleres i arbeidsmiljøloven? Og hva bør reguleres i tariffavtaler? Hvordan skal forholdet mellom reguleringer på sentralt og lokalt nivå være?
Mens diskusjonene i perioden 2005 til 2009 dels dreide seg om redusert arbeidstid og sekstimersdag, har tema de siste årene heller vært deltid, helgearbeid, og arbeidstidsordninger med periodevis utvidet arbeidstid.
Fafo har nylig gitt ut en samlerapport som gir en oversikt over utviklingen på arbeidstidsområdet.
Ordninger der arbeidstiden i perioder er utvidet, er både omstridte og populære. Et fellestrekk ved slike ordninger er at etter de konsentrerte arbeidsperiodene følger sammenhengende utvidete friperioder. Den totale arbeidstiden er ikke utvidet. Snarere er det slik at den totale arbeidstiden ofte er redusert fordi det arbeides utenfor vanlig arbeidstid.
Både innen bygg- og anlegg og i pleie sektoren utgjør ordningene med sterkt utvidet arbeidsperioder en liten del av arbeidstidsordningene om man sammenlikner med ordinære skift eller turnus. Men bruken av dem har vært økende, og i flere tilfeller har de vært populære blant arbeidstakerne.
Flere av disse ordningene innebærer en arbeidstid som går langt ut over arbeidsmiljølovens grenser. Men store fagforeninger kan inngå avtaler om slike arbeidstidsordninger (se arbeidsmiljølovens paragraf 10-12-4). I praksis innebærer dette at fagforbundene sentralt kan godkjenne avtaler som er inngått lokalt. Som regel blir avtalene godkjent for ett år av gangen.
I 2010 fremmet stortingsrepresentanter fra Høyre et privat lovforslag om endringer i arbeidsmiljøloven. Det gikk ut på at all endring av arbeidstiden utover ti timer skal godkjennes av Arbeidstilsynet etter formelle drøftinger mellom arbeidsgiver og fagforeningene lokalt.
Bakgrunnen var særlig diskusjonen om turnusordninger med langvakter innen pleie- og omsorgssektoren, og diskusjonen om hvordan slike ordninger skal reguleres. Det ble vist til at forsøk med alternativ turnus med langvaktordninger hadde vist gjennomgående positive resultater i flere kommuner.
Det ble også pekt på at det var problematisk at beslutningsmyndigheten når det gjaldt å avtale slike ordninger ikke ligger til en lokal overenskomst mellom den lokale fagforeningen og arbeidsgiveren, men foretas i sentralleddet i fagforeningen.
Når det gjelder ordninger med periodevis utvidet arbeidstid, finnes det en lang rekke interessekonflikter. Det gjelder mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene sentralt, når det er uenighet mellom lengden på arbeidsperiodene og kompensasjon for ulempe.
Innen bygg- og anlegg kan det oppstå interessekonflikter om bruk av reisevirksomheter i stedet for lokale virksomheter. Ansatte i lokale virksomheter kan foretrekke normalarbeidstid og tradisjonell kompensasjon for ulempe, mens ansatte i reisevirksomhetene kan være interessert i lange arbeidsøkter og utvidete friperioder.
Det kan finnes motsetninger mellom de sentrale organisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og deres egne medlemmer, som når medlemmene ønsker disse ordningene mens organisasjonene sentralt er restriktive.
Organisasjoner på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden kan risikere å miste medlemmer på grunn av uenighet om arbeidstidsordninger.
Stortingsmelding 29 (2010), «Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv» gjorde det klart at regjeringen ikke ønsket å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser om at store fagforeninger kan godkjenne ordninger med særskilt utvidet arbeidstid i perioder.
Debatten om hvorvidt Arbeidstilsynet skal ha en slik rolle også der partene lokalt ikke blir enige, synes å ha stilnet. Av stortingsmeldingen gikk det frem at Arbeidstilsynet selv mente at slike saker ikke var egnet for behandling av tilsynet.
Slik sett er vi tilbake til situasjonen i 2010. Regjeringen ønsker ikke å endre reglene i vesentlig grad. Et eventuelt nytt stortingsflertall etter valget i 2013 vil kunne gjøre det. I førsteutkast til Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 inngår et forslag om å gjeninnføre Arbeidstilsynets adgang til å gi generelle unntak fra arbeidstidsbestemmelser når partene er enige lokalt.