Arbeidstida i detaljhandelen målt mot andre bransjer

Målt mot tre sammenlignbare bransjer, har de ansatte i detaljhandelen lavere ulempetillegg og mer ujevn fordeling av ukurante vakter, ifølge et Fafo-notat.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 01. oktober 2012
  • Eldre artikkel

01. oktober 2012

Eldre artikkel

I Fafo-notatet Åpningstider og arbeidstid i varehandelen, ser Fafo-forskerne Kristin Alsos og Dag Olberg på hvordan de ulike interessene til ansatte, arbeidsgivere og forbrukere avveies når det gjelder arbeidstid, med størst vekt på detaljhandelen. 

I notatet bruker de også tre andre bransjer i privat servicesektor for å kartlegge forskjeller i tariffavtalenes bestemmelser om arbeidstid og kompensasjon for ubekvemme vakter. 

Tre knutepunkt

Arbeidstiden i de tre bransjene som er valgt ut som sammenligningsgrunnlag, har fellestrekk med varehandelen: Endringer i kundetrafikk og varestrømmer legger press på arbeidstidene. I knutepunkt som kjøpesentra, grossistterminaler og på flyplasser, varierer trafikk og kundestrømmer gjennom kveld, døgn og helg.

Flere hensyn må da veies mot hverandre når det gjelder driftstid, åpningstid og arbeidstid. 

De tre utvalgte bransjene er:

  • apoteknæringen, som siden 2001 har gjennomgått deregulering av selve bransjen, samtidig som mange utsalg også har utvidet åpningstidene etter 2003
  • privat varetransport, hvor arbeidstiden sterkt påvirkes av varestrømmene, og trykk mot kvelds- natt- og helgearbeid ved grossistterminalene
  • bakketjenester innen luftfart, som har opp mot døgnkontinuerlig drift, med store variasjoner i arbeidsmengde i løpet av denne tiden. 

Mer penger og jevn fordeling

De ulike bransjene og deres ulike håndteringer av arbeidstidsproblematikken er detaljert beskrevet i notatet. Sterkt forkortet, oppsummer Fafo-forskerne de viktigste forskjellene målt mot detaljhandelen slik:

  • De ansattes organisasjoner har forhandlet frem skiftordninger (turnus eller arbeidsplaner) på liknende måte som det er gjort i industrien. Skift og turnus er ikke vanlig i detaljhandelen.
  •  Utvidet drift-/arbeidstid utløser ulempetillegg som er på høyde ned industriens framforhandlede satser, henholdsvis 50 prosent og 100 prosent. Disse er høyere enn dem som gjelder i detaljhandelen.
  •  Organisasjonsgraden er gjennomgående høyere enn i detaljhandelen. Et apparat av tillitsvalgte vil dermed følge opp arbeidstidsordningene.
  •  I to av overenskomstene finner man eksplisitte formuleringer om at ulempene ved ukurante arbeidstider i størst mulig grad skal fordeles likt blant arbeidstakerne. Riktignok av litt forskjellige årsaker, men dette følges også i praksis, noe som ikke synes å være tilfelle i detaljhandelen.   

Ser også utenlands

Notatet har også et eget kapittel som undersøker arbeidstidsproblematikk og arbeidstidsregulering i Østerrike (strengt), Nederland (medium) og Finland (liberalt).


Rapporten

Kristin Alsos og Dag Olberg:

Åpningstider og arbeidstid i varehandelen (Fafo-notat 2012:10)

Oppdragsgiver: LO.

 
 
 
 
 

Arbeidslivet.no

Fafo

(+47) 22 08 86 00
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ansvarlig utgiver:
Webredaktør og design: