Regulering av arbeidstid er et komplekst spørsmål. Grensene for når og hvor mye du kan jobbe vil kunne reguleres på flere måter.
Hva slags arbeidstid en ansatt kan ha, vil med andre ord variere sterkt. Det samme gjelder eventuelle rettigheter du har i form av motytelser for ubekvemme ordninger.
De mest avgjørende spørsmålene du må avklare er gjerne: Er jobben din bundet av tariffavtale eller ei? Jobber du dagvakt eller i ulike former for skift eller turnus – eller har du en «særlig uavhengig stilling»?
I denne artikkelen finner du oversikt over grensene for:
- Alminnelig arbeidstid
- Gjennomsnittsberegning
- Overtid
- Hviletid
- Søndager, helligdager og natt
- «Ledende» og «særlig uavhengig» stilling
Hovedreglene og unntakene
Først og fremst er det to hovedspor for hva som er lovlig arbeidstid:
- Hovedregler: Om ikke annet er avtalt, gjelder arbeidsmiljøloven for stort sett alle som arbeider i privat eller kommunal sektor. Loven danner rammer for hvor mye en ansatt kan jobbe. Dette kalles lovens hovedregler.
- Unntaksbestemmelser: På enkelte punkt kan imidlertid loven fravikes – altså kan arbeidstiden avvike fra hovedreglene. Dette må i så fall forankres i skriftlige avtaler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Fagforeninger, særlig dem med innstillingsrett (flere enn 10 000 medlemmer), har størst mulighet til å avtale unntak (gjennom såkalt «sentral avtale»). I siste tilfelle er det få grenser i loven som partene ikke kan avtale seg bort fra.
 |
| ARTIKKELEN er basert på Fafo-rapporten Brudd på arbeidstidsbestemmelsene (6. januar 2016) , kapittel 2. |
Merk at lovverket som styrer arbeidstid har blitt endret en rekke ganger det siste tiåret. Siste gang med virkning fra 1. juli 2015.
Hva gjelder for «alminnelig arbeidstid»?
Dersom ikke annet er avtalt, er det arbeidsmiljølovens paragraf 10-4 som bestemmer hvor mye du kan jobbe per dag, uke eller måned.
Hovedregelen setter følgende tak på vanlig arbeid på dagtid:
- Per dag (24 timer): 9 timer
- Per uke (7 dager): 40 timer
Om jobben din er regulert av tariffavtale vil andre regler gjerne gjelde for ukentlig arbeidstid. Samlet sett vil reglene i hovedsak følge en slik oversikt:
Maksgrenser for alminnelig arbeidstid |
||
| Daglig arbeidstid | ||
| Arbeidstidsordning | Hovedregel | Tariffavtale |
|
9 timer per 24 timer |
12,5 timer per 24 timer |
| Ukentlig arbeidstid | ||
| Arbeidstidsordning | Hovedregel |
Tariffavtale |
|
40 timer per 7 dager |
37,5 timer per 7 dager |
|
36,5 timer** per 7 dager |
|
|
38 timer per 7 dager |
35,5 timer per 7 dager |
|
36 timer per uke |
33,6 timer per uke |
| * Beskrivelsen av de ulike ordningene er ikke helt sammenfallende i lov og tariffavtalene. Fafo-forskerne har her tatt utgangspunkt i lovteksten. Døgnkontinuerlig arbeid er arbeidsprosesser som går kontinuerlig gjennom hele døgnet, men ikke alle døgnene i uka. Når arbeidet går døgnkontinuerlig og normalt gjennom alle ukas dager, bruker arbeidsmiljøloven begrepet helkontinuerlig (se f.eks. Fougner & Holo 2006:432). | ||
| ** I tariffavtalene er det ytterligere en grense som ikke har en parallell i arbeidsmiljøloven. Dette gjelder arbeidstidsordninger med to-skiftarbeid som hverken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet | ||
Hva gjelder for «gjennomsnittsberegning»?
Gjennomsnittsberegning åpner for at man kan arbeide mer enkelte dager eller perioder og mindre i andre. Arbeidstiden vil altså kunne være svært ujevnt fordelt i løpet av en måned. Ordningen benyttes da også i hovedsak for å få ulike skift- eller turnusordninger til å gå opp.
Ordningen skal være skriftlig forankret, enten:
- Ved individuell avtale
- Gjennom avtale med fagforening
- Etter dispensasjon fra Arbeidstilsynet
Heller ikke her er det helt fritt fram for å jobbe ekstreme vakter:
Maksgrenser for gjennomsnittsberegning |
|
| Daglig alminnelig arbeidstid | |
| Avtaleform | Øvre grense |
|
10 timer ila. 24 timer |
|
12,5 timer ila. 24 timer |
|
13 timer ila. 24 timer |
| Ukentlig alminnelig arbeidstid | |
| Avtaleform | Øvre grense |
|
50 timer ila. 7 dager, men i snitt ikke mer enn 48 timer ila. 8 uker |
|
54 timer per uke, men i snitt ikke mer enn 48 timer ila. 8 uker |
|
48 timer i snitt per uke ila. 8 uker |
Hva gjelder for overtid?
Også her har Arbeidsmiljøloven en hovedregel, men åpner for unntak. Dette beskrives i paragraf 10-6.
Hovedregelen er:
- Maksimalt 10 timer overtid i løpet av ei uke
- Maksimalt 25 timer i løpet av fire uker
- Maksimalt 200 timer i løpet av et år
Ved tariffavtale kan man avtale dobbelt så mye overtid som i hovedregelen, men maksimalt 300 timer per år. Arbeidstilsynet kan ved dispensasjon tillate enda flere overtidstimer.
Helt konkret fordeler reglene seg slik:
Maksgrenser for overtid |
|
| Arbeidsmiljøloven |
|
|
10 timer |
|
69 timer |
|
200 timer |
| Avtale om utvidet overtid | |
|
20 timer (maks 50 timer per 4 uker) |
|
300 timer |
| Dispensasjon fra Arbeidstilsynet | |
|
25 timer |
|
200 timer |
Hvor mye hviletid har du rett på?
Lov- og avtaleverket regulerer også hvor mye arbeidsfri du har rett på. Dette handler blant annet om hvor mange timer fri du skal ha mellom to arbeidsvakter. Dette skal være sammenhengende hviletid – uten arbeidsavbrudd.
Utgangspunktet er satt i arbeidsmiljølovens paragraf 10–8. Her kreves det at arbeidstakeren skal ha minst 11 timers sammenhengende fri i løpet av 24 timer og 35 sammenhengende timer i løpet av ei uke.
Men også her kan tariffbundne virksomheter avtale andre bestemmelser – eller Arbeidstilsynet gi dispensasjon.
Minstegrenser for sammenhengende hviletid |
|
| Hovedregel i arbeidsmiljøloven |
|
|
11 timer |
|
35 timer |
| Ved lokal avtale om unntak eller dispensasjon fra Arbeidstilsynet | |
|
8 timer |
|
28 timer |
Hva med søndager, helligdager og natt?
Arbeid på søndager, helligdager og natt er i utgangspunktet ikke lov med mindre arbeidets art gjør det nødvendig (paragraf 10-10).
Hva «nødvendig» innebærer må vurderes i hvert tilfelle. Den første versjonen av arbeidsmiljøloven, 1977-versjonen, listet riktignok opp en detaljert oversikt over når slikt arbeid er tillatt. Selv om disse kriteriene ble fjernet i 2006, utgjør de fremdeles en god oversikt på dette området. (Lovteksten er tilsynelatende ikke åpent tilgjengelig noe sted, men kan leses med Lovdata-medlemskap.)
Arbeidsplasser med behov for skift- og turnusarbeid – for eksempel sykehus eller industri som ikke enkelt kan skru produksjonen av og på – vil kreve bemanning mer eller mindre på alle årets dager og er dermed unntatt fra forbudet mot arbeid på søndager og natt.
Etter de nye reglene skal arbeidstakerne i utgangspunktet fremdeles ha fri minst annenhver søndag.
- Ved skriftlig avtale om dette, kan man imidlertid jobbe tre søndager på rad.
- I gjennomsnitt kan man like fullt maksimalt jobbe annenhver søndag i løpet av et halvår (altså 13 søndager i løpet av 26 uker).
Begrensningene på nattarbeid (mellom klokka 21 og 06) er noenlunde de samme som for søndagsarbeid – kun tillatt om arbeidets art krever det. I virksomheter med tariffavtale kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte inngå avtale om et annet tidspunkt. Perioden skal i så fall være på minst 8 timer og omfatte perioden fra 00.00 til 06.00.
Loven setter for øvrig egne grenser og arbeidstid-utregninger for personer som arbeider mange eller belastende vakter på nattestid.
For både søndagsarbeid og nattarbeid kan arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomheter som ikke vanligvis benytter nattarbeid inngå skriftlig (individuell) avtale om slikt arbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette.
«Ledende» og «særlig uavhengig» stilling»
Ingen av reglene vi har vært innom så langt gjelder for personer som har enten «ledende» eller «særlig uavhengig» stilling. Dette er forankret i Arbeidsmiljølovens paragraf 10-12.
Førstnevnte kategori gjelder høytstående ledere i en virksomhet, mens sistnevnte kategori handler om arbeidstakere uten «lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger».
Kun tre delparagrafer i Arbeidsmiljølovens kapittel om arbeidstid gjelder også for disse to gruppene – vern mot fysiske og psykiske plager, nattarbeid og rett til redusert arbeidstid ved en viss alder (paragraf 10-2 første, andre og fjerde ledd).
Arbeidstidsutvalget har argumentert for at man trenger klargjøring samt en ytterligere kategori på dette området. De har for øvrig i sin rapport en god gjennomgang av hva dagens to kategorier innebærer, rettspraksis på området og andre detaljer: NOU 2016: «12 Særregulering basert på kjennetegn ved stillingen».
