Foreslår 5 endringer i reglene for arbeidstid

Ny kategori for selvstendig jobbing og økt tilgang til bruk av medlever-ordninger blant forslagene som politikerne bør vurdere, konkluderer arbeidstidsutvalg.

<p>NYTT ÅR, NY NOU: 6. januar ble det endelige forslaget fra arbeidstidsutvalget presentert. Utvalgslederen, professor Karen Helene Ulltveit-Moe, sto for overrekkelsen til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.</p>

NYTT ÅR, NY NOU: 6. januar ble det endelige forslaget fra arbeidstidsutvalget presentert. Utvalgslederen, professor Karen Helene Ulltveit-Moe, sto for overrekkelsen til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 08. februar 2016
  • Eldre artikkel

08. februar 2016

Eldre artikkel

I halvannet år har et eget ekspertutvalg gransket den norske reguleringen av arbeidstid, pekt på steder hvor skoen trykker, og pønsket på hvordan den politiske styringen gjennom lovverket kan bli bedre.

NOU-en inneholder en rekke gjennomganger og analyser av dagens regulering av arbeidstid – blant annet på omfanget av brudd på lov- og avtaleverket.

Når det gjelder dagens lov- og regelverk, trekker  utvalget selv fram følgende reguleringer som de med mest behov for endringer:

  1. Særlig uavhengig stilling
  2. Kveldsarbeid
  3. Medlever-ordningene
  4. Den såkalte én-tredjedelsregelen i petroleumssektoren
  5. Enkelte særregler for skift- og turnusordninger

Lett forkortet og omskrevet, mener nærmere bestemt utvalget eller dets flertall (se NOU-en for mindretallets meninger i de ulike sakene) følgende om disse områdene:

1. Særlig uavhengig stilling: Klarere regulering og ny mellomkategori

Arbeidstakere med ledende og særlig uavhengig stilling er fritatt fra de fleste krav som andre har når det gjelder arbeidstid. Utvalget mener denne ordningen bør videreføres, men at vilkår for hvem som har en selvstendig tilgang bør klargjøres i lovverk og veiledninger.

I tillegg bør flere arbeidstakere enn i dag kunne unntas fra de fleste arbeidstidsbestemmelsene, råder utvalgets flertall videre.

Utvalgets flertall viser også til at andelen arbeidstakere som har stor grad av selvstendighet og innflytelse over «når, hvor og hvordan» arbeidet utføres «synes» å være større i dag enn tidligere.

De mener derfor man bør innføre et mindre rigid skille mellom dagens to kategorier. Nærmere bestemt åpner de for at «arbeidsgiver og arbeidstaker skal kunne avtale at arbeidstaker har en såkalt delvis uavhengig stilling».

En slik avtale kan «bare inngås med en arbeidstaker som arbeider i en stilling med visse kjennetegn». Dersom det er inngått en slik avtale foreslår utvalget enkelte bestemte grenser for antallet timer man maksimalt skal kunne jobbe per døgn og over 16 uker.

2. Kveldsarbeid: Natta starter seinere – om man vil

Etter arbeidsmiljøloven er arbeid mellom klokken 21.00 og klokken 06.00 i dag å regne som nattarbeid. Dette er ikke tillatt med mindre arbeidets art er nødvendig.

Utvalget foreslår at «dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det, kan deler av arbeidet legges til tidsrommet mellom klokken 21.00 og klokken 23.00, uten at dette skal regnes som nattarbeid.»

De presiserer imidlertid at «arbeidstaker skal si seg villig til slikt arbeid i hvert enkelt tilfelle». 

(Utvalget har også sett på reguleringen av arbeid på søndager og helligdager, men har her ingen klare endringsforslag – dagens linje bør videreføres, mener de.)

3. Medleverordninger: Større utbredelse, men «lavere tak»

Såkalte medleverordninger «innebærer omfattende unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidregler», oppsummerer utvalget.

I dag er ordningen forbehold institusjoner som gir omsorg eller behandling til personer med rus- eller atferdsproblemer. Utvalget forslår at «flere institusjoner skal kunne bruke slike arbeidstidsordninger dersom omsorgs- eller behandlingsopplegget krever det.»

Samtidig mener de at dagens øvre grenser – hvor mange timer man kan jobbe i et strekk i en slik ordning – bør strammes noe inn. 

4. Tredjedelsregelen i petroleumssektoren: Andre avtalte ordninger mulig

Ifølge forskrift om arbeidsmiljø og arbeidstid for petroleumssektoren skal arbeidstakernes arbeidsfri periode mellom to opphold offshore «ha en varighet på minst en tredel av den sist avsluttede oppholdsperioden».

Utvalgets flertall mener denne regelen ikke skal gjelde for «arbeidstakere som er omfattet av en arbeidstidsordning som samlet sett gir bedre vern».

5. Særregler for skift- og turnusordninger: Oppmykning av hovedregel

På arbeidsplasser der det jobbes på skift eller i turnus «skal arbeidsgiver kunne forkorte lengden på daglig arbeidsfri og gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden, uten å måtte inngå avtale med arbeidstaker eller de tillitsvalgte», mener utvalgets flertall.

De foreslår konkrete grenser for antallet timer som vil gjelde, men presiserer at de foreslåtte reglene for arbeidstiden er strengere enn de som gjelder dersom det inngås avtale.

… men hva blir konsekvensene?

Utvalget forsøker i siste kapittel å fastslå hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslagene vil ha, dersom politikerne følger rådene deres. I sin helhet kan du lese dette i NOU-ens kapittel 18: Økonomiske og administrative konsekvenser

 
 
 
 
 

Arbeidslivet.no

Fafo

(+47) 22 08 86 00
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ansvarlig utgiver:
Webredaktør og design: