Det kan være positivt at det er hektisk på jobben. Men høye krav til arbeidstempo kan også føre til at noen arbeidstakere ikke klarer å henge med og faller ut av arbeidslivet.
Forskerne har intervjuet et knippe tillitsvalgte i NAV og renholdsbransjen om tidspress på disse arbeidsplassene. I tillegg presenterer de tall som sier noe om tidspress i det norske arbeidslivet generelt.
Hvor ofte er det høyt tempo?
Ifølge den europeiske arbeidslivsundersøkelsen European Working Conditions fra 2010 er det høy arbeidsintensitet i Norge og de andre nordiske landene, sammenliknet med andre europeiske land:
- Åtte av ti av de norske arbeidstakerne svarte at det er nødvendig å arbeide i svært høyt tempo minst en fjerdedel av tiden. Gjennomsnittet for EU-landene om lag seks av ti.
- Nesten sju av ti oppga at de arbeider innenfor knappe tidsfrister minst en fjerdedel av tiden. Gjennomsnitt for EU-landene var drøyt seks av ti.
– Det kan variere hva ulike personer regner som høyt tempo, påpeker forskerne.
Oppfatningen kan også endres over tid, og etter hvert kan et høyere tempo oppleves som det normale.
Uansett vil nok jobber hvor det sjelden eller aldri er nødvendig å arbeide i et høyt tempo i dag være heller uvanlige i Norge.
Hvor ofte er det for mye å gjøre?
– Det å ha det hektisk, og oppleve at man ofte har for mye å gjøre, ser ut til å ha blitt en normaltilstand for mange, mener forskerne.
I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for 2009 oppga snaut halvparten at de ofte har for mye å gjøre. Menn og kvinner var om lag like travle.
Arbeidstakere i en rekke næringer gir uttrykk for at de ofte har for mye å gjøre. Det gjelder særlig dem som jobber innen undervisning, finans, offentlig forvaltning og med faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, men også innen en rekke andre næringer.
Yrker der flere enn gjennomsnittet oppgir å ha for mye å gjøre, er ofte lederstillinger i private bedrifter, offentlig administrasjon, høyere saksbehandlerstillinger innen offentlig forvaltning og undervisningsyrker.
Tid nok til å gjøre arbeidet på en skikkelig måte?
Arbeidstakerne kan oppleve at knapphet på tid går ut over måten arbeidet utføres på.
– Om lag to av ti arbeidstakere mener at det ofte ikke er tid nok til å utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte.
Undervisning og forretningsmessig tjenesteyting er blant næringene der flest gir uttrykk for tidspress på denne måten. Offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester ligger også over gjennomsnittet.
Det er flere kvinner enn menn som oppgir at det ikke er tid til å utføre arbeidet på en skikkelig måte.
Hvordan settes standarden for arbeidsinnsatsen?
– Flere av de tillitsvalgte innen både renhold og i NAV-virksomhetene mener at tidspress er et økende problem, ifølge forskerne.
Arbeidsinnsats og tidsbruk kontrolleres og registreres nøye både i renholdsvirksomhetene og ved NAV-kontorene.
I renholdsbransjen får anbudsprosessene og den sterke konkurransen mellom bedriftene konsekvenser for arbeidstakernes hverdag. Pris er viktig for å vinne anbud, og det fører til stort press på ansatte. I tillegg stilles det ofte høyere krav til kvalitet på den jobben som skal gjøres på kortere tid.
Ansatte i NAV måles på antall behandlede saker og tidsbruk i forbindelse med telefonhenvendelser og samtaler med brukere.
– Mange tillitsvalgte mener at det blir lagt for mye vekt på kvantitet og for lite på kvalitet i saksbehandlingen, forteller forskerne
Ekstrainnsats og gratisarbeid
De tillitsvalgte forteller at det utføres gratisarbeid både i renholdsbedrifter og ved NAV-kontorer rundt om i landet.
Ved flere NAV-kontorer forsøker ansatte å løse misforholdet mellom jobbkrav og det de faktisk klarer å få gjort, ved å fortsette arbeidet utover vanlig arbeidstid:
For egen del må jeg opererer jeg med et relativt stort antall gratistimer som bare strykes, rett og slett, fordi det ikke blir råd til å få tatt dem ut. (–) Jeg ville ikke jobbet gratis hvis jeg jobbet i en privat bedrift. Når jeg jobber gratis, så er det fordi jeg føler for enkefru Hansen, som står i fare for å bli kastet ut av leiligheten sin. (Tillitsvalgt NAV)
Slike eksempler finnes også i renholdsbransjen. Når ansatte ikke rekker over alt som skal gjøres innenfor den fastsatte tiden, er det enkelte som registrerer seg ut til angitt tid, men likevel fortsetter renholdet til jobben er gjort.
I noen tilfeller stiller også renholdere selv høyere krav til renholdet enn det kundene forventer og betaler for:
Det er en utfordring at renholderne ofte gjør mye mer enn det kunden kjøper, og da har de for liten tid. Fordi de synes det skal være bra, redde for å få klager, redde for ikke å gjøre bra nok jobb. (Tillitsvalgt, renholdsbransjen)
Tillitsvalgtes rolle
– Tillitsvalgte på NAV-kontorene forteller at de har mulighet til å diskutere ressurssituasjon og arbeidsmengde på kontormøter og avdelingsmøter, forteller forskerne. De kan gi tilbakemeldinger gjennom medbestemmelsesapparatet eller direkte til avdelingsleder.
De tillitsvalgte innen renhold har forskjellige erfaringer.
– I én bedrift var det vanlig å gjøre praktiske grep om man ser at arbeidsmengden blir alt for stor i forhold til tiden som er avsatt, forteller forskerne. Konkrete tiltak kan være å justere arealet den enkelte skal rengjøre eller få flere til å hjelpe til.
Her hadde tillitsvalgte en rolle når det gjaldt å melde fra og selv være med og prøve ut om tiden var beregnet for snaut. Prøverenhold i henhold til tariffavtalens bestemmelser ble imidlertid sjelden eller aldri brukt.
– I en annen virksomhet fortalte derimot tillitsvalgte om ansatte som var redde for å melde fra om at arbeidsmengden er alt for stor sånn at de må jobbe ekstra, forklarer forskerne. Den tillitsvalgte her påpekte at renholdsarbeid fortsatt i bunn og grunn er akkordarbeid.
– Overenskomsten inneholder bestemmelser om arbeidsmengde og rammetimetall. Men i og med at den reelle arbeidstiden sjelden registreres, kan tillitsvalgte ha problemer med å ta opp saker om tidspress, forteller forskerne.
