Lovverket er uklart. Ofte vil jobbens behov for en bestemt arbeidsrytme avgjøre hvilken ordning man har.
EKSEMPEL: Turnuser er vanlig på sykehus og andre institusjoner innen helse- og sosialsektoren – siden man ofte vil ha et annet behov for bemanning om natten enn på dagtid.
Skillet mellom skiftarbeid og turnusarbeid, to ordninger for arbeidstid, er ikke klart definert i arbeidsmiljøloven. Grensene mellom skift og turnus kan altså være uklare.
Likevel er det altså vanlig å peke på at skift og turnus dekker ulike behov.
Det typiske vil være at skift-ordninger brukes av bedrifter som har samme bemanningsbehov gjennom hele døgnet.
I næringer med helkontinuerlig drift er det for eksempel vanlig at arbeidstakerne er omfattet av samme type skiftordning.
Den ubekvemme arbeidstiden – for eksempel natt og i helger – fordeler de ansatte gjerne jevnt mellom seg.
Turnus brukes på sin side som betegnelse på arbeidsplanen når behovet for arbeidskraft varierer gjennom døgnet. Driften er med andre ord ikke helkontinuerlig på samme måte som i næringer som bruker skiftarbeid.
At behovet for bemanning varierer kan ha sammenheng med at arbeidsmengden «topper seg» på bestemte tider gjennom døgnet eller uka. På sykehus og andre institusjoner innen helse- og sosialsektoren vil for eksempel behovet for bemanning ofte være mindre (eller et annet) om natten.
Det finnes en rekke forskjellige former for turnus. Ulike arbeidsplaner kan løpe parallelt.
I 2008 leverte det såkalte Skift/turnusutvalget sin gjennomgang av disse to ordningene (NOU 2008:17).Her kartla de blant annet hvilke utbredelser og varianter de forskjellige ordningene har i det norske arbeidsmarkedet.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan man skiller de to ordningene, viste til at det typiske for turnus, i motsetning til skiftordninger, ofte er at arbeidsplanen ikke er systematisk rullerende. Arbeidstakere vil da ha ulikt antall vakter av ulik type i løpet av turnusperioden.