| Denne nettartikkelen er et redigert utdrag fra Fafo-forsker Heidi Nicolaisens artikkel Innarbeidingsordninger og familieliv - erfaringer fra helsesektoren og industrien», som først og fremst undersøker hvordan innarbeidingsordninger (populært kalt nordsjøturnus) påvirker arbeidstakeres familieliv og fritid. Denne hovedtematikken er samlet i en egen artikkel. |
Erfaringer innen helse
Fersk ordning
Helse-casen er hentet fra omsorgsarbeid i en kommune. Totalt jobber det 45 personer på ordninger som kan karakteriseres som innarbeidingsordning, kun en håndfull av disse er menn. Nesten alle de ansatte bor i kommunen og de bor hjemme i arbeidsperioden.
Inspirert av to andre kommuner, tok ledelsen initiativ til å prøve ut slike ordninger høsten 2008. Kommunen hadde slitt med høyt sykefravær, samt med å rekruttere og beholde ansatte. Innarbeidingsordning ble iverksatt i 2009.
Det er to typer ordninger (se vedlagte tabeller).
Enhet 1 har størst grad av innarbeidingsordning. I en 90-prosentstilling vil man ha 1,7 vakter per uke, noe som er omtrent halvparten så mange vakter som man har i en ordinær turnus.
En evaluering kommunen gjorde etter et drøyt år med ordningene viser at både arbeidsgivere og arbeidstakere i hovedsak er fornøyde. Tilfredsheten skyldes at ordningene har hatt en klar positiv effekt på rekruttering. De rekrutterte også søkere som bor lengre unna.
Sykefravær og kvalitet
Kommunen mener også at ordningene har hatt en positiv effekt på sykefraværet, men det er usikkert om man kan trekke en slik konklusjon.
Enhet 1 består av tre avdelinger. Ved den første av disse har fraværet vært lavt, rundt 2 prosent, både før og etter innføringen. I den andre er fraværet redusert fra 8 til 2-3 prosent fra 2008 til 2010. I den tredje ble fraværet redusert fra 30 til 5 prosent fra 2008 til året etter, men så økte det en god del igjen i 2010.
I enhet 2, som bare har innarbeidingsordning i helgene, er fraværet fortsatt høyt selv om det har gått noe ned fra utgangspunktet på 18 prosent. Man skal være varsom med å fortolke prosentvis økning eller reduksjon i så små grupper fordi tilfeldigheter får stort utslag.
I enheten med «full innarbeidingsordning» rapporterer også kommunen at omfanget av deltid er redusert. De har kunnet øke stillingene og ingen har stillingsbrøker under 60 prosent.
Brukerne omtales som krevende og har to-til-en bemanning på dagen og en-til-en på natten. Innarbeidingsordningen gjør at brukerne forholder seg til tre personer pr døgn sammenliknet med fem i ordinær turnus.
Etter et år med ordningene mener lederen for omsorg at det har var stor fremgang hos brukerne og mindre utagering. De ansatte deler denne oppfatningen, men sier også at det kan være vanskelig å vurdere effekten på brukerne.
Erfaringer innen industri
Mange ulike ordninger
Industricasen er et stort landbasert petroleumsanlegg. Det er først og fremst reisepersonell knyttet til byggeaktiviteten som har innarbeidingsordninger, men slike ordninger omfatter også andre typer personell, for eksempel enkelte som jobber innen catering.
Totalt er det mellom 400 og 600 ansatte som arbeider en form for innarbeiding. Ved inngangen til 2012 var det omkring 30 ulike ordninger i drift. Flertallet bor på anlegget i byggeperioden. Kun et lite mindretall er kvinner.
Den mest vanlige ordningen er 12-9-rotasjon, noe som innebærer at en arbeidsperiode på 12 dager blir avløst av en friperiode på 9 dager. Den daglige arbeidstiden er vanligvis 10,5 timer.
12-9-rotasjon innebærer at man har arbeidsperiode en hel helg omtrent en gang per måned. Imidlertid vil mye reising foregå i helgen og mange opplever at de sjelden får en sammenhengende helg fri
Omdiskutert fordeling
På anlegget er det store diskusjoner. Arbeidstakerne ønsker 14-21, eller 12-16 i stedet for 12-9 for å få lengre friperioder. Arbeidsgiversiden ønsker ikke disse ordningene, først og fremst fordi de involverer mer arbeid på søndager. Økt aktivitet på søndager fordrer høyere bemanning av ekstrapersonell (for eksempel kontrollører) og disse jobber stort sett fra mandag til torsdag (4-3-rotasjon). Dessuten bruker bedriften søndager til beredskapsøvelser.
Alternativt kunne man tenke seg at de ansatte var på anlegget, men hadde fri på søndager. Arbeidsgiverne ønsker ikke dette i frykt for uro på anlegget.
Hovedtillitsvalgte viser til at 12-9 rotasjonen omtales som skillsmisseordning, noe som også er kjent fra andre undersøkelser[1]. Det er fordi de ansatte opplever 12-9 ordning ikke gir stabilt nok familieliv og at de blir psykisk slitne.
Artikkelen er basert på femten dybdeintervjuer, fordelt på to arbeidsplasser i henholdsvis industrien (landbasert petroleumsanlegg) og helsesektoren (kommunal). På hver arbeidsplass ble det intervjuet tre personer som har innarbeidingsordninger, samt deres ektefeller/samboere/fraskilte partnere.
I begge sektorer er tillitsvalgte intervjuet; i helsesektoren også arbeidsgiver. Fremstillingen bygger også på skriftlig bakgrunnsmateriale, for eksempel notater som er laget av virksomhetene.
|
|
Heidi Nicolaisen:Innarbeidingsordninger og familieliv – erfaringer fra helsesektoren og industrien (Artikkel – publisert i Søkelys på arbeidslivet nr. 3, 2012 |
1 Stokke, T. A., Ø. M. Berge og Å. A. Seip, Arbeidstidsordninger som fraviker arbeidsmiljøloven. . Fafo-rapport 2010:42, side 92.
