05. november 2019
For flere tall, detaljer og tilgrensende tema, se bakgrunnsartikkelen Mellom utjevning og ulikhet.
Blant norske bosatte hadde i 2019 rundt 950 000 personer enten innvandret selv (765 000) eller er født i Norge med to innvandrerforeldre (180 000). Disse to gruppene utgjorde til sammen 17,7 prosent av befolkningen [1].
Fordeling etter verdensregion blant førstnevnte gruppe – førstegangs innvandrere – fordelte seg slik:
- Europa: 400 000 personer
- Asia (med Tyrkia): 240 000
- Afrika: 96 000
- Sør- og Mellom-Amerika: 23 000
- Nord-Amerika: 11 000
- Oseania: 2200
Ser man på enkeltland, er det Polen, Litauen, Sverige, Syria og Somalia som var de vanligste utvandringslandene for førstegangsinnvandrere som bodde i Norge i 2019.
Polen var klart mest utbredt med nær 100 000 personer – en utvikling som, i likhet med for Litauen, henger tett sammen med arbeidsinnvandringen innen EØS-området.
- Les mer: Arbeidsinnvandring i tall
Årsaker til innvandring
Fra 1990 til 2018 innvandret 870 000 personer fra ikke-nordiske land (førstegangsinnvandring) etter følgende begrunnelser:
- Familiegjenforening: 36 prosent
- Arbeid: 34 prosent
- Flukt: 19 prosent
- Utdanning: 10 prosent
- Ukjent/andre: 0,7 prosent
Antall førstegangsinnvandrere etter innvandringsgrunn
1990–2018.
Kilde: SSB: 06318: Innvandringer, etter innvandringsgrunn
Sysselsetting
I andre kvartal i 2019 var den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere samlet 5,7 prosent. 4,8 prosent blant menn og 5,7 blant kvinner[2].
I resten av befolkningen var ledigheten på 1,7 blant menn og 1,3 prosent blant kvinner.
Registrerte helt arbeidsledige 15–74 år
Per kvartal, 2001–2019
Kilde: SSB: Tabell 07117: Registrerte helt arbeidsledige 15-74 år*
* NB: Brudd i tidsserien fra fjerde kvartal 2018
Virkemidler og ordninger som er ment å bedre integrering til arbeidsmarked og samfunnet består blant annet av introduksjonsordningen, ulike NAV-ordninger, regulering av rekrutteringspolicyene og fastsetting av kvoter/andeler.
Diskriminering
Forskningen har slitt noe med å tallfeste diskriminering i arbeidslivet rettet mot personer med innvandrerbakgrunn.
En omfattende undersøkelse av rekrutteringspraksis kom likevel fram til at netto diskriminering forekom i 24,3 prosent av tilfellene, målt mot andelen likt kvalifiserte søkere med «norske» navn som ble innkalt til jobbintervju[3].
I offentlig statistikk er det trolig snakk om en betydelig underrapportering, men i løpet av de første ti månedene av 2019 behandlet Likestillings- og diskrimineringsombudet 38 klagesaker[4] som var knyttet til etnisitet.
For flere tall, detaljer og tilgrensende tema, se bakgrunnsartikkelen Innvandring og integrering i arbeidslivet – en innføring.
1 Statistisk Sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre – temaside
2 Statistisk Sentralbyrå: Tabell 07117: Registrerte helt arbeidsledige 15-74 år
3 Arnfinn H. Midtbøen og Jon Rogstad: Diskrimineringens omfang og årsaker
4 Diskrimineringsnemnda: Klagesaker og statistikk
