Drammen er en av de norske byer og kommuner med høyst andel innbyggere med innvandringsbakgrunn. Rundt én av fire har slik bakgrunn.
Fafo-rapporten Mangfoldskommunen Drammen har sett på hvordan kommunen håndterer dette faktum gjennom et bredt spekter av tema: Oppvekst gjennom barnehage og skole, møtet med arbeidsliv og NAV, alderdom – men også hvordan dette mangfoldet preger kommunens egne ansatte.
- Les også: Mellom utjevning og ulikhet
 |
| FORSKERNE Olav Elgvin og Beret Bråten har skrevet Fafo-rapporten Mangfoldskommunen Drammen. |
– Det mest tydelige funnet i undersøkelsen er at ansatte i Drammen kommune ser ut til å trives godt i jobben. Rundt 90 prosent oppgir at de trives svært godt eller ganske godt. Det er ingen dramatiske forskjeller på ansatte med og uten innvandringsbakgrunn, skriver forskerne Beret Bråten og Olav Elgvin i rapporten.
Lavere kvalifikasjoner
Når det gjelder hvorfor det er flere blant dem med innvandringsbakgrunn som oppgir at de trives «ganske godt» framfor «svært godt», ser forskerne flere muligheter.
En del av forklaringen er trolig at flere av de ansatte med innvandringsbakgrunn jobber i helsesektoren hvor de ansatte generelt mener de trives «ganske godt».
 |
| TRIVSEL blant ansatte i Drammen kommune. (klikk for full størrelse) |
Forskjellene mellom etnisk norske og personer med innvandringsbakgrunn er imidlertid også her til stede.
Forskerne tror derfor kvalifikasjoner og arbeidsforhold spiller inn:
– I vår spørreundersøkelse er det langt flere blant dem med innvandringsbakgrunn som ikke har noen utdanning, eller som bare har grunnskole, skriver forskerne, og fortsetter:
– Det er sannsynlig at disse i stor grad får ufaglærte jobber, som innebærer mindre ansvar og lavere lønn, og generelt mer slitsomme arbeidsforhold, påpeker forskerne.
- Les også: Norsk integrering:midt på treet
Én av fem får tyn
 |
| «NEGATIVE kommentarer bakgrunn/religion – fra brukere.» (klikk for full størrelse) |
 |
| «NEGATIVE kommentarer bakgrunn/religion – fra kolleger.» (klikk for full størrelse) |
De samme forskjellene gjelder også opplevelsen av respekt på jobben i kommunen. Ansatte med innvandringsbakgrunn er mer avmålte i svarene enn ansatte uten.
På samme måte oppgir flere at de «noen ganger i året» opplever å få negative kommentarer knyttet til sin bakgrunn fra brukere. I underkant av én av fem har valgt dette svaralternativet.
Noen få prosent oppgir at dette skjer «noen ganger i måneden»
Blant kollegene i kommunen er imidlertid respekten større. Om lag 10 prosent hadde opplevd å få negative kommentarer «noen ganger i året».
Forskerduoen vurderer likevel dette tallet som alvorlig, selv om prosenten er lavere enn for dem som fikk negative kommentarer fra brukere.
– Selv om det skjer sjelden, er det grunn til å tro at negative kommentarer fra kolleger kan oppleves verre og sette seg mer, ettersom en kollega er en person man ser oftere enn brukerne, og som gjerne er viktigere i hverdagen, understreker de.
- Les også: Kampen mot mistrivsel og sykefravær
 |
| LES HELE rapporten gratis på Fafo.no (NB: PDF-format). |
Språk størst problem
Fafo-forskerne har også kartlagt hvordan de ansatte forholder seg til mangfold gjennom arbeidet sitt.
I overhengende grad er det språkproblemer som framstår som en utfordring.
Det store flertallet (nær 60 prosent) svarte «ingen av gruppene». En tredjedel svarte «språk», 11 prosent «kultur», mens «folk med lite økonomiske ressurser» og «folk med nedsatt funksjonsevne» begge ble krysset av av rundt åtte prosent av respondentene i undersøkelsen.
– I både helse- og skolesektoren kommer det tydelig fram at i den grad man mener å ha utfordringer, så handler det om språk, og ikke om kultur, oppsummerer forskerne i rapporten.
