Dårlig helse, høy alder og liten ansiennitet bidrar ofte til at ansatte føler seg låst fast til arbeid de kanskje ikke ønsker, ifølge en undersøkelse i tre nordiske land.
INNELÅST: 29 prosent av undersøkelsens nordmenn anser utsiktene til ny jobb for å være enten små eller svært små. I Sverige og Finland er pessimismen større.
Når man snakker om innlåsing i arbeidssammenheng, viser man til arbeidstakere som har arbeid, men som har liten eller ingen utsikt til å finne seg en like god jobb andre steder.
En undersøkelse og sammenligning av disse gruppene i Norge, Sverige og Finland ble presentert av Fafo-forsker Kristine Nergaard under et Nordmod-seminar 13. november.
– «Innelåsing» er jo en utfordring i et arbeidsmarked med stadig raskere endringer, der arbeidstakerne fort kan befinne seg i en situasjon der jobben er borte. Det er jo også lite oppmuntrende for den enkelte å føle at man har begrensede muligheter til å finne annet arbeid. Problemet er selvsagt størst for dem som ikke er fornøyd med sin nåværende arbeidssituasjon, sa hun innledningsvis.
Trolig grunnet lav arbeidsledighet, anser færre av de undersøkte arbeidstakerne i Norge at utsiktene til ny jobb er enten små eller svært små enn i våre to naboland.
29 prosent av nordmennene mener dette, mot 37 prosent av svenskene og 39 prosent av finnene.
Undersøkelsen viser at gruppen opplever at:
Dette mønsteret er noenlunde likt i alle de tre landene.
Ser man kun på alder, finner man imidlertid at hele 69 prosent av norske «innlåste» mener egen alder vil være et sentralt hinder for å kunne finne ny jobb.
I Finland er det tilsvarende tallet 56 prosent og i Sverige 39 prosent.
- Riktignok er det noen av de yngste som viser til alder som et problem, men det kan ha med manglende yrkeserfaring å gjøre. Men i hovedsak er dette knyttet til å være i midten av 40-årene og oppover, sa Nergaard.
Finske arbeidstakere er på sin side få som oppgir nærhet til arbeid som en barriere, som fordelingen nedenfor viser.
Arbeidsmarkedssituasjon på bostedet (alle/innlåste):
Arbeidsmarkedssituasjon i pendlerdistanse:
Nergaards presentasjon er hentet fra et fremdeles pågående fellesnordisk samarbeidsprosjekt. Bengt Furåker fra Göteborgs Universitet og Antti Saloniemi fra Universitetet i Tampere er de andre bidragsyterne.
Gruppens funn og oppsummering vil bli presentert i en egen vitenskapelig artikkel.