Tariffoppgjøret 2016

Nulloppgjør og «revolusjon» i staten

Sju streiker og strid om lokale forhandlinger og pensjon. Dette var noen av ingrediensene i årets lønnsoppgjør. Hovedoppgjøret for 2016 bød på flere overraskelser. Ikke minst gjaldt det «revolusjonen» i staten, som endte opp med en splittelse av hovedtariffavtalen. Fafo-forsker Åsmund Arup Seip oppsummerer her tariffåret 2016.

<p>STREIK I LAVLØNNSFAG: I hotell- og restaurantbransjen kom partene ikke til enighet, selv med riksmeklerens hjelp. Fellesforbundet krevde rett til lokale forhandlinger, noe arbeidsgiverne motsatte seg. Streiken endte med en forhandlingsløsning etter nærmere én måned</p>

STREIK I LAVLØNNSFAG: I hotell- og restaurantbransjen kom partene ikke til enighet, selv med riksmeklerens hjelp. Fellesforbundet krevde rett til lokale forhandlinger, noe arbeidsgiverne motsatte seg. Streiken endte med en forhandlingsløsning etter nærmere én måned

Åsmund Arup Seip

Fafo-forsker

23. november 2016
Eldre artikkel

Åsmund Arup Seip

Fafo-forsker

23. november 2016

Eldre artikkel

Lønnsoppgjøret 2016 var moderat. Samlet sett ble det ingen reallønnsøkning, og i alle sektorer ble det utvist moderasjon og vilje til å følge rammene fra frontfagsoppgjøret.

Likevel ble høsten fylt med lange streiker. Antallet streiker var ikke større enn vanlig, men at fire av sju streiker varte i nærmere én måned eller lengre, er uvanlig.

Det kan være flere grunner til dette. Moderate uttak i legestreiken og i lokførerstreiken begrenset konsekvensene av streikene. At streikene kom på høsten, og ikke på forsommeren kan også ha økt streikelysten.

Viktigst var det nok likevel at mange av tvistene dreiet seg om prinsipielle spørsmål, ikke om kroner og øre. I slike tilfeller er det ofte ikke mulig å møtes på midten, og vanskelig å finne en løsning som begge parter kan leve godt med i ettertid.