Den norske befolkningen anser at enkelte offentlige tjenester i større grad kan overlates til private enn andre. Like fullt mener et flertall at konkurranseutsetting har flere dårlige enn gode konsekvenser, ifølge en fersk spørreundersøkelse i regi av Fafo.
FLEST NORDMENN er per 2022 generelt kritiske til bruk av konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Spør man hvilke områder som egner seg, blir spennet større – fra at 59 prosent mener renhold egner seg til å sette ut til private, til at 13 prosent mener det samme gjelder for barnevernet. Se hele oversikten i artikkelen.
Som vi omtaler i en egen artikkel, har nordmenns støtte til konkurranseutsetting av offentlige tjenester dalt i løpet av det siste tiåret. I 2012 var 45 prosent av befolkningen positiv til virkemiddelet, mot 34 prosent i 2022.
Spørsmålet må likevel ikke være svart-hvitt. Det er store variasjoner i hvilke tjenester befolkningen mener kan eller bør konkurranseutsettes, og hvilke gevinster og ulemper folk mener virkemiddelet fører med seg.
Fafoforsker Sissel C. Trygstad |
Det kommer fram i en fersk spørreundersøkelse i den norske befolkningen, først presentert av Fafos forskningsleder Sissel C. Trygstad under en Fafo-frokost om tematikken, 9. november (se video nederst).
Mens rundt halvparten av befolkningen i 2022 mener at kollektivtransport, renhold og renovasjon egner seg for konkurranseutsetting, mener rundt en åttendel at det samme gjelder barnevern eller grunnskoler.
For hjemmetjenester, sykehjem og barnehager – høyprofilerte områder for konkurranseutsetting – er andelen positive på rundt en tredjedel.
I all hovedsak er motstanden sterkere i 2022 målt mot de likelydende undersøkelsene i 2012 og 2018.
Kilde: Sissel C. Trygstad/Fafo/Respons Analyse
Forskerne har også undersøkt hva nordmenn tenker om konsekvenser av konkurranseutsetting innen to sektorer – pleie og omsorg og barnevern.
Her er det størst enighet om at det vil innebære økte forskjeller for brukerne. Samtidig mener 60 prosent at det vil gi større valgmuligheter for brukerne innen pleie og omsorg.
Rundt halvparten mener de ansatte blir skadelidende.
Også når det gjelder gevinster for kvalitet og økonomi, er det variert entusiasme å finne.
– Det er flere som er uenige i at konkurranseutsetting vil bedre tjenestene eller være billigere for samfunnet enn som er enige, poengterte Trygstad under presentasjonen av tallene.
Video: Seminar: Hvem skal levere velferdstjenestene?
|
Konkurranseutsetting av offentlige tjenester innebærer at det offentlige (staten, fylkeskommuner eller kommuner) oppretter et anbud der private virksomheter kan tilby seg å utføre tjenestene. Dette kan være for blant annet renhold av offentlige bygg, renovasjon, sykehjem, hjemmetjenester eller barnehager.
Diskusjonen om «velferd på anbud» er en av gjengangerne i den partipolitiske debatten. Partienes standpunkt følger i stor grad den tradisjonelle aksen fra venstre til høyre – fra å ønske få eller ingen private innslag, til å ønske en større andel.
Det har vært flere høyprofilerte saker som har satt dette på spissen, blant annet søppelhåndteringa i Oslo, Adecco-sykehjem og private barnehager.
Ofte brukte argumenter for eller mot:
Tilhengerne
Motstanderne