Skip to main content

– Data-turnus legger nytt press på ansatte

Automatiserte vaktlister kan bryte med kulturen for medbestemmelse og bidra til at ansatte må arbeide tettere opp mot arbeidsmiljølovens yttergrenser, advarer Fafo-forsker.

PROGRAMMERT JOBBING: Dataprogrammer for legging av ansattes turnuser kan sikre arbeidsgiveren mot lovbrudd. Innføringen av systemet kan samtidig tappe de ansatte for valgfrihet og innflytelse.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 13. januar 2014
  • Eldre artikkel

13. januar 2014

Eldre artikkel

Særlig i offentlig sektor har man hatt en tradisjon for at arbeidstakerne selv satte opp vaktlistene.

Innføring av dataverktøy har imidlertid skapt en ny hverdag, forteller Fafo-forsker Åsmund Arup Seip.

Han oppdaget problemstillingen under arbeidet med rapporten Arbeidstid og fleksibilitet som ble lansert i desember.

– Data-verktøyet kan gi arbeidsgiverne langt mer innflytelse over planleggingen av arbeidstiden. Kontrasten vil trolig merkes best på arbeidsplasser hvor ansatte tidligere har hatt stort ansvar for å sette opp turnusen, sier Fafo-forskeren.

Til lovens yttergrenser

Slike dataprogrammer er til stor hjelp for arbeidslederne når arbeidstidenes puslespill skal settes sammen.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip
FAFO-FORSKER Åsmund Arup Seip har sammen med tre kolleger skrevet rapporten Arbeidstid og fleksibilitet.  

En annen fordel er at systemet automatisk kan sikre at alle lover og avtaler overholdes. Blant annet kan programmene sikre at vaktlistene ikke bryter bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Dette kan være grensene for arbeidstid per dag, per uke, hviletid, overtid og lignende.

– Programmene er gode verktøy for å holde seg innenfor loven. Samtidig virker det som at de bidrar til at planleggingen av arbeidstidene tøyes helt til yttergrensene av hva loven tillater, bemerker Arup Seip.

Han tror arbeidsgiverne i slike tilfeller må ta en avveining mellom hensynene til økonomi og de ansattes medbestemmelse.

– Ved å ta hensyn til arbeidstakernes egne ønsker kan det være at man får en dyrere turnus. Men i så fall får man en turnus ansatte har vært med og legge, som ligger tett opp mot det de ønsker, sier han.

Flytter konflikten?

Denne forskyvningen av makt og kontroll over arbeidstiden tror Arup Seip kan bidra til at arbeidstakerne og fagforeningene søker andre muligheter til å kunne ha en viss kontroll på utformingen av vaktlistene.

– Det at arbeidstakerne får mindre innflytelse over selve leggingen av turnusen enn før, gjør muligens at diskusjonen om godkjenning av turnusen blir viktigere, sier han.

Flere artikler basert på samme Fafo-rapport:


Rapporten

Åsmund Arup Seip, Rolf K. Andersen, Kristine Nergaard og Heidi Nicolaisen:

Arbeidstid og fleksibilitet
Omfang og praksis ved inngåelse av lokale arbeidstidsavtaler

(Fafo-rapport 2013:46)

Oppdragsgiver: Arbeidsdepartementet